{"id":1547,"date":"2018-02-25T18:20:42","date_gmt":"2018-02-25T17:20:42","guid":{"rendered":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/?p=1547"},"modified":"2018-04-24T15:46:09","modified_gmt":"2018-04-24T13:46:09","slug":"her-er-nasas-offisielle-mars-plan","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/her-er-nasas-offisielle-mars-plan\/","title":{"rendered":"Her er NASAs offisielle plan for en reise til Mars"},"content":{"rendered":"

NASAs Design Reference Architecture er det n\u00e6rmeste vi kommer et veikart til Mars<\/strong><\/p>\n

Hva er NASAs plan for \u00e5 sende mennesker til Mars?<\/h2>\n

NASA har ikke f\u00e5tt bevilgninger til \u00e5 sende mennesker til Mars, men forsker hele tiden p\u00e5 hvordan vi kan gj\u00f8re det. I 2009 utga NASA en studie kalt Human Exploration of Mars – Design Reference Architecture 5.0,\u00a0<\/em>der en bemannet ferd g\u00e5s gjennom i detalj. NASA \u00f8nsker \u00e5 sende tre ekspedisjoner med 6 astronauter hver til Mars, spredt ut over ti \u00e5r. Astronautene er p\u00e5 Mars i 500 dager, utforsker planeten i rombiler og l\u00e6re seg \u00e5 leve der. P\u00e5 hjemturen skal de bruke brennstoff som er laget av Mars-atmosf\u00e6ren med energi fra kjernekraftverk. Det er ikke angitt noe tidspunkt, men \u00e5rstall rundt 2040 er brukt som eksempler.<\/p>\n

 <\/p>\n

Bakgrunn<\/h2>\n

Helt siden 1950-tallet har amerikanske romforskere laget planer<\/a> for hvordan vi skal sende mennesker til Mars. De fleste av disse planene var sv\u00e6rt ambisi\u00f8se. Man skulle g\u00e5 gradvis fram, gjerne via romstasjoner i jordbane og m\u00e5nebaser, f\u00f8r et eller flere kjempesv\u00e6re Mars-skip ble sendt avg\u00e5rde p\u00e5 \u00e9n gang. Dette toppet seg i 1989, da president Bush lanserte sitt «Space Exploration Initiative». Her ble det foresl\u00e5 dra til Mars via en romstasjon og en m\u00e5nebase i l\u00f8pet av de kommende\u00a030 \u00e5rene.<\/p>\n

Da NASA regnet p\u00e5 prosjektet kom man til en pris rundt 500 milliarder dollar, noe som i praksis innebar at det var sjansel\u00f8st i Kongressen. En av mange som reagerte med oppgitthet over at nok et topptungt og r\u00e5dyrt NASA-program var d\u00f8dt ved ankomst, var romforskeren Robert Zubrin. Han tok initiativet til en studie han kalte «Mars Direct», der hovedprinsippet l\u00e5 i navnet: Hvis m\u00e5let er Mars s\u00e5 drar du til Mars, ikke til M\u00e5nen. Et annet grunnprinsipp var at man i st\u00f8rst mulig grad skulle bruke kjent teknologi for \u00e5 holde kostnadene nede.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Et tredje prinsipp var «living off the land», \u00e5 bruke Mars-ressurser til \u00e5 lage livsn\u00f8dvendigheter som vann, oksygen og brennstoff (Zubrin har bl.a. sagt at norske polfarere inspirerte ham her). Det fjerde og kanskje viktigste: Mars-ferder m\u00e5tte skje trinnvis. I god tid f\u00f8r de f\u00f8rste menneskene landet ville et ubemannet romskip ha levert livsn\u00f8dvendigheter som boligmodul, kraftverk og utstyr for \u00e5 produsere vann, oksygen og brennstoff.<\/p>\n

Utstyret ville utplasseres av roboter, og man skulle ikke sende mennesker avg\u00e5rde f\u00f8r man var sikker p\u00e5 at det var produsert brennstoff nok til returferden. P\u00e5 denne m\u00e5ten ville Mars ikke bli et farlig og ukjent reisem\u00e5l, men tvert imot en trygg havn med husly, luft og varme. Zubrins planer m\u00f8tte mye kritikk, og gjennomgikk mange endringer i \u00e5rene som fulgte.<\/p>\n

Men for NASA ble «Mars Direct» et vendepunkt. Gradvis ble stadig flere av prinsippene bak konseptet tatt inn i en serie med studier kalt «Design Reference Architecture» og den gjeldende versjon 5.0 fra 2009 (la oss forkorte den DRA5) inkorporerer stort sett alle Zubrins prinsipper: Bruk av kjent teknologi, bruk av Mars’ atmosf\u00e6re til \u00e5 lage brennstoff og vann og ikke minst trinnvise landinger med flere \u00e5rs mellomrom.<\/p>\n

