{"id":1379,"date":"2018-02-19T17:52:13","date_gmt":"2018-02-19T16:52:13","guid":{"rendered":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/?p=1379"},"modified":"2018-04-07T16:13:23","modified_gmt":"2018-04-07T14:13:23","slug":"geologien-pa-mars","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/geologien-pa-mars\/","title":{"rendered":"Geologien p\u00e5 Mars"},"content":{"rendered":"

En gang var Mars og Jorda ganske like, s\u00e5 hvorfor er de s\u00e5 forskjellige i dag?<\/strong><\/p>\n

Bakgrunn<\/h2>\n

Mars og Jorda er begge stein- og metallplaneter som best\u00e5r av grunnstoffer som jern, silisium, oksygen og magnesium. De har en kjerne med mye jern, en tykk mantel opp\u00e5 kjernen og en tynn skorpe ytterst. Begge har fjell og daler, h\u00f8ysletter og lavsletter, vulkaner og elveleier, polkalotter og isbreer. De ble dannet for omtrent 4,6 milliarder \u00e5r siden av en sky med materie som gikk i bane rundt den unge Sola. Like etter dannelsen ble planetene utsatt for et voldsomt bombardement med restene av ur-skyen, det skapte mange kratre men tilf\u00f8rte ogs\u00e5 vann og mange av de grunnleggene kjemiske byggeklossene i levende organismer.<\/p>\n

Deretter fulgte en lang periode der vulkanutbrudd bidro til \u00e5 skape en tykk atmosf\u00e6re. Den holdt p\u00e5 varme og s\u00f8rget for at vann kunne v\u00e6re i flytende form p\u00e5 overflaten. Men for 3,5 milliarder \u00e5r siden\u00a0begynte planetene \u00e5 skille lag. Mens Jordas geologiske aktivitet fortsatte (og fremdeles foreg\u00e5r for fullt) begynte aktiviteten p\u00e5 Mars \u00e5 dabbe av. Ta\u00a0platetektonikk<\/em>, for eksempel. P\u00e5 Jorda best\u00e5r skorpen av enorme plater som glir opp\u00e5 mantelen. Der plater treffer hverandre f\u00e5r vi vulkanisme, jordskjelv og dannelse av fjellkjeder.\u00a0N\u00e5r en plate synker ned under en annen, blir jordskorpa resirkulert.<\/p>\n

\"\"
Gammelt kraterdekket overflate s\u00f8r p\u00e5 Mars, n\u00e6r omr\u00e5det Noachis Terra som ogs\u00e5 har gitt navn til en geologisk epoke p\u00e5 planeten<\/em><\/figcaption><\/figure>\n

P\u00e5 Mars startet aldri denne prosessen. Ingen kontinentplater i bevegelse f\u00f8rer til at landskapet p\u00e5 Mars ligger der det alltid har ligget. Mens nesten alle kratrene som ble dannet under det store bombardementet\u00a0 tidlig i Solsystemets historie ble visket ut p\u00e5 Jorda, ble de v\u00e6rende p\u00e5 Mars. Noe lignende skjedde med vulkanene. Vi vet at Mars har hatt mange vulkaner fordi vi fremdeles ser dem p\u00e5 overflaten. Enkelte av dem kan ha hatt utbrudd for «bare» hundre millioner \u00e5r siden. Men de fleste sloknet for tre milliarder \u00e5r siden eller mer.<\/p>\n

Det var p\u00e5 en tid da magnetfeltet til Mars var blitt mye svakere, noe som f\u00f8rte til at solvinden (en str\u00f8m av partikler fra Sola) kom tett innp\u00e5 planeten og r\u00f8sket med seg molekyler i atmosf\u00e6ren. En stadig tynnere atmosf\u00e6re f\u00f8rte til temperaturfall, og vannet p\u00e5 Mars ble til is. Det hjalp selvsagt ikke at Mars ligger mye lengre unna Sola. Uten platetektonikk, vulkaner og vann fikk Mars en mye enklere geologi og et landskap frosset i tid, uten noen mulighet for videre utvikling av liv (hvis det noensinne fantes). Hvorfor ble det slik?<\/p>\n

