{"id":25,"date":"2018-01-09T10:52:04","date_gmt":"2018-01-09T10:52:04","guid":{"rendered":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/?page_id=25"},"modified":"2018-03-02T23:23:03","modified_gmt":"2018-03-02T22:23:03","slug":"rakettene","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/rakettene\/","title":{"rendered":"Hvilke raketter kan sende mennesker til Mars?"},"content":{"rendered":"

For \u00f8yeblikket finnes det ingen b\u00e6reraketter med kapasitet til \u00e5 sende mennesker til Mars. Den amerikanske m\u00e5neraketten Saturn V kunne<\/em> ha gjort det, men den ble pensjonert i 1973.<\/p>\n

Prosjektene nedenfor er under utvikling, og det er meget mulig at ett eller flere av dem ikke blir til virkelighet.<\/p>\n

Space Launch System (SLS)<\/h2>\n

Dette er NASAs hovedsatsing i \u00e5rene fremover, og prosjektet\u00a0 har allerede f\u00e5tt milliarder av dollar i offentlige midler. SLS ser ut som en krysning mellom en Saturn V og deler av romfergen, det er fordi den baserer seg p\u00e5 erfaringene med disse NASA-arbeidshestene. De f\u00f8rste oppskytningene med SLS skal faktisk benytte seg av rakettmotorer og hjelperaketter fra romfergetiden. Den s\u00e5kalte Block 1-konfigurasjonen er planlagt \u00e5 testes i l\u00f8pet av 2019, og er en ubemannet versjon med en l\u00f8ftekapasitet til lav jordbane p\u00e5 rundt 70 tonn.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Deretter skal SLS utstyres med romkapselen Orion, som n\u00e5r den blir ferdig er ment \u00e5 frakte opptil seks astronauter til lav jordbane. Orion bygges ogs\u00e5 med tanke p\u00e5 gjennomf\u00f8re interplanetariske ferder, f\u00f8rst til M\u00e5nen og deretter eventuelt til Mars. SLS har en modul\u00e6r konstruksjon som gj\u00f8r det mulig \u00e5 \u00f8ke l\u00f8ftekapasiteten til 130 tonn (versjonen lengst til h\u00f8yre under), noe som er n\u00f8dvendig om man skal sende boliger, kjemiske fabrikker o.l. til Mars.<\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Per idag finnes det ingen konkrete planer for \u00e5 bruke SLS til \u00e5 sende astronauter til Mars. I den grad NASA har tallfestet et Mars-prosjekt, snakkes det uforpliktende om 2030-tallet eller senere. I f\u00f8rste omgang er NASA fokusert p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass Deep Space Gateway-romstasjonen, som skal g\u00e5 i bane rundt M\u00e5nen. Den vil kreve det meste av NASAs bemannede kapasitet det kommende ti\u00e5ret og antagelig en god stund etter det.<\/p>\n

Falcon Heavy<\/h2>\n

Denne raketten utvikles av det kommersielle selskapet SpaceX, som eies av Elon Musk (kjent for de fleste som mannen bak Tesla-bilen). I motsetning til SLS har amerikanske myndigheter ikke finansiert utviklingen av Falcon Heavy (FH) direkte. SpaceX har isteden valgt \u00e5 basere Falcon Heavy p\u00e5 b\u00e6reraketten Falcon 9, b\u00e5de teknologisk og \u00f8konomisk.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Det har tatt tid \u00e5 utvikle Falcon Heavy, men tross forsinkelsene er den st\u00f8rste forskjellen p\u00e5 denne raketten og konkurrentene at den finnes n\u00e5. I 2018 ble den testet for f\u00f8rste gang, og\u00a0 vil kunne levere over 63 tonn til lav jordbane eller 16 tonn til Mars. En rekke akt\u00f8rer har allerede undertegnet kontrakt om \u00e5 skyte opp satellitter med Falcon Heavy.<\/p>\n

Les mer om Falcon Heavy<\/a><\/p>\n

BFR (Big Falcon Rocket)<\/h2>\n

BFR ble annonsert av Elon Musk i september 2017, og er tenkt \u00e5 v\u00e6re et privatfinansiert prosjekt for \u00e5 bygge den f\u00f8rste helt gjenbrukbare b\u00e6reraketten i stor skala. Hittil har SpaceX resirkulert f\u00f8rstetrinn, her skal ogs\u00e5 andretrinnet kunne vende tilbake til Jorda og lande vertikalt. Temperatur og belastning p\u00e5 andretrinnet blir mye st\u00f8rre enn p\u00e5 f\u00f8rstetrinnet, og SpaceX m\u00e5 bl.a. utvikle et gjenbrukbart varmeskjold som er langt bedre enn det romfergen hadde.<\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

