{"id":1315,"date":"2018-02-14T17:52:50","date_gmt":"2018-02-14T16:52:50","guid":{"rendered":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/?p=1315"},"modified":"2018-04-07T16:18:04","modified_gmt":"2018-04-07T14:18:04","slug":"hva-er-terraforming","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/hva-er-terraforming\/","title":{"rendered":"Terraforming av Mars"},"content":{"rendered":"

I teorien kan Mars formes slik at mennesker kan g\u00e5 under \u00e5pen himmel uten romdrakt<\/strong>
\n<\/p>\n

Hva er terraforming?<\/h2>\n

Terraforming er ideen om at en planet kan forandres eller formes slik at den blir likere Jorda (som har det latinske navnet Terra). Ordet dukket f\u00f8rste gang opp i en science fiction-roman i 1942, og siden har det v\u00e6rt en popul\u00e6r id\u00e9 i b\u00f8ker. Det har v\u00e6rt foresl\u00e5tt \u00e5 varme opp Mars med kjempespeil, produsere gasser som gir drivhuseffekt og varme, styrte kometer ned p\u00e5 planeten for gi den mer vann og atmosf\u00e6re eller «s\u00e5» bakken med levende organismer. Men ingen vet om dette er mulig \u00e5 gj\u00f8re i praksis, eller om kostnadene blir s\u00e5 h\u00f8ye at det ikke vil l\u00f8nne seg. Inntil videre er terraforming en artig tanke som h\u00f8rer hjemme i romaner.<\/p>\n

 <\/p>\n

Bakgrunn<\/h2>\n

Tanken p\u00e5 at en hel klode skal omformes til noe nytt virker absurd,\u00a0men det har skjedd en rekke ganger i Jordas lange historie. Det skjedde da vi fikk de f\u00f8rste organismene som begynte \u00e5 puste karbondioksid og skille ut oksygen for over 2 milliarder \u00e5r siden, noe som ga Jorda en atmosf\u00e6re med oksygen og et ozonlag. Det skjedde da en asteroide traff Jorda for 66 millioner \u00e5r siden. Og det skjer n\u00e5r\u00a0Homo sapiens<\/em> slipper ut CO2<\/sub> i atmosf\u00e6ren og \u00f8ker klodens temperatur og surhetsgraden i verdenshavene.<\/p>\n

N\u00e5r det er snakk om terraforming er det Mars som nevnes oftest. Det er fordi planeten ligner mer p\u00e5 Jorda enn noen andre kandidater.\u00a0 Merkur og M\u00e5nen\u00a0 er lufttomme steinkuler og Venus har ekstremt h\u00f8y temperatur og en tjukk atmosf\u00e6re som inneholder svovelsyre. For fire milliarder \u00e5r siden hadde Mars innsj\u00f8er og elver, en tykk atmosf\u00e6re og kanskje liv<\/a>.\u00a0 Vi vet alts\u00e5 at kloden kan v\u00e6re gjestmild under de rette forholdene, og terraforming av Mars vil i stor grad handle om \u00e5 gjenskape slike forhold i v\u00e5r tid.<\/p>\n

\"\"
Fire stadier av terraforming, slik en kunstner ser det for seg. Kloden oppe til venstre er dagens Mars. Kilde: Wikipedia<\/figcaption><\/figure>\n

I dag mangler vi b\u00e5de kunnskapen, teknologien og pengene som skal til for \u00e5 terraforme Mars. Alt vi vet er at det vil kreve uhorvelige summer og ta hundrevis av \u00e5r f\u00f8r vi vil begynne \u00e5 se effektene av terraformingen. Helt lik Jorda vil et terraformet Mars aldri bli. Tyngdekraften vil alltid v\u00e6re mye svakere, det samme vil sollyset. Vulkanene som sloknet for millioner av \u00e5r siden vil ikke v\u00e5kne til liv igjen, s\u00e5 Mars vil alltid v\u00e6re en uforanderlig planet sammenlignet med v\u00e5r dynamiske jord.<\/p>\n

Kanskje det beste vi kan h\u00e5pe p\u00e5 er en planet der vi slipper \u00e5 g\u00e5 med romdrakt, og der hardf\u00f8re planter kan vokse under \u00e5pen himmel. Det vil i s\u00e5 fall v\u00e6re et enormt fremskritt fra \u00e5 v\u00e6re innend\u00f8rs det meste av livet, som er det Mars-kolonistene<\/a> n\u00e5 m\u00e5 belage seg p\u00e5.<\/p>\n