 <\/p>\n

St\u00f8rrelsen teller, tross alt<\/h2>\n

Mars er en mye mindre klode enn Jorda, med en masse p\u00e5 bare 10% av Jordas. Samtidig er overflaten nesten en tredjedel av Jordas. En liten planet med stor overflate betyr st\u00f8rre varmetap, og her finner vi den enkleste forklaringen p\u00e5 forskjellen. Varmen i Mars’ indre lekket ut raskere enn den gjorde p\u00e5 Jorda, derfor ble det aldri energi nok til \u00e5 holde platetektonikk g\u00e5ende. To milliarder \u00e5r etter dannelsen var planeten blitt s\u00e5 kald innvendig at det meste av vulkanismen hadde stanset.<\/p>\n

Denne nedkj\u00f8lingen kan ogs\u00e5 forklare hvorfor magnetfeltet forsvant, fordi et planetarisk magnetfelt er avhengig av en roterende, varm kjerne. At magnetfeltet forsvant etter «bare» en halv milliard \u00e5r kan likevel tyde p\u00e5 at det ligger noe mer enn varmetap bak. For rundt 3,9 milliarder \u00e5r siden ble Mars utsatt for nok et voldsomt bombardement fra rommet («late bombardment»). Modellberegninger viser at direkte treff fra fire-fem sv\u00e6re asteroider kan ha endret energistr\u00f8mmen i kjernen s\u00e5 kraftig at dynamoen i kjernen ble «skrudd av». Jorda ble rammet av samme bombardement, men v\u00e5r klode var stor nok til absorbere virkningen av nedslagene.<\/p>\n

 <\/p>\n

Det beste geologiske kartet over Mars<\/h2>\n

Kartet nedenfor er den beste oversikten over planetens geologi vi har s\u00e5 langt, og ble utgitt av den amerikanske Geologiske oppm\u00e5lingen (US Geological Survey) i 2014. Kartet er basert p\u00e5 data fra romsonder i bane rundt Mars. H\u00f8ydedata ble levert av en laserh\u00f8ydem\u00e5ler ombord i Mars Global Surveyor-sonden, mens mye av den geologiske informasjonen stammer fra et infrar\u00f8dt kamera ombord i Mars Odyssey-sonden. Du kan klikke p\u00e5 kartet for \u00e5 f\u00e5 en st\u00f8rre versjon, og finne en lenke til en PDF med kartet i full st\u00f8rrelse nederst p\u00e5 siden.<\/p>\n

\"\"<\/a>
US Geological Surveys kart fra 2014 er basert p\u00e5 data fra romsonder i bane rundt Mars.\u00a0<\/em><\/figcaption><\/figure>\n

Detaljerte fargekoder til karet finner du i PDF-versjonen jeg har lenket til. De viktigste kategoriene: Gr\u00f8nt er middels gamle lavsletter. Brunt og m\u00f8rkebrunt er sv\u00e6rt gamle h\u00f8ysletter. R\u00f8dbrunt og oransje markerer omr\u00e5der med sterk vulkansk aktivitet, og du ser de fire st\u00f8rste vulkanene p\u00e5 Mars som m\u00f8rkere r\u00f8dbrune flekker til venstre p\u00e5 kartet. De gule flekkene over hele planeten er middels gamle til unge nedslagskratere. Det lysebl\u00e5 \u00f8verst og nederst er is. Skjemaet nedenfor viser hva fargene representerer, og hvor gamle omr\u00e5dene er.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Veileder til kartene over. Fargekoden viser type geologisk trekk langs x-aksen og alderen langs y-aksen. Eldst (4 milliarder \u00e5r siden) nederst, n\u00e5tiden \u00f8verst.<\/em><\/figcaption><\/figure>\n