SpaceX har tilbudt seg \u00e5 sende mennesker til M\u00e5nen med BFR<\/em><\/p>\n

For Elon Musk er BFR raketten som skal kolonisere Mars, og han er fast bestemt p\u00e5 \u00e5 bygge den. Utviklingen av rakettmotorene som skal drive beistet er godt igang, og utstyr for produksjon av brennstofftanker i karbonfiber er bestilt. Selskapet har en ekstremt ambisi\u00f8s tidslinje: Allerede i 2022 skal den f\u00f8rste ubemannete BFR-raketten fly til Mars. Noen \u00e5r senere skal de f\u00f8rste astronautene f\u00f8lge etter. Selv om tidsperspektivet er urealistisk kort, er SpaceX den eneste akt\u00f8ren per idag som har satt Mars som et klart og konkret m\u00e5l.<\/p>\n

Les mer om BFR<\/a><\/p>\n

New Glenn<\/h2>\n

Denne raketten er langt mindre kjent for folk flest, selv om den i likhet med BFR og FH utvikles av en verdenskjent gr\u00fcnder-milliard\u00e6r. Blue Origin er romselskapet til Jeff Bezos, som grunnla netthandelen Amazon. I likhet med SpaceX er Blue Origin privateid, men til forskjell fra Musks selskap har Bezos ikke s\u00f8kt noen NASA-kontrakter. Han har bygd den andre raketten i historien som kan lande vertikalt etter \u00e5 ha v\u00e6rt i rommet, New Shepard, helt av egen lomme.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Som Falcon 9 kan New Shepard lande vertikalt og brukes p\u00e5 ny.\u00a0<\/em><\/p>\n

New Shepard er ikke bygd for \u00e5 g\u00e5 i bane rundt Jorda, det er det meningen at oppf\u00f8lgeren New Glenn skal gj\u00f8re. Den er under utvikling i skrivende stund, og i likhet med Falcon 9 vil New Glenns f\u00f8rstetrinn v\u00e6re gjenbrukbart. New Glenn er betydelig st\u00f8rre enn Falcon 9, med en l\u00f8ftekapasitet til lav jordbane p\u00e5 rundt 43 tonn. Med en slik kapasitet er den godt posisjonert vil \u00e5 utforde SpaceX og Falcon Heavy, men vil den kunne ta oss til Mars?<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Blue Origin har allerede kunder til sin New Glenn-rakett<\/em><\/p>\n

I prinsippet kan New Glenn ogs\u00e5 brukes til dette. I praksis mener Jeff Bezos at interplanetariske ferder vil kreve en rakett med l\u00f8ftekapasitet tilsvarende Saturn V, alts\u00e5 rundt tre ganger New Glenns. Raketten har f\u00e5tt navnet New Armstrong\u00a0 (den som kjenner sin romhistorie skj\u00f8nner hvor navnene kommer fra) og er fremdeles bare p\u00e5 konseptstadiet.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Rakettene i denne artikkelen sammenlignet med romfergen og Saturn V. Fra venstre mot h\u00f8yre: Romfergen, Falcon 9 crew, Falcon 9 cargo, Falcon Heavy, New Glenn totrinns, New Glenn tretrinns, Saturn V, SLS sen versjon, BFR, ITS (tidlig versjon av BFR)<\/em><\/p>\n

Kilder<\/h2>\n

NASAs SLS-side<\/a>
\nWikipedia-siden om SLS<\/a>
\nSpaceX’ Falcon Heavy-side<\/a>
\nWikipedia om Falcon Heavy<\/a>
\nSpaceX BFR og Mars-side<\/a>
\nWikipedia om BFR<\/a>
\nBlue Origins New Glenn-side<\/a>
\nWikipedia om New Glenn<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

For \u00f8yeblikket finnes det ingen b\u00e6reraketter med kapasitet til \u00e5 sende mennesker til Mars. Den amerikanske m\u00e5neraketten Saturn V kunne ha gjort det, men den ble pensjonert i 1973. Prosjektene nedenfor er under utvikling, og det er meget mulig at … <\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"class_list":["post-25","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/25","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=25"}],"version-history":[{"count":10,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/25\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1695,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/25\/revisions\/1695"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=25"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}