<\/h2>\n

Speil i rommet kan gi tettere atmosf\u00e6re<\/h2>\n

Atmosf\u00e6ren er n\u00f8kkelen til\u00a0terraforming av Mars. Den best\u00e5r av 96 % CO2<\/sub> og har et trykk p\u00e5\u00a00,6 kilopascal (forkoret kPa), det er under 1 % av lufttrykket ved havniv\u00e5 p\u00e5 Jorda. Ved s\u00e5 lavt trykk vil et ubeskyttet menneske raskt d\u00f8, og derfor m\u00e5 astronauter bo i hus med luftsluser, bruke romdrakt n\u00e5r de er ute og kj\u00f8re rundt i spesialkj\u00f8ret\u00f8y. Utend\u00f8rs aktivitet p\u00e5 Mars idag er b\u00e5de tungvint og dyrt, og dessuten farlig. Den tynne atmosf\u00e6ren beskytter ikke mot str\u00e5ling fra verdensrommet, det gj\u00f8r at kreftfaren p\u00e5 Mars er h\u00f8yere enn p\u00e5 Jorda<\/a>.<\/p>\n

\"\"
Det hvite p\u00e5 nordpolen er frosset CO2 eller t\u00f8rris, mye av den kondenserer ved polene hver vinter f\u00f8r den blir til gass om v\u00e5ren. Spiralformen skyldes kraftige vinder som bl\u00e5ser vekk fra polplat\u00e5et og som vris i spiralform av planetens rotasjon (kilde: ESA)<\/em><\/figcaption><\/figure>\n

Klarer man \u00e5 tidoble lufttrykket (til 6 kPa) passeres den s\u00e5kalte Armstrong-grensen, som markerer n\u00e5r en kropp ikke lenger f\u00e5r d\u00f8delige skader og astronautene kan klare seg med vanlig trykkdrakt. N\u00e5r trykket er 19 kPa blir ogs\u00e5 trykkdrakt overfl\u00f8dig, og astronauter kan g\u00e5 utend\u00f8rs med oksygenmaske\u00a0som fjellklatrere p\u00e5 h\u00f8ye fjell. Ved polene p\u00e5 Mars ligger det mye CO2<\/sub> i form av t\u00f8rris, og en plan for terraforming g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 varme opp polene med store speil i rommet. Da vil t\u00f8rris g\u00e5 over til CO2\u00a0<\/sub>i gassform, og man vil f\u00e5 h\u00f8yere trykk og sterkere drivhuseffekt (joda, CO2\u00a0<\/sub>fungerer p\u00e5 samme m\u00e5te p\u00e5 Mars som p\u00e5 Jorda).<\/p>\n

En annen mulighet er \u00e5 produsere KFK-gasser p\u00e5 Mars. Slike gasser er mest kjent for \u00e5 skade ozonlaget p\u00e5 Jorda og er derfor forbudt, men de gir ogs\u00e5 sterk drivhuseffekt og vil egne seg bra p\u00e5 en planet som ser ut til \u00e5 ha nok av r\u00e5stoffene som trengs for \u00e5 produsere KFK. En tredje m\u00e5te \u00e5 \u00f8ke temperaturen p\u00e5 er \u00e5 gj\u00f8re overflaten m\u00f8rkere. Mars-m\u00e5nene Deimos og Phobos er blant de m\u00f8rkeste objektene vi vet om i Solsystemet, og hvis man klarer \u00e5 spre dette m\u00f8rke materialet utover lyse omr\u00e5der p\u00e5 Mars vil overflaten absorbere mer solenergi og temperaturen stige.<\/p>\n

 <\/p>\n

Terraforme med levende organismer<\/h2>\n

Den store fordelen ved \u00e5 terraforme med liv er at det kan formere seg. Man slipper \u00e5 bygge stadig nye terraformingsmaskiner, isteden bygger de seg selv! Siden Mars ser ut til \u00e5 v\u00e6re livl\u00f8s i dag<\/a>, virker det ikke realistisk \u00e5 sette ut levende organismer p\u00e5 overflaten. Men n\u00e5 kjenner vi til mange organismer p\u00e5 Jorda som\u00a0trives under forhold som normalt regnes for d\u00f8delige. De kalles for ekstremofile<\/em>, og inkluderer bakterier, alger og lav. Med genteknologi kan det bli mulig \u00e5 «skreddersy» slike organismer til kulda og det lave trykket p\u00e5 Mars, slik at de kan hente energi fra det svake sollyset og «spise» CO2<\/sub>.<\/p>\n