Til venstre og h\u00f8yre p\u00e5 figuren over er tre av de fire geologiske periodene p\u00e5 Mars markert. Det er noachium, hesperium og amazonium, oppkalt etter regioner p\u00e5 Mars. Den f\u00f8rste (og umarkerte) er pre-noachium, som omfatter perioden fra Mars ble dannet og til det enorme Hellas-bassenget\u00a0 (gr\u00e5tt felt nede til h\u00f8yre p\u00e5 kartet over) oppsto med et stort nedslag for rundt 4 milliarder \u00e5r siden. I noachium ble den eldste eksisterende overflaten p\u00e5 Mars dannet, den finnes stort sett p\u00e5 den s\u00f8rlige halvkulen og er dekket av nedslagskratere.<\/p>\n

Det enorme\u00a0 Tharsis-plat\u00e5et (se nedenfor) oppsto i noachium, som varte til rundt 3,7 milliarder \u00e5r f\u00f8r v\u00e5r tid. Det var ogs\u00e5 i denne perioden det var mest vann p\u00e5 Mars. I hesperium, fra rundt 3,7 til 3 milliarder \u00e5r, ble de store lavaslettene i nord dannet. I denne perioden fantes det fremdeles vann p\u00e5 overflaten, selv om sj\u00f8ene var begynt \u00e5 bli mindre. I amazonium, som varer fra 3 milliarder \u00e5r frem til v\u00e5r tid, dabber mye av den geologiske aktiviteten av. Til tross for enkelte vulkanutbrudd og korte perioder med flytende vann p\u00e5 overflaten, markerer amazonium en jevn trend mot den kalde, t\u00f8rre kloden vi ser n\u00e5.<\/p>\n

 <\/p>\n

Nordpolen og sydpolen: En todelt planet<\/h2>\n

Figuren nedenfor viser det mest sl\u00e5ende trekket ved Mars: Den store forskjellen p\u00e5 den nordlige og den s\u00f8rlige halvkulen. Omr\u00e5det fra nordpolen og godt ned mot ekvator er en slette som ligger betydelig lavere enn gjennomsnittet (derfor den gr\u00f8nne fargen), og tykkelsen p\u00e5 skorpen er ogs\u00e5 mye mindre enn normalen.\u00a0 At lavsletten i nord er yngre enn h\u00f8ysletten i s\u00f8r ser vi ogs\u00e5 av hvor mange f\u00e6rre gamle nedslagskratere som er synlige.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Nordpolen og s\u00f8rpolen til Mars, fra kartet over.<\/em><\/figcaption><\/figure>\n

En vanlig forklaring p\u00e5 todelingen av Mars er at den nordlige polare sletten ble dannet av et eller flere enorme nedslag fra rommet. Et legeme p\u00e5 st\u00f8rrelse med M\u00e5nen som traff den s\u00f8rlige halvkulen kan ha sendt sjokkb\u00f8lger gjennom planeten som skapte slettene. En annen mulighet er at Mars kanskje hadde litt platetektonikk i oldtiden likevel, som rakk \u00e5 forme denne delen av overflaten f\u00f8r planeten kj\u00f8lnet.<\/p>\n

 <\/p>\n

Tharsis og kjempevulkanene<\/h2>\n

Tharsis-plat\u00e5et («Tharsis bulge») er det nest st\u00f8rste geologiske trekket p\u00e5 Mars, etter h\u00f8ysletten i s\u00f8r\/lavsletten i nord. Tharsis strekker seg fra 60 grader nordlig til 60 grader sydlig bredde p\u00e5 Mars, og dekker opp mot 25% av planetens areal. Plat\u00e5et er 7 kilometer h\u00f8yere enn snittet p\u00e5 Mars, og domineres av tre enorme vulkaner: Ascraeus, Pavonis og Arsia Mons. Rett vest for plat\u00e5et ligger Solsystemets st\u00f8rste vulkan og h\u00f8yeste fjell, Olympus Mons.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Tharsis er antagelig et produkt av et vulkansk varmepunkt, et omr\u00e5de med h\u00f8y vulkansk aktivitet som oppst\u00e5r n\u00e5r en s\u00f8yle med flytende materiale stiger opp gjennom mantelen. Slike omr\u00e5der produserer store mengder med smeltemasse som flyter ut p\u00e5 overflaten i form av lava. Vi har ogs\u00e5 slike varmepunkter p\u00e5 Jorda, blant annet under Hawaii.<\/p>\n

