{"id":1110,"date":"2018-03-06T12:56:01","date_gmt":"2018-03-06T11:56:01","guid":{"rendered":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/?p=1110"},"modified":"2018-04-07T16:04:57","modified_gmt":"2018-04-07T14:04:57","slug":"10-ting-som-mars-kolonistene-kan-leve-av","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/10-ting-som-mars-kolonistene-kan-leve-av\/","title":{"rendered":"10 ting Mars-kolonistene kan leve av"},"content":{"rendered":"

En Mars-koloni m\u00e5 ha en fungerende eksport\u00f8konomi for \u00e5 bli selvforsynt p\u00e5 sikt<\/strong><\/p>\n

<\/p>\n

Hva skal vi leve av p\u00e5 Mars?<\/h2>\n

Mars-planer frem til n\u00e5 har tatt utgangspunkt i at astronauter bare blir der en kort stund og utforsker f\u00f8r de drar igjen. Elon Musk og SpaceX’ planer om en koloni er et mye st\u00f8rre og mer komplisert prosjekt. Om mennesker skal bosette seg p\u00e5 Mars trenger de ikke bare livsn\u00f8dvendigheter som luft, vann og tak over hodet. De trenger arbeid som kan generere eksportinntekter.\u00a0Store inntekter, da Mars-kolonien til \u00e5 begynne med vil bli et kostbart prosjekt. Fokuset p\u00e5 utforskning har gjort at vi ikke har tenkt og forsket s\u00e5 mye p\u00e5 hvordan en Mars-\u00f8konomi vil fungere, men nedenfor f\u00f8lger en liste over m\u00e5ter en koloni kan finansiere seg selv p\u00e5 i en tidlig fase.<\/p>\n

Bakgrunn<\/h2>\n

Fra de f\u00f8rste Mars-planene p\u00e5 1950-tallet<\/a> og frem til NASAs siste offisielle plan fra 2009<\/a> har man fokusert p\u00e5 vitenskapelig utforskning av Mars. En gruppe astronauter og forskere skal sendes avg\u00e5rde, plante flagg, ta steinpr\u00f8ver og gj\u00f8re m\u00e5linger f\u00f8r de reiser hjem etter en m\u00e5ned eller ett og et halvt \u00e5r. Det er det som gjerne kalles en «flag and footprints mission».\u00a0Men med Elon Musks og SpaceX’ BFR-prosjekt<\/a>\u00a0har debatten flyttet seg mer over mot kolonisering.<\/p>\n

Den nye kjemperaketten skal gj\u00f8re romfart s\u00e5 billig og trygt at man kan bygge en landsby p\u00e5 Mars med hundrevis av innbyggere innen 15 \u00e5r, og i l\u00f8pet av noen ti\u00e5r skal det vokse til en koloni med tusener av fastboende. Det Musk og SpaceX ikke har g\u00e5tt inn p\u00e5, er hva alle menneskene p\u00e5 Mars skal leve av og hvordan de skal bli \u00f8konomisk uavhengige av Jorda. Ikke overraskende har det v\u00e6rt forsket lite p\u00e5 dette. En av de f\u00f8rste til \u00e5 reise sp\u00f8rsm\u00e5let var romforsker og Mars-aktivist Robert Zubrin med artikkelen «The Case for Colonizing Mars» (lenke nederst p\u00e5 siden). Her skriver han blant annet:<\/p>\n

[F]or decades and perhaps longer, it will be necessary, and forever desirable, for Mars to be able to import specialized manufactured goods from Earth. […] Nevertheless, these smaller sophisticated items will have to be paid for, and the high costs of Earth-launch and interplanetary transport will greatly increase their price. What can Mars possibly export back to Earth in return?<\/p><\/blockquote>\n

