{"id":9919,"date":"2013-01-27T18:51:37","date_gmt":"2013-01-27T16:51:37","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=9919"},"modified":"2013-01-27T18:51:37","modified_gmt":"2013-01-27T16:51:37","slug":"roboten-er-los","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2013\/01\/27\/roboten-er-los\/","title":{"rendered":""Roboten er l\u00f8s": et glimt av smartfonsamfunnet fra 1982"},"content":{"rendered":"

Jeg har gleden av \u00e5 lese min fars bok Roboten er l\u00f8s<\/em>\u00a0for ni\u00e5ringen i disse dager. For eventuelle uinnvidde er dette en science fiction-bok for barn og \u00a0unge, utgitt i 1982. Hovedpersonene er den lille jenta Sam og tjenerroboten Matilda, som viser seg \u00e5 ikke fungere helt<\/em>\u00a0som hun skal. Boka er utvilsomt den av min fars b\u00f8ker som er blitt lest og elsket av flest barn, og med god grunn. Uhildet som jeg er \ud83d\ude42 kan jeg konstatere at den fremdeles holder m\u00e5l, mer enn 30 \u00e5r etter at den ble utgitt f\u00f8rste gang.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Selv om Tor \u00c5ge Bringsv\u00e6rd har rett i at science fiction-b\u00f8ker mer handler om sin samtid enn om fremtiden, er det interessant \u00e5 se hvor godt eller d\u00e5rlig forfattere treffer n\u00e5r de titter i krystallkulen. Ta Jon Bings serie om stjerneskipet Alexandria, som ble utgitt omtrent samtidig med b\u00f8kene om Matilda og som ogs\u00e5 hadde en skare med begeistrede tilhengere (undertegnede blant dem).Der er det sentrale premisset at fysiske b\u00f8ker fraktes fra planet til planet, noe som virker h\u00e5pl\u00f8st utdatert i en tid da millioner av lesere overf\u00f8rer eb\u00f8ker tr\u00e5dl\u00f8st hver eneste dag. <\/span><\/p>\n

Det er ogs\u00e5 i en av Alexandria-b\u00f8kene at Bing fam\u00f8st skriver at ingen kommer til \u00e5 lese b\u00f8ker p\u00e5 en datamaskin sittende under et tre (er det mulig at designeren av <\/span>Kindle-ikonet<\/a>\u00a0har lest Bing?)\u00a0<\/span>I <\/span>Roboten er l\u00f8s<\/em>\u00a0finner man mange lignende eksempler, selvsagt. Som ideen om at vi skulle bli oppvartet av tjenerroboter (det n\u00e6rmeste vi kommer konseptet idag er st\u00f8vsugerroboter, som egner seg best som <\/span>transportmiddel for katter<\/a>), videotelefoni istedenfor mobiltelefoni og\u00a0det programmerbare autokj\u00f8kkenet (selv om v\u00e5r avhengighet av Fjordland og Toro utvilsomt avspeiler et lignende\u00a0<\/span>forhold<\/em> til mat).<\/span><\/p>\n

Men boka inneholder ogs\u00e5 en forutsigelse som gj\u00f8r at teksten for en voksen leser kan oppleves som relevant den dag idag. Det virkelige temaet i boka er ikke nemlig kortsluttende roboter, men forholdet mellom barn og foreldre. Sams mor og far er s\u00e5 oppslukt av den store videoveggen (VV, som vi for\u00f8vrig kommer til \u00e5 f\u00e5 om noen \u00e5r om flatskjermene fortsetter \u00e5 vokse i dagens takt) at de ikke har tid til \u00e5 v\u00e6re sammen med, enn si prate ordentlig med henne. I Roboten er l\u00f8s <\/em>har\u00a0teknologien frar\u00f8vet barna foreldrenes oppmerksomhet, isteden blir ungene overlatt til roboter.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Ingen begivenhet er for stor til \u00e5 bli oppslukt av smartfonen<\/em><\/p>\n

Spol frem til 2013 og den p\u00e5g\u00e5ende debatten om “smarttelefonforeldre<\/a>“, voksne som er s\u00e5 oppslukt av de sm\u00e5 skjermene v\u00e5re at vi til tider ikke enser hva ungene v\u00e5re snakker om eller driver med. Som, i likhet med Sams foreldre, har allverdens gode argumenter for at det b\u00f8r v\u00e6re slik<\/a>\u00a0(blant annet fordi unger i grunnen er kjedeligere enn dingsene v\u00e5re<\/a>). Og som gjerne kommer til at den enkleste l\u00f8sningen p\u00e5 problemet (i den grad det anses for \u00e5 v\u00e6re et problem) er \u00e5 gi ungene tilgang til den samme teknologien<\/a> s\u00e5 tidlig som mulig.<\/p>\n

Selv om teknologien er annerledes er problemstillingen stort sett den samme som i Roboten er l\u00f8s<\/em>, hvilket er friskt med tanke p\u00e5 at debatten p\u00e5 den tiden boka ble skrevet handlet mest om massemedienes mulige negative innflytelse p\u00e5 barn og ungdom (den gang ble Pr\u00f8ysen\/Olrogs herlige “Tango for TV<\/a>” stadig spilt p\u00e5 radio). At teknologien kunne komme til \u00e5 forrykke forholdet mellom barn og voksne p\u00e5 mer komplekst vis, se det var det langt mindre bevissthet om.<\/p>\n