Kontinentplaten som Hawaii ligger p\u00e5 flytter seg over varmepunktet, og dermed flytter ogs\u00e5 vulkanismen seg over tid. Siden Mars ikke har platetektonikk ligger skorpen stille over varmepunktet. Dermed fortsetter lava bare \u00e5 str\u00f8mme ut av vulkaner som stadig blir h\u00f8yere (her bidrar ogs\u00e5 den lave gravitasjonen) samtidig som det dannes en skr\u00e5nende slette rundt vulkanene.<\/p>\n

Mesteparten av Tharsis var ferdig dannet for 3,7 milliarder \u00e5r siden, men utbrudd kan ha skjedd for bare 100 millioner \u00e5r siden og bidro antagelig til det som fins av atmosf\u00e6re p\u00e5 Mars idag. Vulkanene p\u00e5 plat\u00e5et er\u00a0 s\u00e5kalte skjoldvulkaner, det betyr at de er brede og har slake skr\u00e5ninger. Olympus Mons er faktisk s\u00e5 slak at du fra toppen ikke ser sletten nedenfor fordi den ligger under horisonten.\u00a0 Et annet interessant trekk ved vulkanene p\u00e5 Tharsis er funnet av\u00a0lavatunneler<\/a>\u00a0p\u00e5 de slake skr\u00e5ningene. Slik tunneler beskytter mot str\u00e5lingen p\u00e5 overflaten, og kan derfor gi noe bedre forhold for levende organismer.<\/p>\n

 <\/p>\n

Valles Marineris<\/h2>\n

Noe av det f\u00f8rste en astronaut p\u00e5 vei til Mars vil legge merke til er arret som strekker seg tvers over planeten. Dette er Valles Marineris, en enorm riftdal som strekker seg like langt som USA er bredt. Med en dybde p\u00e5 opptil 7 km og en bredde p\u00e5 opptil 200 km, er dalen s\u00e5 enorm at man kan st\u00e5 i dalbunnen og ikke se kantene p\u00e5 juvet. Det hender Valles Marineris sammenlignes med Grand Canyon i USA, men det er viktige forskjeller. Grand Canyon er s\u00e5 mye mindre at den kunne f\u00e5 plass i en sidedal til Valles. Den ble gravd ut av et elvel\u00f8p mens Valles er en s\u00e5kalt riftdal, alts\u00e5 en dal som er dannet av geologiske forskyvninger.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Et panorama av hele Valles Marineris, satt sammen av bilder fra Viking-sondene. Dette dalsystemet er et av de st\u00f8rste i Solsystemet, og strekker seg 4000 kilometer fra \u00f8stsiden av Tharsis og langs ekvator (like bredt som USA, mao).<\/em><\/figcaption><\/figure>\n

I vest avgrenses Valles Marineris av et kaotisk omr\u00e5de kalt Noctis Labyrinthus. Det ligger rett ved Tharsis-plat\u00e5et, noe som neppe er tilfeldig. En vanlig forklaring p\u00e5 dannelsen av riftdalen er at utbruddene fra Tharsis-vulkanene gjorde plat\u00e5et s\u00e5 stort og tungt at Mars-skorpen i n\u00e6rheten sprakk opp. Valles Marineris kan alts\u00e5 v\u00e6re resultatet av en voldsom strekkbelastning, og kan p\u00e5 sett og vis sammenlignes med strekkmerkene p\u00e5 magen til en gravid kvinne.<\/p>\n

 <\/p>\n

Nedslagskratere overalt<\/h2>\n

Nedslagskratre blir til n\u00e5r store eller sm\u00e5 steiner fra verdensrommet treffer overflaten til f.eks. Mars. Farten til en meteoride eller asteroide er fra 50 000\u00a0 til 150 000 km\/t n\u00e5r den treffer bakken, og derfor frigj\u00f8res enorme mengder energi ved nedslaget. Det oppst\u00e5r et sk\u00e5lformet krater og smeltet stein blir slengt utover og oppover. Noe av materialet f\u00e5r s\u00e5 stor fart at det forlater Mars’ bane og lander p\u00e5 Jorda. Det er opprinnelsen til Mars-meteorittene som er funnet her. Men det meste av materialet lander i omr\u00e5dene rundt nedslaget, og kan ofte dekke nabokratre.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Et vakkert eksempel p\u00e5 et nedslagskrater med utslynget materiale rundt (kilde: NASA\/JPL)<\/em><\/figcaption><\/figure>\n