\"\"
Bakterien Tersicoccus phoenicis er bare funnet i to «renrom» der romsonder steriliseres f\u00f8r oppskytning. At bakterien overlevde den brutale prosessen tyder p\u00e5 at den ogs\u00e5 kan klare seg p\u00e5 Mars. I s\u00e5 fall kan den ha blitt med sonder til Mars og alts\u00e5 kontaminert planeten med jordisk liv (kilde: NASA)<\/em><\/figcaption><\/figure>\n

Terraformende organismer kan for eksempel brukes til \u00e5 gj\u00f8re overflaten m\u00f8rkere, s\u00e5 vi slipper \u00e5 g\u00e5 omveien om Deimos og Pobos. Tynne matter av bakterier var en vanlig livsform under de ekstreme forholdene p\u00e5 den unge Jorda, p\u00e5 Mars kan slike bakteriematter bidra til at polene fordamper mye raskere eller at vann tiner n\u00e6r ekvator. Organismer produserer ogs\u00e5 kjemikalier, og det er foresl\u00e5tt \u00e5 teste ut oksygenproduksjon med kolonier av s\u00e5kalte bl\u00e5gr\u00f8nnbakterier og alger i lukkede kamre p\u00e5 overflaten. I stor skala kan slike kamre produsere oksygen til fremtidige bosetninger.<\/p>\n

Mens f\u00f8rste trinn handler om \u00e5 f\u00e5 en tettere atmosf\u00e6re, dreier trinn to seg om \u00e5 tine opp og frigj\u00f8re vannet p\u00e5 Mars.\u00a0Beregninger tyder p\u00e5 at det er nok vann p\u00e5 Mars til \u00e5 dekke kloden med et 35 meter tykt lag, men alt er i frossen form og dermed av liten verdi for liv. N\u00e5r atmosf\u00e6ren blir varmere og tettere, vil isen f\u00f8rst g\u00e5 rett over til vanndamp i en prosess som kalles sublimasjon. Vanndampen vil gj\u00f8re atmosf\u00e6ren enda tettere og skape drivhuseffekt, samtidig som forholdene for organismer stadig blir bedre. H\u00e5pet er \u00e5 sette igang en selvforsterkende prosess som over tid vil skape et fungerende \u00f8kosystem p\u00e5 Mars.<\/p>\n

 <\/p>\n

Terraforming med kometer og selvreproduserende roboter<\/h2>\n

Om vi klarer \u00e5 frigj\u00f8re alt tilgjengelig CO2\u00a0<\/sub>ved polene til Mars vil det fordoble luftttrykket og \u00f8ke temperaturen med 10 grader i snitt. P\u00e5 en planet med en snittemperatur p\u00e5 -55 C og et trykk p\u00e5 under 1 % av Jordas er det langt fra nok til \u00e5 skape levelige forhold. Derfor har det v\u00e6rt foresl\u00e5tt \u00e5 hente r\u00e5stoffer utenfor Mars. Solsystemet er fullt av kometer, kilometer store klumper av is iblandet karbon og andre grunnstoffer. Klarer vi \u00e5 styre en komet ned p\u00e5 Mars vil smellet frigj\u00f8re mye varmeenergi som vil forvandle\u00a0kometen til vann og vanndamp.<\/p>\n

\"\"
Konsepttegning av en robot produserer vann til brennstoffproduksjon p\u00e5 Mars om noen \u00e5r. Om slike roboter kan lage kopier av seg selv, kan Mars terraformes p\u00e5 den m\u00e5ten.<\/em><\/figcaption><\/figure>\n