Min far har aldri h\u00f8rt til pekefingerbrigaden i norsk barnelitteratur, men i dette tilfellet merkes engasjementet og den moralske harmen bak de mange humoristiske scenene. Talsmannen for forfatterens budskap blir bestefar som lever et enkelt liv i skogen, og som gir klart uttrykk for sin misbilligelse over at Sam foretrekker samv\u00e6ret med en defekt robot fremfor sine dysfunksjonelle foreldre. N\u00e5r det er sagt, presenterer romanen ingen enkle svar p\u00e5 problemet. Bortsett fra \u00e5 reparere Matilda, skjer det ingen dramatiske endringer i familiem\u00f8nsteret.<\/p>\n

Man innser at mor og far kommer til \u00e5 fortsette \u00e5 sitte klistret til VVen, som de virkelige taperne i denne beretningen. Det er jo de som g\u00e5r glipp av tid med datteren de aldri f\u00e5r igjen, av opplevelsen av virkelig liv utenfor skjermen. Det som blir et godt litter\u00e6rt grep (ikke minst fordi bereder grunnen for oppf\u00f8lgere) er imidlertid ikke godt nok for meg. Jeg vil ikke ha det slik. Jeg har ikke villet ha det slik en god stund n\u00e5, og derfor har jeg satt inn noen enkle tiltak i familien som s\u00e5 langt har vist seg \u00e5 v\u00e6re ganske effektive.<\/p>\n

F\u00f8r det f\u00f8rste har jeg kommet til erkjennelsen av at det meste av tiden jeg bruker p\u00e5 IT utenfor arbeidstiden, har minimal nytteverdi. Bevares, vi opplever\u00a0<\/em>det som om sosiale medier er uunnv\u00e6rlige for \u00e5 holde kontakt med dem vi bryr oss om, og fors\u00f8ker man \u00e5 antyde noe annet til storforbrukere av f.eks. Facebook kan reaksjonen bli regelrett hissig (opplevde det senest ig\u00e5r). Men alts\u00e5: Sosiale medier, spilling og dilling rundt p\u00e5 nettet er i all hovedsak for moros skyld, tidtr\u00f8yte om man vil.<\/p>\n

Litt malapropos har jeg f\u00e5tt \u00f8konomisk bekreftelse p\u00e5 dette de siste par \u00e5rene. Jeg logget meg av Facebook for godt i januar 2011, og ble fortalt at dette komme til \u00e5 ramme meg hardt da kommunikasjon er mitt yrke og Facebook er den viktigste kommunikasjonskanalen der ute. Isteden opplevde jeg at inntektene \u00f8kte kraftig i 2011 og 2012. At dette korellerer er jeg ikke i tvil om. I skapende frilanseryrker er det ofte en direkte sammenheng mellom konsentrert arbeid og inntekt, og Facebook var en tidstyv og rutineforstyrrer uten sidestykke.<\/p>\n

Jeg har ogs\u00e5 gitt v\u00e5r s\u00f8nn klar beskjed om at han m\u00e5 si fra n\u00e5r vi voksne blir for oppslukte av smartfon og brett. Det tok ham ikke lang tid \u00e5 l\u00e6re seg forskjellen p\u00e5 at mor og far gj\u00f8r noe viktig eller jobbrelatert, og n\u00e5r vi bare ser filmtrailere eller spiller. At vi tar hans innvendinger p\u00e5 alvor gir oss ogs\u00e5 en anelse st\u00f8rre autoritet n\u00e5r vi m\u00e5 be ni\u00e5ringen om \u00e5 rive seg l\u00f8s fra spill p\u00e5 brett og PC, noe vi selvsagt stadig m\u00e5 gj\u00f8re.<\/p>\n

Jeg skal ikke p\u00e5st\u00e5 at jeg har funnet det beste svaret p\u00e5 utfordringene for familielivet i nettalderen. Men det gj\u00f8r godt \u00e5 vite at jeg bevisst prioriterer slik at jeg ikke tilbringer for mye av min\u00a0s\u00f8nns barndom i selskap med virtuelle bekjentskaper som i grunnen ikke betyr noe for meg. Eller som Sams bestefar sa det i Roboten er l\u00f8s<\/em>:\u00a0<\/span><\/p>\n

“Blir du avhengig av maskinene, er det ikke lenger du som bestemmer over ditt liv.”<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Jeg har gleden av \u00e5 lese min fars bok Roboten er l\u00f8s\u00a0for ni\u00e5ringen i disse dager. For eventuelle uinnvidde er dette en science fiction-bok for barn og \u00a0unge, utgitt i 1982. Hovedpersonene er den lille jenta Sam og tjenerroboten Matilda,… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[95,5,8,144,27],"tags":[],"class_list":["post-9919","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-bker","category-fremtiden","category-kultur","category-nerdepappa","category-personlig"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9919","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=9919"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9919\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=9919"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=9919"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=9919"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}