<\/p>\n
Hvem oppdaget Mars?<\/h2>\n
F\u00f8rste gang noen skj\u00f8nte at Mars var noe mer enn en stjerne som flyttet p\u00e5 seg, var i 1610, da Galileo Galilei rettet teleskopet sitt mot den og s\u00e5 en liten, r\u00f8dlig skive istedenfor et lysende punkt. S\u00e5 kanskje vi kan si at Mars ble oppdaget som en planet i september 1610.<\/p>\n
<\/h2>\nHva er Mars laget av?<\/h2>\n
Mars er en liten planet av stein og metall. Sammen med Venus og Merkur ligner den mye mer p\u00e5 Jorda enn p\u00e5 kjempeplaneter som Jupiter og Saturn, som stort sett er laget av gass. Astronomer tror at Mars fremdeles er smeltet inni, og at kjernen stort sett best\u00e5r av jern, som p\u00e5 Jorda.\u00a0Over den flytende kjernen ligger et lag som kalles mantelen, et tjuktflytende steinlag som inneholder grunnstoffene jern, magnesium, oksygen og silisium.<\/p>\n Opp\u00e5 mantelen ligger skorpen til Mars, den best\u00e5r av basalt, det vil si vulkansk stein. Skorpen er rundt 50 kilometer tykk. Mye av overflaten til Mars er dekket av et lag med knust vulkanstein som kalles for regolitt. Regolitten inneholder ogs\u00e5 mye av vannet som en gang fantes p\u00e5 Mars. Noen steder ligger vannet opp\u00e5 overflaten i form av is, det skjer blant annet ved nordpolen og s\u00f8rpolen til Mars.<\/p>\n Mars har en r\u00f8dbrun farge som til og med kan ses fra Jorda. Denne fargen skyldes at steinene p\u00e5 Mars inneholder mye jernoksid, som er det vitenskapelige navnet p\u00e5 rust. Jernoksid er en kjemisk forbindelse mellom jern og oksygen. Jernet kommer fra steinene p\u00e5 overflaten til Mars, mens oksygenet kom fra atmosf\u00e6ren til Mars.<\/p>\n Idag har atmosf\u00e6ren p\u00e5 Mars nesten ikke oksygen, s\u00e5 man kan si at Mars ble r\u00f8d fordi atmosf\u00e6ren forsvant!<\/p>\n Nei, antagelig ikke. Mars er for kald, har for sterk str\u00e5ling og for mange giftstoffer i bakken til at liv kan trives der. Men helt sikre kan vi ikke v\u00e6re f\u00f8r vi har utforsket planeten mye grundigere.<\/p>\n Forskere har lett etter liv p\u00e5 Mars i over 100 \u00e5r<\/a>, og har aldri funnet gode bevis for at det fins liv der n\u00e5. Det er mye som tyder p\u00e5 at Mars var varmere og hadde rennende vann for fire milliarder \u00e5r siden, og da kan det kanskje ha v\u00e6rt liv der.<\/p>\n Her kan du lese mer om mulighetene for at liv p\u00e5 Mars eksisterer eller har eksistert<\/a>.<\/p>\n Avstanden mellom Jorda og Mars varierer veldig mye, fra 55 millioner kilometer til over 400 millioner kilometer. Det er fordi b\u00e5de Jorda og Mars g\u00e5r i bane rundt Sola. N\u00e5r Mars og Jorda er p\u00e5 samme side av Sola, kan de komme n\u00e6r hverandre, og n\u00e5r de er p\u00e5 hver sin side av Sola, er avstanden st\u00f8rst.<\/p>\n Dette er viktig for NASA og andre som skal sende romsonder til Mars, fordi man selvsagt vil dra avg\u00e5rde n\u00e5r avstanden er minst. Hver 25. m\u00e5ned st\u00e5r Jorda og Mars slik at en reise blir s\u00e5 kort som mulig, og det er da raketter til Mars skytes opp. Les mer om avstanden mellom Mars og Jorda her<\/a>.