I artikkelen fra 1997 argumenterer Zubrin med at kolonistene kan leve av \u00e5 eksportere verdifulle mineraler, eller kanskje deuterium («tungt» hydrogen) som kan brukes som brennstoff i fusjonskraftverk p\u00e5 Jorda. Idag fremst\u00e5r disse alternativene som mindre interessante. Etter ti\u00e5r med utforskning av Mars fra romsonder har vi ikke funnet drivverdige mineralforekomster p\u00e5 Mars, og fusjonskraft som energikilde er stadig s\u00e5 langt unna \u00e5 bli virkelighet at deuterium heller ikke er aktuelt.<\/p>\n

Elon Musk tror aldri det vil finnes noe r\u00e5stoff som er verdifullt nok til at det vil l\u00f8nne seg \u00e5 frakte tilbake til Jorda med romskip. Gruvedrift kan gj\u00f8re kolonien mindre avhengig av import fra Jorda, men ellers tror han at Mars i hovedsak vil eksportere ideer. Vi m\u00e5 likevel g\u00e5 ut fra at kolonien i lang tid m\u00e5 importere maskineri, medisiner og andre livsn\u00f8dvendigheter fra Jorda, til en fraktkostnad p\u00e5 opptil flere millioner dollar per tonn. Hvem skal betale for dette – og hvorfor skulle de \u00f8nske \u00e5 gj\u00f8re det?<\/p>\n

1. Staten betaler<\/h2>\n

Regjeringer har finansiert nesten all bemannet romfart siden starten p\u00e5 romalderen. De f\u00f8rste ti\u00e5rene var det romkappl\u00f8pet mellom USA og Sovjetunionen som drev utviklingen, og romfart ble s\u00e5 viktig for den nasjonale prestisjen at USA brukte over 100 milliarder dollar p\u00e5 \u00e5 sende 12 mennesker til M\u00e5nen. Men Sovjet er borte og Kina ser ikke ut til \u00e5 \u00f8nske seg en tilsvarende rolle, s\u00e5 frykten for at fienden kommer f\u00f8rst vil neppe motivere USAs myndigheter til \u00e5 betale for hele Mars-gildet.<\/p>\n

N\u00e5r det er sagt, kan myndighetene likevel ha interesse av \u00e5 delfinansiere kolonien.\u00a0 SpaceX ser for seg en rolle som transportselskap i rommet: De frakter, kunden betaler. Hvis BFR-raketten fungerer som planlagt betyr det at Kina eller India kan betale for \u00e5 sende en boligmodul og astronauter til Mars. Da kan Washington komme til at det er i nasjonens interesse at det ogs\u00e5 finnes amerikanske utposter p\u00e5 den r\u00f8de planet. SpaceX kan alts\u00e5 skape sitt eget lille romkappl\u00f8p, og det kan f\u00f8re til at det blir st\u00f8rre offentlige investeringer enn mange ser for seg idag.<\/p>\n

2. Kolonistene betaler<\/h2>\n

Elon Musk har sagt at m\u00e5let er \u00e5 gj\u00f8re ferder til Mars s\u00e5 billige at kolonister kan finansiere store deler av reisen og oppholdet selv. Det blir kanskje mulig mot slutten av dette \u00e5rhundret, men i startfasen m\u00e5 kolonistene v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 b\u00e6re etableringskostnadene for kolonien. En BFR-billett p\u00e5 en tidlig ferd kan koste fra 1 til 10 millioner dollar (avhengig av hvor mange passasjerer som kan dele p\u00e5 utgiften), og i tillegg kommer millioner av dollar til \u00e5 dekke bolig og livshopphold p\u00e5 Mars.<\/p>\n

I utgangspunktet finnes det hundretusener av husholdninger i USA som er velst\u00e5ende nok til \u00e5 emigrere under slike vilk\u00e5r. Problemet for SpaceX blir \u00e5 finne nok kandidater i denne gruppen som b\u00e5de er friske nok, har den riktige utdannelsen<\/a> og motivasjonen til \u00e5 satse formuen sin samt liv og helse p\u00e5 en fremmed planet. Dette har da ogs\u00e5 selskapet innsett, og det legges ikke stor vekt p\u00e5 egenbetaling i det som har v\u00e6rt sagt om kolonisering s\u00e5 langt.<\/p>\n