Jordsmonnet p\u00e5 Mars kalles for regolitt, og inneholder vann nok til \u00e5 terraforme planeten.. Vi er allerede i ferd med \u00e5 bygge roboter som kan grave ut regolitt p\u00e5 Mars automatisk og levere dem til et vannproduksjonsanlegg<\/a>. Hvis vi klarer \u00e5 lage slike roboter som ogs\u00e5 kan bygge kopier av seg selv av lokale r\u00e5stoffer, holder det \u00e5 sette ett eksemplar ned p\u00e5 Mars. Da f\u00f8rste roboten vil begynne \u00e5 lage kopier av seg selv, og snart vil Mars ha millioner av robotfabrikker som forvandler regolitt til vanndamp. Det h\u00f8res ut som ren science fiction, men vi vet at det g\u00e5r an fordi det er det enhver levende organisme gj\u00f8r. Selvreproduserende roboter vil v\u00e6re v\u00e5r variant av metallisk liv, slik fly er metalliske fugler.<\/p>\n

Men ingen av disse eksotiske planene har noen hensikt hvis vi ikke klarer \u00e5 holde p\u00e5 Mars’ atmosf\u00e6re. Den opprinnelige atmosf\u00e6ren forsvant fordi magnetfeltet nesten ble borte. Uten et beskyttende magnetfelt rundt planeten kunne partikler fra Sola (solvinden) bombardere atmosf\u00e6ren uhindret, noe som f\u00f8rte til at den begynte \u00e5 lekke ut i rommet. Da atmosf\u00e6ren forsvant ble ogs\u00e5 vannet p\u00e5 overflaten borte, temperaturen stupte og eventuelt liv d\u00f8de ut. Det samme vil skje igjen om ikke vi klarer \u00e5 gi planeten et nytt magnetfelt.\u00a0Derfor har det v\u00e6rt foresl\u00e5tt \u00e5 gi Mars et kunstig magnetfelt ved \u00e5 plassere en sv\u00e6rt kraftig elektromagnet mellom Mars og Sola.<\/p>\n

 <\/p>\n

Hva om det allerede fins liv p\u00e5 Mars?<\/h2>\n

Hvis det likevel skulle v\u00e6re slik at det finnes organismer p\u00e5 Mars,<\/a> m\u00e5 hele terraformingprosjektet avlyses eller settes p\u00e5 vent til man finner en juridisk holdbar l\u00f8sning. FNs romtraktat fra 1967<\/a> inneholder nemlig en artikkel som p\u00e5legger land som utforsker rommet \u00e5 forhindre spredning av jordisk liv til andre planeter. Dette er grunnen til at amerikanske romsonder alltid steriliseres f\u00f8r de sendes ut til planetene. Mars-organiser vil ikke bare ha enorm vitenskapelig verdi, informasjonen i arvestoffet deres kan ogs\u00e5 selges til bioteknologiselskaper og gi kolonistene inntekter. I en slik situasjon vil man foretrekke \u00e5 beholde Mars slik planeten er i dag.<\/p>\n

\"\"
Modell av den sovjetiske romsonden Mars 3, som landet i 1971 uten \u00e5 sende resultater tilbake til Jorda. <\/em><\/figcaption><\/figure>\n

Men det kan tenkes at det toget allerede er g\u00e5tt. Som nevnt over har vi allerede funnet ekstremofile bakterier som muligens kan overleve p\u00e5 Mars. Og selv om amerikanske romforskere var n\u00f8ye med \u00e5 fjerne alt jordisk mikro-liv fra romsonder, er det uklart hvor god prosessen var i det gamle Sovjetunionen. I alt tre sovjetiske sonder landet p\u00e5 Mars p\u00e5 1970-tallet, og selv om ingen av dem lyktes med \u00e5 sende signaler tilbake til Jorda er det mulig at de hadde med seg blindpassasjerer. I s\u00e5 fall kan kontamineringen av Mars allerede v\u00e6re igang, i form av bakteriesporer som fraktes med vinden rundt om p\u00e5 planeten.<\/p>\n

 <\/p>\n

Eksterne kilder<\/h2>\n

Wikipedia om terraforming<\/a>
\nWikipedia om terraforming av Mars<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I teorien kan Mars formes slik at mennesker kan g\u00e5 under \u00e5pen himmel uten romdrakt<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":1357,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[36,3,19,29,2,22,5],"tags":[],"class_list":["post-1315","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-atmosfaere","category-is","category-jus-samfunn","category-liv","category-ressurser","category-teknologi","category-vann-ressurser"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1315","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1315"}],"version-history":[{"count":10,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1315\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1627,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1315\/revisions\/1627"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1357"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1315"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1315"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1315"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}