<\/p>\n Mars flytter seg p\u00e5 himmelen fra natt til natt (det er derfor grekerne kalte den for en planet eller «vandrestjerne»), s\u00e5 det enkleste er \u00e5 skaffe en app eller et dataprogram som viser deg stjernehimmelen. Men i f\u00f8lge «Himmelkalenderen<\/a>» st\u00e5r Mars slik p\u00e5 himmelen at den er vanskelig \u00e5 se fra Norge det meste av 2018. Mot slutten av \u00e5ret vil du se Mars som en klar «stjerne» med en r\u00f8dlig farge i s\u00f8r p\u00e5 himmelen.<\/p>\n <\/p>\n Google har laget en versjon av Google Maps for – selvsagt – Google Mars<\/a>. Her kan du blant annet se hvor p\u00e5 planeten romsonder har landet, og andre viktige trekk og severdigheter.<\/p>\n NASA har ogs\u00e5 et kart, det finner du her<\/a>. En rik ressurs med mange nyttige verkt\u00f8y for den som vil kjent med Mars.<\/p>\n Mars Trek<\/a> er en variant av NASA-kartet over, herfra kan du blant annet generere 3D-filer som kan brukes til \u00e5 skrive ut modeller av landskapet p\u00e5 Mars.<\/p>\n US Geological Survey<\/a> har mange kart over Mars’ landskap og geologi. En fantastisk ressurs.<\/p>\n Et h\u00f8yoppl\u00f8selig kart i PDF<\/a> som egner seg godt for utskrift<\/p>\n <\/p>\n Normalt tar det mellom 6 og 8 m\u00e5neder hvis man reiser n\u00e5r Mars og Jorda st\u00e5r n\u00e6r hverandre, men hvis vi klarer \u00e5 bygge raskere raketter kan reisetiden kuttes ned til en m\u00e5ned (les mer om reisetiden til Mars her<\/a>).<\/p>\n Det finnes ingen konkrete planer for n\u00e5r mennesker skal reise til Mars for f\u00f8rste gang. Romorganisasjonen NASA tror det kan skje p\u00e5 2030-tallet, russiske og kinesiske myndigheter snakker om 2040-tallet. Romselskapet SpaceX har planer om \u00e5 bygge en stor rakett som kalles BFR<\/a>, og hvis den blir ferdig i tide, skal den ta med mennesker til Mars f\u00f8r 2030.<\/p>\n Det er forskerne veldig uenige om. De som bygger raketten BFR<\/a> tror det er mulig \u00e5 sende tusenvis av mennesker til Mars for \u00e5 bygge en by der. Men da m\u00e5 man f\u00f8rst finne ut hvordan vi lager mat der<\/a>, hvordan vi produserer str\u00f8m<\/a> og hvordan vi lager brennstoff<\/a> s\u00e5 rakettene til Mars kan «tanke opp» for tilbakereisen til Jorda. Andre forskere mener at Mars ikke passer for levende vesener i det hele tatt, og peker p\u00e5 at vi enn\u00e5 ikke har funnet liv der. Den ekstreme kulda, mangelen p\u00e5 luft og ikke minst\u00a0str\u00e5lingen p\u00e5 Mars<\/a> er problemer som m\u00e5 l\u00f8ses hvis mennesker skal bli boende.<\/p>\n![\"Skjemategning](\"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/mars_interior-1024x1024.jpg\")
<\/h2>\n
Hvorfor kalles Mars «den r\u00f8de planeten»?<\/h2>\n
<\/h2>\n
Fins det liv p\u00e5 Mars?<\/h2>\n
<\/h2>\n
Hvor langt er det til Mars?<\/h2>\n
<\/h2>\n
Hvor finner jeg Mars p\u00e5 himmelen?<\/h2>\n
Hvor kan jeg finne et kart over Mars?<\/h2>\n
Hvor lang tid tar det \u00e5 reise til Mars?<\/h2>\n
<\/h2>\n
N\u00e5r sender vi astronauter til Mars?<\/h2>\n
<\/h2>\n
Kan vi leve p\u00e5 Mars?<\/h2>\n