{"id":31,"date":"2018-01-09T11:05:33","date_gmt":"2018-01-09T11:05:33","guid":{"rendered":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/?page_id=31"},"modified":"2018-02-11T13:53:15","modified_gmt":"2018-02-11T12:53:15","slug":"hvorfor-mars","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/hvorfor-mars\/","title":{"rendered":"Derfor egner Mars seg for kolonisering"},"content":{"rendered":"

Skal vi f\u00f8rst grunnlegge en koloni p\u00e5 en fremmed planet, b\u00f8r den ligne Jorda mest mulig.<\/p>\n

Mennesket har utviklet seg p\u00e5 en stein- og metallklode med sterk tyngdekraft og en atmosf\u00e6re, og vi er avhengige av ressursene som finnes p\u00e5 en slik planet.<\/p>\n

Det betyr ikke at det er umulig \u00e5 kolonisere asteroider eller ism\u00e5ner rundt de store gasskjempene i det ytre solsystemet, bare at det blir mye vanskeligere og dyrere.<\/p>\n

Temperaturen<\/h2>\n

I v\u00e5rt Solsystem finnes det fire stein- og metallplaneter: Merkur, Venus, Jorda og Mars. Merkur har ingen atmosf\u00e6re og ligger s\u00e5 n\u00e6r Sola at dagtemperaturen kommer opp i 427 \u00b0C, som er altfor h\u00f8yt til at det vil v\u00e6re praktisk for en koloni \u00e5 h\u00e5ndtere den. Venus er like stor som Jorda og har dermed samme tyngdekraft, men en ekstrem drivhuseffekt i atmosf\u00e6ren gir en gjennomstemperatur p\u00e5 462 \u00b0C. De eneste romsondene som har landet p\u00e5 Venus, var Venera 13 og 14 fra Sovjetunionen, de br\u00f8t begge sammen p\u00e5 under to timer.<\/p>\n

Mars ligger lenger unna Sola enn Jorda og holder et snitt p\u00e5 -55 \u00b0C. Det h\u00f8res kaldt ut mot Jord-snittet p\u00e5 16 \u00b0C, men det er seks grader kaldere enn vintersnittet p\u00e5 Antarktisplat\u00e5et, som vi vet at mennesker kan h\u00e5ndtere (bare sp\u00f8r forskerne p\u00e5 Scott-Amundsen-basen).<\/p>\n

Dessuten har vi n\u00e5 erfaring med en lang rekke romsonder og robotbiler som har overlevd forholdene p\u00e5 Mars i \u00e5revis; roveren Opportunity har i skrivende stund levert data til Jorda i 14 \u00e5r. Det viser at vi kan bygge teknologi som t\u00e5ler de r\u00f8ffe forholdene.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Atmosf\u00e6ren<\/h2>\n

Med et trykk p\u00e5 en hundredel av det vi har p\u00e5 bakkeniv\u00e5 p\u00e5 Jorda er atmosf\u00e6ren p\u00e5 Mars sv\u00e6rt tynn. Hadde den v\u00e6rt tykkere ville den uansett ha v\u00e6rt umulig \u00e5 puste inn, fordi den hovedsaklig best\u00e5r av karbondioksid.\u00a0Men dette er likevel nok til \u00e5 gi Mars noen fortrinn fremfor M\u00e5nen, som ofte nevnes som et alternativt koloniseringsm\u00e5l. Atmosf\u00e6ren kan brukes til \u00e5 bremse romskip under landing, noe som sparer brennstoff. Det er ogs\u00e5 langt enklere \u00e5 bruke atmosf\u00e6ren som utgangspunkt for \u00e5 produsere brennstoff og oksygen enn hente r\u00e5stoffet i bakken, slik man m\u00e5 p\u00e5 M\u00e5nen.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Skyer p\u00e5 Mars, fanget av marsbilen Curiosity i 2006<\/em><\/p>\n

Tyngdekraften<\/h2>\n

Tyngdekraften p\u00e5 Mars er omlag en tredel av Jordas, sammenlignet med en sjettedel p\u00e5 M\u00e5nen. Det vil gj\u00f8re det lettere for jordiske kolonister \u00e5 tilpasse seg livet p\u00e5 Mars, og eventuelt venne seg til Jord-gravitasjon igjen om de skulle ombestemme seg og reise tilbake. Den sterkere tyngdekraften gj\u00f8r det ogs\u00e5 mulig \u00e5 gi Mars en tykkere atmosf\u00e6re p\u00e5 lang sikt, s\u00e5kalt terraforming. Det er ikke mulig p\u00e5 M\u00e5nen eller andre himmellegemer med svak tyngdekraft, fordi atmosf\u00e6ren rett og slett vil lekke ut i verdensrommet for raskt.<\/p>\n

Vann og is<\/h2>\n

Det finnes rikelig med vann i form av is og frost p\u00e5 Mars (det finnes noe is p\u00e5 M\u00e5nen, men den er vanskelig tilgjengelig). Mesteparten av isen er samlet ved polpunktene som p\u00e5 Jorda, men det finnes antagelig ogs\u00e5 mye is i permafrost noen desimeter eller meter under overflaten p\u00e5 s\u00f8rligere breddegrader. Vann er helt avgj\u00f8rende for at en koloni skal overleve og bli selvforsynt. I tillegg til bruksomr\u00e5dene vann har p\u00e5 Jorda, vil vannet p\u00e5 Mars ogs\u00e5 v\u00e6re r\u00e5stoff for oksygenet som pustes og en hovedkomponent i brennstoffet som skal produseres p\u00e5 planeten.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Vinterfrost fotografert av Viking 2-sonden p\u00e5 Utopia Planitia p\u00e5 Mars i 1979<\/em><\/p>\n

