{"id":22,"date":"2018-01-09T10:51:14","date_gmt":"2018-01-09T10:51:14","guid":{"rendered":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/?page_id=22"},"modified":"2018-03-22T15:02:17","modified_gmt":"2018-03-22T14:02:17","slug":"aktorene","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/aktorene\/","title":{"rendered":"Hvilke organisasjoner planlegger Mars-ferder?"},"content":{"rendered":"

I kappl\u00f8pet mot Mars st\u00e5r statlige romorganisasjoner som NASA, Roscosmos og CNSA delvis mot private akt\u00f8rer som SpaceX og Blue Origin.<\/strong><\/p>\n

<\/p>\n

\"\"NASA<\/h2>\n

er en statlig og uavhengig organisasjon med ansvar for \u00e5 drifte USAs sivile romprogram, samt \u00e5 drive forskning innen luftfart og romfart. NASA st\u00e5r bak utviklingen av alle bemannede romprosjekter i USA fra 1958 og frem til idag. NASA har mer enn 17 000 ansatte, og ligger an til \u00e5 motta 19,1 milliarder dollar fra Kongressen i 2018. For \u00f8yeblikket er NASAs viktigste bemannede prosjekter den internasjonale romstasjonen ISS, b\u00e6reraketten SLS og Commercial Crew Program der bl.a. SpaceX mottar midler for \u00e5 utvikle en et nytt bemannet romfart\u00f8y.<\/p>\n

Sv\u00e6rt mye av det vi vet om Mars idag stammer fra romsonder utviklet og skutt opp av NASA, fra Mariner 4 i 1965 og frem til Curiosity idag. Gjennom tidene har NASA ogs\u00e5 lagt frem flere planer for \u00e5 sende mennesker til Mars, men ingen av dem er kommet lengre enn til konseptstadiet. Et typisk eksempel er president George H. W. Bush’ «Space Exploration Initiative» fra 1989, som la opp til \u00e5 sende mennesker tilbake til M\u00e5nen innen ti \u00e5r og deretter dra til Mars. Prosjektet var kostnadsberegnet til 500 milliarder dollar, noe som drepte det i Kongressen.<\/p>\n

Tross dette vil NASA v\u00e6re avgj\u00f8rende viktig for bemannede ferder til Mars i fremtiden. De private akt\u00f8rene som n\u00e5 har dukket opp er avhengige av NASA-kontrakter for \u00e5 finansiere utviklingen av Mars-rakettene sine, og vil sannsynligvis ogs\u00e5 trenge NASA-midler for \u00e5 dekke utgiftene til eventuelle ferder.<\/p>\n

\"\"<\/strong><\/p>\n

<\/h2>\n

SpaceX<\/h2>\n

(forkortelse for Space Exploration Technologies) er et privat romselskap med base i California. Selskapet ble stiftet i 2002 av IT-gr\u00fcnderen Elon Musk, og har to hovedm\u00e5lsetninger: \u00c5 redusere kostnadene ved oppskytning til rommet drastisk, og \u00e5 kolonisere Mars. For n\u00e5 n\u00e5 disse m\u00e5lene har selskapet utviklet rakettfamilien Falcon og romkapselen Dragon, som per idag genererer inntekter for selskapet ved \u00e5 frakte forsyninger til ISS.<\/p>\n

SpaceX har rundt 7000 ansatte som st\u00e5r for utvikling, produksjon og drift av rakettene, og har utviklet det f\u00f8rste systemet for gjenbruk av et trinn fra en konvensjonell rakett. I skrivende stund er Falcon 9-raketten den mest brukte sivile b\u00e6reraketten i verden, og i n\u00e6r fremtid vil Falcon Heavy bli den kraftigste b\u00e6reraketten siden Saturn V.<\/p>\n

Det er ingen tvil om at kolonisering av Mars n\u00e5 har f\u00f8rsteprioritet for SpaceX og Elon Musk. I 2017 erkl\u00e6rte Musk at den kommersielt l\u00f8nnsomme Falcon 9-raketten ville bli faset ut til fordel for en langt st\u00f8rre rakett basert p\u00e5 upr\u00f8vd teknologi, BFR. Denne raketten er overdimensjonert for det lukrative satellittmarkedet, men vil egne seg godt for transport av st\u00f8rre grupper med mennesker til Mars. SpaceX har en ambisi\u00f8s fremdriftsplan, i 2018 er fremdeles m\u00e5let \u00e5 lande en (ubemannet) BFR-rakett p\u00e5 Mars i 2022.<\/p>\n

Les mer om Spacex her<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/strong>Blue Origin<\/h2>\n

er et privat romselskap med base i delstaten Washington. Selskapet ble stiftet i 2000 av IT-gr\u00fcnderen Jeff Bezos og har utviklet raketten New Shepard, som er den andre i historien som er istand til \u00e5 lande et f\u00f8rstetrinn for \u00e5 kunne gjenbruke det. Selskapet har 1000 ansatte og g\u00e5r langsommere frem enn SpaceX. Det har for eksempel enn\u00e5 ikke bygd en rakett som kan n\u00e5 opp i lav jordbane.<\/p>\n

