{"id":1114,"date":"2019-06-01T10:05:51","date_gmt":"2019-06-01T08:05:51","guid":{"rendered":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/?p=1114"},"modified":"2019-06-01T14:14:40","modified_gmt":"2019-06-01T12:14:40","slug":"spacex-starlink-satellitt-bredband","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/spacex-starlink-satellitt-bredband\/","title":{"rendered":"Starlink skal gi hele Jorda internett fra satellitter"},"content":{"rendered":"

SpaceX vil betale for Mars-kolonien med internett fra 4000 satellitter<\/strong>
\n<\/p>\n

Hva er Starlink?<\/h2>\n

Starlink er ment \u00e5 levere internett til hele Jorda ved hjelp av minst 4000 satellitter i lav jordbane, mellom 550 og 1200 kilometer over bakken. Nettet skal v\u00e6re like godt som vanlig fastlinje-bredb\u00e5nd, og kundene f\u00e5r tilgang med en mottaker p\u00e5 st\u00f8rrelse med en pizzaeske. Det er romselskapetSpaceX som st\u00e5r bak Starlink, og hensikten med er \u00e5 skaffe inntekter til en by p\u00e5 Mars. De f\u00f8rste 60 satellittene i nettverket ble skutt opp i mai 2019, etter planen skal et basisnettverk med ca 600 satellitter v\u00e6re p\u00e5 plass og i drift i l\u00f8pet av 2020.<\/p>\n

Forhistorie<\/h2>\n

I februar 2018 ble to sm\u00e5 satellitter, kalt  Tintin A og B, skutt opp med en Falcon 9-rakett fra Vandenberg-basen i California. Satellittene er bygd av SpaceX, selskapet som ogs\u00e5 bygger Falcon 9, og g\u00e5r i en s\u00e5kalt polar bane 500 kilometer over bakken. Slike baner, som g\u00e5r fra nord til s\u00f8r over polene, gj\u00f8r at satellitter etter noen oml\u00f8p f\u00e5r utsikt til alle punkter p\u00e5 Jorda fordi kloden roterer under dem. Det er viktig, fordi satellittene er ment \u00e5 v\u00e6re en del av et globalt nettverk som skal tilby bredb\u00e5nd fra rommet.<\/p>\n

\"\"
Animasjon av polar bane viser hvordan Jorda roterer under satellitten, noe som gir den dekning over hele kloden etter et visst antall oml\u00f8p (kilde:<\/em> NASA)<\/figcaption><\/figure>\n

Det er ikke sagt mye om disse satellitene utover at de veier 400 kg per stykk og skal kommunisere med bakken, men det er den f\u00f8rste testen i rommet av teknologien til SpaceX-prosjektet Starlink. Det skal tilby \u00e9n gigabits bredb\u00e5ndsnett over hele kloden, via satellitt med s\u00e5 lav latens (forsinkelse) at det vil oppleves som normalt bredb\u00e5nd av brukeren. Hensikten med konseptet er skaffe penger til en koloni p\u00e5 Mars. Som Elon Musk sa i 2015:<\/p>\n

This is intended to generate a significant amount of revenue, and help fund a city on Mars. So in looking in the long term, and saying what\u2019s needed to create a city on Mars, well, one thing\u2019s for sure: a lot of money. So we need things that will generate a lot of money.<\/span><\/p><\/blockquote>\n

Bredb\u00e5nd fra satellitt er ikke en ny id\u00e9, det tilbys blant annet av Inmarsat idag. Men dagens nettsatellitter g\u00e5r i geostasjon\u00e6r bane 36 000 km over bakken, og er tregere og gir d\u00e5rligere dekning enn hva som er akseptabelt for vanlige kunder. Starlink kutter avstanden til Jorda kraftig og fjerner dermed 97% av forsinkelsen som  skyldes tiden radiosignaler bruker til og fra satellitten i bane. Samtidig skal satellittene alts\u00e5 g\u00e5 i polare baner som gir full dekning av hele Jorda.<\/p>\n

\"\"
En satellitt som g\u00e5r 1200 km over bakken dekker et mye mindre omr\u00e5de enn en satellitt i geostasjon\u00e6r bane, men den kortere avstanden til bakken gir mye mindre latens eller forsinkelse i nettet (kilde: SpaceX)<\/em><\/figcaption><\/figure>\n

Men jo n\u00e6rmere jorda satelittene g\u00e5r, desto mindre omr\u00e5de dekker hver satelitt. Dermed trengs det langt flere for \u00e5 f\u00e5 full dekning av kloden. Og for at satellittbasert bredb\u00e5nd  skal v\u00e6re stabilt og raskt for alle potensielle kunder p\u00e5 Jorda hele tiden, enten de bor ute i Gobi-\u00f8rkenen eller blant skyskraperne i New York, trengs det mange satellitter. Ekstremt mange satellitter.<\/p>\n