3. Jordiske investorer betaler<\/h2>\n

Det er ikke lett \u00e5 selge inn Mars til private investorer. Ingen vet om det i det hele tatt er mulig \u00e5 kolonisere en fremmed planet, og selv optimistene Zubrin og Musk ser b\u00e6rekraft og l\u00f8nnsomhet i et hundre\u00e5rsperspektiv. Det er likevel mulig \u00e5 tenke seg virksomhet som kan generere inntekter fra dag \u00e9n. Etableringen av kolonien vil skape enorm medieinteresse p\u00e5 Jorda, og rettighetene til innholdet vil bli solgt til h\u00f8ystbydende. Det er rimelig \u00e5 anta at medierettighetene vil v\u00e6re verdt milliarder av dollar i startfasen. Selv om interessen vil dabbe av, kommer kolonien til \u00e5 levere nok drama til \u00e5 fortsette \u00e5 generere inntekter, b\u00e5de via TV, sosiale medier og virtuell virkelighet.<\/p>\n

SpaceX ble opprettet med form\u00e5let \u00e5 kolonisere Mars, og if\u00f8lge Elon Musk er tanken \u00e5 pl\u00f8ye en del av overskuddet inn i Mars-kolonien. Opprinnelig var planen \u00e5 gj\u00f8re dette ved \u00e5 bli en dominerende akt\u00f8r i satellittmarkedet, et m\u00e5l som er i ferd med \u00e5 n\u00e5s. Problemet er at SpaceX kaprer markedsandeler ved \u00e5 senke prisen per oppskytning. I et begrenset satellittmarked (stabilt rundt 80-100 oppskytninger i \u00e5ret) gir det lite rom for vekst p\u00e5 sikt. Tvert imot er det en reell fare for at nye akt\u00f8rer, som Jeff Bezos’ romselskap Blue Origin, kommer p\u00e5 banen og presser prisene ytterligere nedover.<\/p>\n

Dette er motivasjonen bak Starlink, SpaceX’ konsept om \u00e5 levere bredb\u00e5nd til hele jordkloden<\/a> via et nettverk p\u00e5\u00a0 flere tusen satellitter. De f\u00f8rste prototypsatellittene ble sendt opp i 2018, deretter er planen \u00e5 f\u00e5 nettverket p\u00e5 plass innen 2025. Starlink forventes \u00e5 generere titalls milliarder dollar i omsetning i \u00e5ret, og en god del av overskuddet er ment \u00e5 g\u00e5 direkte til Mars-kolonien. Men dette forutsetter at SpaceX lykkes med noe mange tidligere akt\u00f8rer har mislykkes med, og at Elon Musks visjon vil styre selskapets virksomhet i ti\u00e5r fremover. Normale jordiske aksjon\u00e6rer vil neppe finne seg i at store deler av overskuddet forsvinner til Mars.<\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/a>
Med dronefly som dette kan astronauter p\u00e5 Mars utforske store deler av kloden raskt og effektivt (kilde: NASA)<\/em><\/figcaption><\/figure>\n

4. Oppdragsforskning<\/h2>\n

Robotbilen «Curiosity», som kj\u00f8rer rundt p\u00e5 Mars mens dette skrives, kostet 2,5 milliarder dollar. I l\u00f8pet av sine 6 \u00e5r p\u00e5 planeten har den forflyttet seg i underkant av 20 kilometer. Dette er en distanse som en astronaut p\u00e5 Mars kan dekke p\u00e5 en ettermiddag i bil. Bildene og pr\u00f8vene som Curiosity har tatt ville ogs\u00e5 kunne tas av astronauten, som i tillegg kan gj\u00f8re en lang rekke ting som er umulige for en robot. Hvis SpaceX lykkes med \u00e5 f\u00e5 mennesker p\u00e5 Mars, kan de tilby utforskning av planeten til br\u00f8kdel av summene som jordbaserte romorganisasjoner m\u00e5 spandere idag.<\/p>\n