D\u00f8gnet og \u00e5rstidene<\/h2>\n

Rotasjonstiden til Mars er bare 40 minutter lengre enn Jordas, noe kolonistenes d\u00f8gnrytme burde kunne tilpasse seg. Til sammenligning er M\u00e5ne-d\u00f8gnet 29,5 dager langt.<\/p>\n

Alle andre kloder som potensielt kan koloniseres i Solsystemet, er enten asteroider eller m\u00e5ner rundt kjempeplanetene i det ytre Solsystemet, der «dag» og «natt» i v\u00e5r forstand gir liten mening. Takket v\u00e6re en rotasjonsakse med nesten samme helningsvinkel som Jordas, har ogs\u00e5 Mars \u00e5rstider (selv om de varer mye lengre enn v\u00e5re, fordi Mars-\u00e5ret varer 687 Jord-dager).<\/p>\n

Solenergi<\/h2>\n

Jorda er usedvanlig rik p\u00e5 energikilder, enten vi snakker om fossil energi, vannkraft, vind, b\u00f8lger, geotermisk eller uran. I Solsystemet ellers er det stort sett solenergi som gjelder.<\/p>\n

Sollys svekkes sv\u00e6rt raskt (n\u00e5r du fordobler avstanden til Sola, blir sollyset fire ganger svakere), og det er grunnen til at alle romsonder til de ytre planetene er drevet med kjernekraft. Selv om solceller p\u00e5 Mars bare gir en knapp firedel av energien vi f\u00e5r p\u00e5 Jorda, er det fremdeles nok til at det gir mening \u00e5 bruke dem. Det viktigste r\u00e5stoffet i solceller, silisium, finnes ogs\u00e5 p\u00e5 Mars. Dermed kan kolonistene skape sin egen energiforsyning.<\/p>\n

Reisetiden<\/h2>\n

Med dagens raketter tar det i beste fall rundt 150 dager \u00e5 reise til Mars. Reisetiden kan kortes ned noe i \u00e5rene fremover, men kolonistene m\u00e5 likevel regne med \u00e5 tilbringe tre-fire m\u00e5neder i rommet. Til alle andre potensielle koloniseringsm\u00e5l er reisetiden mye lengre. Voyager-romsondene er blant de raskeste fart\u00f8yene mennesker har bygd, og de brukte halvannet \u00e5r til Jupiter. Til Saturn tok det mer enn tre \u00e5r.<\/p>\n

Men dette var romskip som var bygd for \u00e5 fly raskt forbi m\u00e5let. Bemannede romskip skal ikke bare bremse ved m\u00e5let, men ogs\u00e5 starte opp derfra og s\u00e5 bremse ved Jorda igjen. For \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 bruke urealistiske mengder med brennstoff m\u00e5 hastigheten holdes lavere, eller man m\u00e5 ta en omvei om andre planeter for \u00e5 bruke deres tyngdekraft til \u00e5 bremse ned. Uansett inneb\u00e6rer det at vi med dagens raketter i praksis bare kan n\u00e5 til Mars.<\/p>\n

Fakta om Mars<\/h2>\n

Avstand fra Sola<\/strong>: Varierer fra 249 209 300 km til 206 669 000 km
\nOml\u00f8pstid<\/strong>: 686,971 jordd\u00f8gn (1,88 jord\u00e5r)
\nM\u00e5ner<\/strong>:\u00a0 2 (Deimos og Phobos)
\nDiameter<\/strong>: 6 779 km (Jorda: 12 742 km)
\nOverflateareal<\/strong>: 144 798 500 km\u00b2 (Jorda: 510 100 000 km\u00b2)
\nGravitasjon<\/strong>:\u00a037,9 % av Jordas
\nMarsdagens lengde<\/strong>: 24 timer, 39 minutter og 35 sekunder
\nOverflatetemperatur (snitt<\/strong>): \u221255 \u00b0C
\nAtmosf\u00e6re<\/strong>:\u00a095 % CO2<\/sub>, 3 % N, 1,6 % Ar, (0,6 % av trykket p\u00e5 Jorda)
\nMagnetfelt<\/strong>: Nei<\/p>\n

Kilder<\/h2>\n

Mer om Mars p\u00e5 Wikipedia<\/a>
\nGoogle Maps for Mars<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Skal vi f\u00f8rst grunnlegge en koloni p\u00e5 en fremmed planet, b\u00f8r den ligne Jorda mest mulig. Mennesket har utviklet seg p\u00e5 en stein- og metallklode med sterk tyngdekraft og en atmosf\u00e6re, og vi er avhengige av ressursene som finnes p\u00e5 … <\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"class_list":["post-31","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/31","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=31"}],"version-history":[{"count":10,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/31\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1199,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/31\/revisions\/1199"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=31"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}