Mellom 4000 og 12 000 satellitter i lav jordbane<\/h2>\n

Siden 2015 har SpaceX s\u00f8kt de f\u00f8derale kommunikasjonsmyndighetene FCC om tillatelse til \u00e5 sende opp til sammen 12 000 satellitter i lav jordbane. Dette ser ut til \u00e5 v\u00e6re et maksimumstall, og i februar 2018 skrev vanligvis godt informerte Ars Technica at SpaceX planlegger 4425 satellitter i baner rundt 1200 kilometers h\u00f8yde innen 2024. Siden leverand\u00f8rer ogs\u00e5 er p\u00e5lagt \u00e5 oppgi hvordan de skal unng\u00e5 at satellitter blir roms\u00f8ppel vet vi at SpaceX antar en snittlevetid p\u00e5 fem til sju \u00e5r per satellitt, som etter bruk skal styres ned i atmosf\u00e6ren der de vil brenne opp.<\/p>\n

Tar vi utgangspunkt i SpaceX’ ansl\u00e5tte levetid m\u00e5 det byttes ut rundt 700 satellitter i \u00e5ret etter <\/em>at de 4400 er skutt opp. Dette m\u00e5 settes opp mot de rundt 8000 menneskeskapte gjenstandene som er skutt opp i hele romfartens historie og de 1500 aktive satellittene i 2018. Hvert \u00e5r skytes det 80-100 satellitter, sonder og romfart\u00f8y opp i rommet, det er et tall som har v\u00e6rt stabilt ganske lenge. Legg s\u00e5 til at en typisk kommunikasjonssatellitt koster 100 millioner dollar eller mer, og man f\u00e5r et regnestykke som verken  g\u00e5r opp \u00f8konomisk eller logistisk.<\/p>\n

Men Elon Musk har tenkt p\u00e5 saken, selvsagt. Han vil l\u00f8se prisproblemet med \u00e5 masseprodusere satellitter selv. Som han sier det: SpaceX vil gj\u00f8re «det samme for satellitter som vi har gjort for raketter». En typisk Starlink-satellitt blir ganske liten, med en vekt p\u00e5 ca 250 kilo, og enkel i konstruksjon. Den f\u00f8rste fullskala oppskytningen med Starlink i mai 2019 besto av 60 «flatpakkede» satellitter fraktet opp med en gjenbrukt Falcon 9.  Fordi SpaceX produserer Falcon 9, kan selskapet sende opp satellittene til selvkost, et klart konkurransefortrinn fremfor akt\u00f8rer som m\u00e5 kj\u00f8pe oppskytninger i det \u00e5pne satelittmarkedet.<\/p>\n

\"\"<\/a>
60 «flatpakkede» Starlink-satellitte i nesen p\u00e5 en Falcon 9 f\u00f8r oppskytning i mai 2019<\/em><\/figcaption><\/figure>\n

Starlink-prosjektets fokus p\u00e5 lav kostnad og masseproduksjon avspeiler seg ogs\u00e5 i m\u00e5ten satellittene sendes opp p\u00e5, omtrent som kortene i en kortstokk. De 60 satellittene ble sluppet ut som \u00e9n enhet som gradvis fikk drive fra hverandre. Hver satellitt er utstyrt med en liten elektrisk rakettmotor som over tid skal plassere dem i riktig bane, men prosessen vil ta mange m\u00e5neder.<\/p>\n

F\u00f8r det skjer ligger satellitene tett sammen og p\u00e5 linje, noe som gj\u00f8r dem sv\u00e6rt synlige p\u00e5 nattehimmelen. Den lange linjen av Starlink-satellitter som kunne ses p\u00e5 himmelen i slutten av mai 2019 vakte store kontroverser blant astronomer, som p\u00e5pekte at dette etterhvert kunne skape store problemer for observasjon av deler av himmelen.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Slik ser Starlink-satellittene ut n\u00e5r solcellepanelet er foldet ut.<\/em><\/figcaption><\/figure>\n

<\/h2>\n

Finnes det et marked for bredb\u00e5nd fra satellitter?<\/h2>\n

Elon Musk har antydet en kostnad p\u00e5 rundt 15 milliarder dollar for Starlink, noe som virker en anelse optimistisk med tanke p\u00e5 skalaen. P\u00e5 den annen side: Dersom selskapet kan vise at teknologien fungerer i praksis, vil investorer bli interessert. For SpaceX er ikke alene om \u00e5 foresl\u00e5 et slikt system. En gruppe investorer som bl.a. inkluderer Richard Branson st\u00e5r bak OneWeb, som skal levere nett fra rommet fra 2019 og etterhvert skyte opp mer enn 700 satellitter. SpaceX’ viktigste kommersielle utfordrer, Jeff Bezos’ Blue Origin, er ogs\u00e5 involvert i dette prosjektet.<\/p>\n