Blue Origin har f\u00e5tt st\u00f8tte fra NASA til utvikling av nye bemannede romfartskonsepter. Men det meste av kostnadene til \u00e5 lage selskapets\u00a0flaggskip, kalt New Glenn, vil b\u00e6res av Jeff Bezos selv. Per idag ser det ut til at Blue Origin planlegger \u00e5 tjene penger p\u00e5 satellittoppskytning, romturisme og salg av egenutviklede rakettmotorer i det neste ti\u00e5ret. Bezos har ogs\u00e5 gitt uttrykk for at det kan bli aktuelt \u00e5 utvikle en st\u00f8rre b\u00e6rerakett, kalt New Armstrong, for \u00e5 sende mennesker til M\u00e5nen og Mars.<\/p>\n

\"\"<\/strong><\/h2>\n

<\/h2>\n

Kina<\/h2>\n

har sitt eget bemannede romprogram, og h\u00f8sten 2017 la kinesiske romfartsmyndigheter fram planer for utforskning av Mars med romsonder. I 2020 skal Kinas romfartsmyndigheter, CNSA, fors\u00f8ke \u00e5 landsette en rover eller robotbil p\u00e5 overflaten til Mars. Dette er en teknologisk bragd bare USA har hatt kapasitet til frem til n\u00e5. Kinesiske romforskere snakker ogs\u00e5 om mulige bemannede ferder i fremtiden, og driver forskning p\u00e5 simulerte Mars-baser og annen st\u00f8tteteknologi for mennesker.<\/p>\n

Selv om Kina \u00e5penbart m\u00e5 ha interesse av at USA ikke blir for dominerende i rommet, har landet et stort problem i amerikanernes teknologiske forsprang. I skrivende stund finnes det ikke noe motstykke til SpaceX’ og Blue Origins system for gjenbruk av raketter, og landets kraftigste b\u00e6rerakett (Long March 5) vil n\u00e5r den er i operativ drift «bare» kunne l\u00f8fte 25 tonn til lav jordbane. Det er altfor lite til \u00e5 kunne gjennomf\u00f8re st\u00f8rre prosjekter p\u00e5 Mars.<\/p>\n

N\u00e5r det er sagt er en kraftig b\u00e6rerakett p\u00e5 niv\u00e5 med SLS eller BFR under utvikling. Motorer og andre komponenter til Long March 9 skal testes fra 2018 og utover, og testferder med komplett raketter er planlagt f\u00f8r midten av neste ti\u00e5r. Det er rimelig \u00e5 anta at fremdriften i dette prosjektet vil avhenge sterkt av om amerikanerne lykkes med et av sine Mars-prosjekter.<\/p>\n

\"\"<\/strong><\/h2>\n

<\/h2>\n

Russland\u00a0<\/strong><\/h2>\n

har en unik plass i romhistorien, takket v\u00e6re de store gjennombruddene landet sto for p\u00e5 1950- og 60-tallet. Landet har ogs\u00e5 en solid kunnskapsbase fra sovjettiden \u00e5 trekke p\u00e5: Den eneste b\u00e6reraketten som kunne m\u00e5le seg med amerikanernes Saturn V var sovjeternes Energia-system, som hadde kapasitet til \u00e5 l\u00f8fte 100 tonn til lav jordbane og sende 20 tonn til Mars.<\/p>\n

Russland er fortsatt er en viktig rommakt, det er for eksempel bare Roscosmos som i skrivende stund kan sende mennesker opp i rommet regelmessig og p\u00e5 bestilling. Men samtidig er det ogs\u00e5 \u00e5penbart at romprogrammet stort sett flyter p\u00e5 gammel storhet. Mye av teknologien som brukes er utdatert, og rombransjen preges av de samme problemene som rammer Russland for\u00f8vrig: En skj\u00f8r \u00f8konomi som n\u00e5 er p\u00e5 st\u00f8rrelse med Spanias, liten innovasjonstakt og stor usikkerhet for fremtiden.<\/p>\n

Det hindrer ikke russerne i \u00e5 lage planer, og i 2014 ble en b\u00e6rerakett med 70 til 80 tonns l\u00f8ftekapasitet lagt inn i rombyr\u00e5et Roscosmos’ langtidsprogram. Hvor langt man er kommet i utviklingen av denne raketten vites ikke, det eneste som er sikkert er at russerne kommer til \u00e5 slite enda mer enn kineserne med \u00e5 ta igjen USAs teknologiske forsprang.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I kappl\u00f8pet mot Mars st\u00e5r statlige romorganisasjoner som NASA, Roscosmos og CNSA delvis mot private akt\u00f8rer som SpaceX og Blue Origin.<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"class_list":["post-22","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/22","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=22"}],"version-history":[{"count":10,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/22\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1924,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/22\/revisions\/1924"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=22"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}