Overflaten er dekket med 650 000 kratre som m\u00e5ler en kilometer eller mer i diameter (bare rundt tusen av dem har noensinne f\u00e5tt et navn). Til sammenligning vet vi om rundt 200 kratre av samme st\u00f8rrelse p\u00e5 Jorda. Begge planeter ble bombardert tidlig i Solsystemets historie og burde ha noenlunde samme antall kratre, og denne forskjellen er hoved\u00e5rsak til at geologer mener Mars i milliarder av \u00e5r har manglet de tre mekanismene som sletter kratre p\u00e5 Jorda: Erosjon av vind og vann, vulkanisme og platetektonikk.<\/p>\n

Men det gj\u00f8r ogs\u00e5 Mars til et interessant reisem\u00e5l for geologer, da de gamle kratrene der kan fortelle mye om en fase av Jordas historie som n\u00e5 er visket vekk.\u00a0Takket v\u00e6re «dinosaurdreperen» for 66 millioner \u00e5r siden tenker vi p\u00e5 store nedslag fra rommet som en trussel mot liv. Men p\u00e5 Mars kan det i perioder ha hatt motsatt effekt. Nedslaget frigj\u00f8r som nevnt mye varme, og avdekker samtidig dypere lag p\u00e5 planeten. P\u00e5 Mars kan dype lag skjule is, derfor kan det i l\u00f8pet av Mars-historien ha eksistert kratersj\u00f8er der liv kan ha blomstret en kort stund f\u00f8r vannet fordampet eller fr\u00f8s til.<\/p>\n

<\/h2>\n

Trekk som er skapt av vann og vind<\/h2>\n

P\u00e5 overflaten til Mars sees det mange spor etter flytende vann i fortiden, fra utt\u00f8rkede elveleier til mineraler som bare kan ha blitt til i vann. I det siste tilfellet dreide det seg om runde kulder av mineralet hematitt, som ble oppdaget av marsbilen Opportunity<\/em> i 2004. Det er ogs\u00e5 observert mange jordras p\u00e5 Mars, og i 2011 ble det sett m\u00f8rke flekker som kunne tyde p\u00e5 at vann fremdeles piplet ut p\u00e5 overflaten noen steder. Men nyere forskning tyder p\u00e5 at flekkene sannsynligvis er sm\u00e5ras av t\u00f8rr sand og st\u00f8v. Vann spiller en helt minimal rolle p\u00e5 Mars idag.<\/p>\n

\"\"
Dette\u00a0 bildet ble tatt av Curiosity-marsbilen ved Mount Sharp viser tynne steinlag som er blitt til ved at st\u00f8v og vind har virket i \u00e5rtusener (kilde: NASA<\/a>)<\/em><\/figcaption><\/figure>\n

Da er det annerledes med vind. Selv om atmosf\u00e6ren er tynn, har vinden kraft nok til \u00e5 l\u00f8fte det finkornede st\u00f8vet som finnes overalt p\u00e5 Mars. St\u00f8v og finkornet sand samler seg opp i sanddyner og fyller kratere, og kan skape problemer for solcellepaneler p\u00e5 sonder p\u00e5 overflaten fordi st\u00f8vet reduserer effektiviteten. St\u00f8v og sand kan ogs\u00e5\u00a0danne lagdelte steinslag av typen du ser p\u00e5 bildet over. Slike sediment\u00e6re bergarter er vanlige p\u00e5 Jorda (tenk skifer i Norge), og skyldes ofte at finkornede partikler er blitt fraktet av vann og avsatt i tynnere og tykkere lag. P\u00e5 Mars er det vinden som spiller den samme rollen, helt frem til v\u00e5re dager.<\/p>\n