\"\"
Idag brukes satellittbasert telefoni og internett mest til sj\u00f8s, i luften, av milit\u00e6re og redningstjenester. Dette bildet er tatt i Indonesia etter tsunamien i 2004, og viser en amerikansk marinegast som ringer med en Inmarsat-telefon. Starlink-mottakeren er tenkt \u00e5 v\u00e6re ca halvparten s\u00e5 stor som dette (kilde: Wikipedia)<\/em><\/figcaption><\/figure>\n

Forbrukermarkedet burde v\u00e6re der. I 2017 hadde 5 milliarder av Jordas 7,6 milliarder innbyggere et mobilabonnement. Av disse hadde 4,2 milliarder en eller annen form for mobilt bredb\u00e5nd, mens en milliard hadde linjebasert bredb\u00e5nd. Det finnes alts\u00e5 milliarder av mennesker som enn\u00e5 ikke har bredb\u00e5nd i det hele tatt, eller har dyre og d\u00e5rlige mobile l\u00f8sninger. Og dette gjelder ikke bare i fattige land, ogs\u00e5 i det rike nord er det store soner med d\u00e5rlig bredb\u00e5ndsdekning. Opp mot 80 millioner amerikanere har enn\u00e5 ikke tilgang til bredb\u00e5nd, for eksempel.<\/p>\n

Det er verdt \u00e5 merke seg at Starlink i f\u00f8rste omgang ikke blir tilgjengelig fra Norge. Satellittene vil kretse i bane mellom 53 grader nord og s\u00f8r, fordi det er mellom disse breddegradene det meste av markedet finnes. For Norges vedkommende er det synd, da satellittnettverket kunne ha gitt langt bedre bredb\u00e5ndsdekning enn det som idag finnes i mange sm\u00e5 bygdesamfunn, til sj\u00f8s og i luften. Lykkes prosjektet, finnes det imidlertid planer om \u00e5 bygge ut dekningen p\u00e5 nordlige breddegrader i l\u00f8pe av 2020-tallet.<\/p>\n

Starlink skal sende og motta p\u00e5 Ka<\/sub>– og Ku<\/sub>-b\u00e5ndene, som dekker frekvensomr\u00e5det fra 12 GHz til 40 GHz. Det er langt over frekvensene som brukes av wifi og 3G\/4G, og brukerne vil ikke kunne bruke noe av utstyret de eier idag. SpaceX planlegger \u00e5 selge en «user terminal» p\u00e5 st\u00f8rrelse med en pizzaeske til 200 dollar, og selskapet erkjenner at prisen er en b\u00f8yg for mange potensielle kunder i den fattige delen av verden. Dette kan kanskje avhjelpes ved at en Starlink-terminal kan levere bredb\u00e5nd til wifi-routere for bedrifter eller landsbyer i Afrika, for eksempel.<\/p>\n

Vil SpaceX konkurrere ut sine egne satellittkunder?<\/h2>\n

Brorparten av satellittkundene SpaceX har idag er telekommunikasjons- og mediebedrifter som Starlink-systemet kan bli en direkte utfordrer mot. Netflix og Hulu via satellitt kan stjele kunder fra TV-satellitter, mens telefoni via nettet kan kapre mobilkunder. Inntektene fra satellitter er grunnlaget for SpaceX’ eksistens idag, og selv om man kan spare 30 millioner dollar p\u00e5 \u00e5 bruke Falcon 9 sp\u00f8rs det om kundene er like kj\u00f8pelystne hvis de er med p\u00e5 \u00e5 undergrave sin egen  forretningsmodell?<\/p>\n

Men den st\u00f8rste trusselen mot dette konseptet er og blir de \u00f8konomiske grunntallene. Satelittbasert telefoni og internett er risikable foretak som har kostet investorer mye penger tidligere. Det mest kjente eksempelet er Iridium, som leverte telefoni via satellitt p\u00e5 slutten av 1990-tallet og som gikk grundig konkurs. Men at selskapet n\u00e5 har sendt opp to satellitter i rommet og har begynt \u00e5 snakke h\u00f8yt om prosjektet, er et klart tegn p\u00e5 at Starlink er i ferd med \u00e5 tas p\u00e5 alvor. Som Musk twitret f\u00f8r oppskytningen av pr\u00f8vesatellittene:<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Eksterne kilder<\/h2>\n

Wikipedia om Starlink<\/a>
\nWikipedia om Starlink-konkurrenten OneWeb<\/a>
\nArs Technica om oppskytningen av testsatellittene<\/a>
\nRapport om mobiltelefon- og bredb\u00e5ndsmarkedet globalt i 2017<\/a>
\nArs Technica om Starlink<\/a>
\nReddit-gruppen \/r\/spacex har mange interessante diskusjoner om selskapets prosjekter<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

SpaceX vil betale for Mars-kolonien med internett fra 4000 satellitter<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":2451,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[23,32,22],"tags":[],"class_list":["post-1114","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-baererakett","category-satellitt","category-teknologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1114","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1114"}],"version-history":[{"count":10,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1114\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2470,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1114\/revisions\/2470"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2451"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1114"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1114"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1114"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}