Omr\u00e5der som ikke kan n\u00e5s av astronautene direkte, kan utforskes med dronefly som styres fra Mars-kolonien.\u00a0Forskning p\u00e5 oppdrag av regjeringer kan alts\u00e5 bli en nyttig biinntekt for kolonistene. Og selv om private selskaper ikke vil \u00f8nske \u00e5 investere i selve kolonien, kan de v\u00e6re interessert i \u00e5 kj\u00f8pe seg laboratorieplass p\u00e5 Mars for \u00e5 dra nytte av det ekstreme milj\u00f8et eller isolasjonen. Mars kan v\u00e6re et bra sted \u00e5 utvikle et produkt i dypeste hemmelighet, ikke minst hvis det potesielt utgj\u00f8r en fare for jordiske omgivelser.<\/p>\n

5. Kunnskap fra egen forskning<\/h2>\n

Mars er et menneskefiendtlig milj\u00f8 der slurv og teknisk svikt lett kan f\u00f8re til d\u00f8den. Det gj\u00f8r kolonistene ekstremt avhengige av teknologi, noe som igjen vil motivere dem til \u00e5 forbedre maskineri og utvikle nye l\u00f8sninger. Romfarten har alltid skapt teknologisk «spin-off» der de ekstreme forholdene i rommet har tvunget frem l\u00f8sninger som viser seg \u00e5 ha stor nytteverdi p\u00e5 Jorda. En kommersielt drevet Mars-koloni vil kunne selge slike l\u00f8sninger til Jorda.<\/p>\n

Et eksempel er dyrking av mat p\u00e5 Mars<\/a>, der NASA allerede snakker om at Mars-l\u00f8sninger kan bli nyttige for b\u00f8nder i t\u00f8rre omr\u00e5der p\u00e5 Jorda. Kolonistene vil ha h\u00f8y utdannelse og v\u00e6re unge og ressurssterke, og vi vet av erfaring at \u00e5 samle slike folk og gi dem et konkret m\u00e5l kan skape en «trykkokereffekt». Atomforskningen ved Los Alamos under annen verdenskrig er et klassisk eksempel p\u00e5\u00a0 ekstremt aksellerert innovasjon som f\u00f8lge at man samlet mange kloke hoder p\u00e5 en isolert plass.<\/p>\n

Her finnes det for\u00f8vrig en potensiell «gamechanger». Dersom astronautene mot formodning skulle finne liv p\u00e5 Mars<\/a>\u00a0ville de sitte p\u00e5 en sv\u00e6rt verdifull ressurs. P\u00e5 Jorda er «bioprospecting», leting etter organismer som kan avgi interessant arvestoff, en viktig industri.\u00a0 Alle trekk ved en Mars-organisme, fra celleveggene til energiproduksjonen og arvestoffet, vil ha enorm vitenskapelig og kommersiell interesse. Det er b\u00e5de billigere og tryggere \u00e5 forske p\u00e5 organismene p\u00e5 Mars, og det vil sikre investeringer fra Jorda i lang tid.<\/p>\n

6. Interplanetarisk netthandel<\/h2>\n

Det har lenge v\u00e6rt snakket om et «interplanetarisk internett», en type forbindelse som er bygd slik at den tar hensyn til avstanden mellom planetene og forstyrrelser av signaler pga utbrudd fra Sola. Tanken er at vanlige nettjenester ogs\u00e5 skal fungere p\u00e5 Mars. Mellom ulike deler av kolonien vil nettet v\u00e6re like raskt som her, mens Jord-Mars-forbindelser vil ha store tidsforsinkelser avhengig av avstanden mellom planetene. Men nett vil\u00a0 alts\u00e5 finnes, og dermed ogs\u00e5 nett\u00f8konomi. Det \u00e5pner for\u00a0 at kolonister p\u00e5 Mars kan «telependle» til Jorda, eller drive forretninger p\u00e5 nettet rettet mot jordiske kunder.<\/p>\n