 <\/p>\n

Regolitt og st\u00f8v<\/h2>\n

Store deler av Mars er dekket av regolitt, knust vulkanstein som varierer i st\u00f8rrelse fra st\u00f8vkorn og opp til 10 centimeter i diameter. Som bildet nedenfor viser, fremst\u00e5r regolitten ofte som sand gj\u00f8r i \u00f8rkenomr\u00e5der p\u00e5 Jorda. Selv om prosessen g\u00e5r mye langsommere i den tynne Mars-atmosf\u00e6ren, kan vinden over tid drive sandkorn sammen til sanddyner. En viktig forskjell er likevel det totale frav\u00e6ret av vann. P\u00e5 Jorda vil sm\u00e5 korn av st\u00f8v og sand ofte klumpe seg sammen p\u00e5 grunn av fuktighet, det skjer s\u00e5vidt vi vet aldri p\u00e5 Mars i v\u00e5r tid.<\/p>\n

\"\"
Et av hjulene p\u00e5 Marsbilen Curiosity har gravd seg ned i regolitt-sanden p\u00e5 Mars (kilde: NASA\/JPL)<\/em><\/figcaption><\/figure>\n

St\u00f8vkorn p\u00e5 Mars har samme opprinnelse som regolitten: Det er finkornede mineraler som har et h\u00f8yt innslag av jernoksyder eller rust, derav den r\u00f8dbrune fargen man ser overalt. St\u00f8vkorn er s\u00e5 sm\u00e5 at de l\u00f8ftes opp av vinden i den tynne Mars-atmosf\u00e6ren. At tyngdekraften er s\u00e5pass mye lavere p\u00e5 Mars bidrar til at st\u00f8vkorn kan holde seg oppe lengre og sveve over store avstander. I perioder kan deler av eller hele planeten v\u00e6re innhyllet i tette st\u00f8vskyer som reduserer sollyset s\u00e5 mye at solcelledrevne romsonder m\u00e5 g\u00e5 i dvale.<\/p>\n

\"\"
Her har marsbilen Opportunity tatt en selfie for \u00e5 vise hvor skitne solcellepanelene blir etter en tid. Noen uker senere var panelene fine og rene igjen. <\/em><\/figcaption><\/figure>\n

NASA forventet for\u00f8vrig at marsbilene Spirit og Opportunity bare ville klare seg i ca 90 dager p\u00e5 overflaten, fordi st\u00f8v ville legge seg p\u00e5 solcellepanelene og redusere energiproduksjonen s\u00e5 mye at sondene stanset opp. Det man isteden s\u00e5 var at solcellepanelene etter en tid ble renere igjen. Slike s\u00e5kalte «cleaning events» kom overraskende p\u00e5 NASA-forskerne, som kom til at det m\u00e5 skyldes vinden p\u00e5 Mars. Det kan til og med tenkes at «dust devils», skypumper av st\u00f8v som er sett mange ganger p\u00e5 Mars, er det som gir panelene en hjelpende h\u00e5nd.<\/p>\n

\"\"
St\u00f8vdjevel sett fra satellitt. Nok et eksempel p\u00e5 at vinden er det som p\u00e5virker landskapet og geologien p\u00e5 Mars mest idag (kilde: NASA\/JPL)<\/em><\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

Eksterne kilder<\/h2>\n

US Geological Surveys detaljerte Mars-kart fra 2014, med forklaringer til fargekodene over (PDF)<\/a>
\nWikipedia-liste med fine bilder av vanlige geologiske formasjoner p\u00e5 Mars\u00a0<\/a>
\nWikipedia om jordsmonnet eller regolitten p\u00e5 Mars<\/a>
\nWikipedia om geologiske varmepunkter<\/a>
\nArtikkel om hvordan magnetfeltet kan ha forsvunnet p\u00e5 Mars<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

En gang var Mars og Jorda ganske like, s\u00e5 hvorfor er de s\u00e5 forskjellige i dag?<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":1460,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[26,3,35,39,27],"tags":[],"class_list":["post-1379","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-geologi","category-is","category-nedslagskratere","category-regolitt","category-vulkanisme"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1379","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1379"}],"version-history":[{"count":10,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1379\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2107,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1379\/revisions\/2107"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1460"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1379"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1379"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1379"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}