Takket v\u00e6re FNs romtraktat av 1967 har Mars samme juridiske status som et skip i internasjonalt farvann<\/a>. Det betyr at det er lovverket i landet som fart\u00f8yet er registrert i, som gjelder p\u00e5 fart\u00f8yet. P\u00e5 Mars betyr det at man f\u00e5r et lappeteppe av jurisdiksjoner, avhengig av hvilket land som har betalt for en del av kolonien. Dette kan utnyttes til \u00e5 tilby finanstjenester, for eksempel. Tenk nettbank basert i et kott som er betalt av et skatteparadis p\u00e5 Jorda, med n\u00e6rmeste skattemyndighet hundre millioner kilometer unna. Tenk Mars-kolonien som kryptovaluta-base.<\/p>\n

 <\/p>\n

7. Lagringstjenester<\/h2>\n

Et hovedargument for \u00e5 gj\u00f8re mennesket til en multiplanetarisk art, som Elon Musk liker \u00e5 si det, er at vi sikrer at\u00a0Homo sapiens<\/em> overlever selv om katastrofen rammer Jorda. Men v\u00e5r art er verdt lite uten kunnskapen og kulturen vi har skapt gjennom \u00e5rtusener, og derfor b\u00f8r vi ogs\u00e5 ha\u00a0en «sikkerhetskopi» av v\u00e5r historiske og genetiske arv<\/a>\u00a0som er trygg for jordiske katastrofer. Slike arkiver og DNA-banker er viktige institusjoner p\u00e5 Jorda, og koster mye \u00e5 bygge og vedlikeholde. \u00c5 drive et offentlig arkivanlegg p\u00e5 Mars kan alts\u00e5 gi kolonien en del inntekter.<\/p>\n

Her finnes det ogs\u00e5 forretningsmuligheter. P\u00e5 en server plassert i en passende jurisdiksjon (se punkt 6) kan man lagre hemmelige og sensitive opplysninger som kun er tilgjengelig via nett fra Jorda. Det gir en ekstra sikkerhet for den som vil sikre seg mot at myndigheter beslaglegger maskinvare. Avstanden er s\u00e5 stor at vi ikke snakker om str\u00f8mming av film via piratservere, men kanskje heller prosjekter av typen Wikileaks eller hemmelig finansiell informasjon.<\/p>\n

8. Ekstremturisme<\/h2>\n

BFR-raketten til SpaceX er ment \u00e5 g\u00e5 i skytteltrafikk mellom Jorda og Mars, og kan ogs\u00e5 ta med seg passasjerer tilbake til Jorda. En del av dem vil v\u00e6re kolonister som ikke har klart \u00e5 tilpasse seg livet p\u00e5 Mars, men dette \u00e5pner ogs\u00e5 for turisme av det helt ekstreme slaget. Blant de mange som klatrer opp Mount Everest og stiller seg i k\u00f8 for \u00e5 bli skutt opp i rommet med Virgin Galactics romskip, finnes det garantert noen som har viljen og pengene til \u00e5 bes\u00f8ke Mars for opplevelsens skyld.<\/p>\n

Ekstremturistene blir ikke mange, men til gjengjeld kan hver av dem legge igjen mye penger i kolonien. Det er ogs\u00e5 tenkelig at enkelte sv\u00e6rt rike eldre vil velge \u00e5 pensjonere seg p\u00e5 Mars. Den lavere gravitasjonen og fjernheten fra smittsomme sykdommer (ikke minst influensa) som herjer p\u00e5 Jorda og \u00e5rlig dreper hundretusener av eldre, kan til og med selges inn som helsebringende. Den \u00f8kte kreftfaren som f\u00f8lge av bakgrunnsstr\u00e5lingen<\/a> spiller liten rolle for denne gruppen, siden sykdommen som regel vil bruke mange \u00e5r p\u00e5 \u00e5 utvikle seg.<\/p>\n

9. Fysiske eksportvarer<\/b><\/h2>\n

P\u00e5 returen til Jorda kan BFR-rakettene ogs\u00e5 ta med seg varer fra Mars. Hvorvidt det er verdt \u00e5 gj\u00f8re det, avhenger av varens verdi per kilo satt opp mot fraktkostnaden. Hvis vi antar at det vil koste 10 millioner dollar \u00e5 frakte et tonn tilbake til Jorda, vil hvert kilo koste 10 000 dollar bare i frakt. Lett til produksjonskostnader, og vi har et produkt som m\u00e5 v\u00e6re verdt mye mer enn sin vekt i gull for at det skal g\u00e5 rundt.<\/p>\n

Et slikt produkt kan v\u00e6re jordpr\u00f8ver fra Mars. NASA har lenge planlagt en s\u00e5kalt «sample return»-ferd til Mars, der man lander et robotfart\u00f8y som tar med seg noen hundre gram regolitt tilbake til Jorda. En slik ferd vil sannsynligvis koste mer enn 5 milliarder dollar (den langt mindre kompliserte Curiosity kostet alts\u00e5 2,5 milliarder), det tilsvarer en kilopris p\u00e5 godt over 10 milliarder dollar for jordpr\u00f8vene.<\/p>\n

\"\"<\/a>
I Marokko er preparering og salg av trilobitter og andre fossiler blitt en viktig inntektskilde. Dette eksemplaret ble tilbudt for mange tusen euro. <\/em><\/figcaption><\/figure>\n

I spennet mellom noen titusener av dollar i utgifter og milliardbudsjettene til NASA ligger det muligheter for profitt.\u00a0Skulle det vise seg at vi finner fossiler p\u00e5 Mars, kan det ogs\u00e5 bli lukrativt. Universiteter og museer betaler tusener av dollar for trilobitter og millioner for sjeldne dinosaurer. I tillegg finnes det et stort privat samlermarked.<\/p>\n

10. Kriminalitet<\/h2>\n

En Mars-koloni kan ikke sammenlignes med en begrenset ekspedisjon av typen Apollo, den vil etterhvert avspeile hele menneskeamfunnet p\u00e5 Jorda p\u00e5 godt og vondt. Folk mister ikke sine kriminelle tilb\u00f8yeligheter selv om de flytter til en ny planet, og for mange vil mulighetene som ligger i et juridisk villnis kombinert med stor avstand til politimyndigheter rett og slett v\u00e6re for<\/em> fristende. Tenk Mars som utgangspunkt for spammere og hackere. Tenk Nigeriasvindel fra Mars!<\/p>\n

 <\/p>\n

Eksterne kilder<\/b><\/h2>\n

Richard Heidmann:\u00a0An Economic Model for a Martian Colony of a Thousand People<\/a>
\nClayton Knappenberger: An Economic Analysis of Mars Exploration and
\nColonization<\/a>
\nRobert Walker:\u00a0Is there a Fortune to be made on Mars?\u00a0<\/a>
\nWikipedia om Mars-\u00f8konomi<\/a>
\nRobert Zubrin:\u00a0The Economic Viability of Mars Colonization<\/a>
\nRobert Zubrin: The Case for colonizing Mars<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

En Mars-koloni m\u00e5 ha en fungerende eksport\u00f8konomi for \u00e5 bli selvforsynt p\u00e5 sikt<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":1742,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[19,46,2,41],"tags":[],"class_list":["post-1110","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-jus-samfunn","category-okonomi","category-ressurser","category-samfunn"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1110","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1110"}],"version-history":[{"count":10,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1110\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2090,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1110\/revisions\/2090"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1742"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1110"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1110"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1110"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}