 <\/p>\n

500 dager p\u00e5 Mars er bedre enn 30<\/h2>\n

Jorda og Mars g\u00e5r i ulike baner med ulik fart, og det skaper mye hodebry for NASA og andre som skal planlegge Mars-ferder. Med dagens teknologi kan vi bare reise til Mars n\u00e5r de to planetene st\u00e5r n\u00e6r hverandre<\/a>, og det skjer ca hver 26 m\u00e5ned. N\u00e5r astronautene s\u00e5 skal tilbake til Jorda f\u00e5r de samme problem: avstanden b\u00f8r ikke v\u00e6re for stor.<\/p>\n

I praksis finnes det bare to mulige alternativer: Enten reiser man tilbake etter bare 30 dager, eller man venter til neste gang Jorda er i en passende stilling – som er 500 dager senere. I det f\u00f8rste tilfellet blir lengden p\u00e5 den samlede ferden 650 dager, i det andre 916 dager. Valget burde med andre ord v\u00e6re enkelt: Man g\u00e5r for ferden som varer kortest og utsetter astronautene for minst mulig str\u00e5ling.<\/p>\n

\"\"<\/a>
De to ferdsprofilene som blir dr\u00f8ftet i DRA5. NASA valgte den til h\u00f8yre fordi den ga bedre vitenskapelig avkastning og reduserte str\u00e5lefaren. \u00c5rstallene som er oppgitt er eksempler.<\/em><\/figcaption><\/figure>\n

Men en ferd p\u00e5 30 dager vil \u00e5penbart v\u00e6re av mye mindre verdi. NASA regner med at astronautene vil trenge flere uker p\u00e5 \u00e5 venne seg til Mars-gravitasjonen, dermed g\u00e5r det meste av tiden til akklimatisering. Astronautene rekker ikke \u00e5 utforske s\u00e6rlig mye av omgivelsene, og man f\u00e5r altfor lite data om effekten av et lengre opphold p\u00e5 menneskekroppen.<\/p>\n

I tillegg krever denne typen ferd at man tar en svingom innom Venus p\u00e5 veien hjem. Romskipet vil faktisk tilbringe mange uker innenfor<\/em> Venus’ bane, og er dermed mye n\u00e6rmere Sola og dens farlige str\u00e5lingsutbrudd<\/a>. Dette er grunnen til at DRA5 lander p\u00e5 plan b i bildet over: Opphold p\u00e5 Mars p\u00e5 500 dager per mannskap, og en samlet lengde p\u00e5 ferden p\u00e5 916 dager.<\/p>\n

 <\/p>\n

Hver ekspedisjon krever tre raketter som sendes\u00a0 i to omganger<\/h2>\n

Det er mange fordeler ved \u00e5 dele opp en bemannet ferd i to trinn. Som nevnt over, kan man komme igang med \u00e5 produsere brennstoff til hjemturen f\u00f8r mannskapet har forlatt Jorda. Roboter kan utforske landingsomr\u00e5det og forberede astronautene p\u00e5 hva de vil m\u00f8te, noe so vil gj\u00f8re utforskningen mer effektiv. Forsyninger blir ikke skadet av str\u00e5ling i det interplanetariske rommet, s\u00e5 man kan velge en langsommere og mer \u00f8konomisk bane til Mars.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

If\u00f8lge DRA5 vil utforskningen starte med at to raketter sendes til Mars, hver med ca 50 tonn nyttelast. N\u00e5r de kommer frem bruker de atmosf\u00e6ren til \u00e5 bremse ned farten f\u00f8r de lander ved m\u00e5let like etter hverandre. Atmosf\u00e6rebremsing sparer mye brennstoff sammenlignet med rakettbremsing – 350 tonn tilsammen.\u00a0Boligmodulen plasseres ut, kjernekraftverket transporteres bort fra den (se nedenfor) og brennstoffproduksjon settes igang.<\/p>\n

F\u00f8rst n\u00e5r det er nok brennstoff til hjemreisen gir klarsignal til astronautene p\u00e5 Jorda. De drar med et raskere, atomdrevet romskip (Mars Transfer Vehicle, MTV) 26 m\u00e5neder etter lasteskipene. MTV bremser ved rakettkraft f\u00f8r det g\u00e5r inn i bane rundt Mars. De seks astronautene drar ned i et landingsfart\u00f8y mens MTV g\u00e5r dvale i bane rundt Mars. Etter 500 dager p\u00e5 overflaten blir landingsfart\u00f8yet fylt med brennstoff og oksygen, tar av og dokker med MTV som s\u00e5 flyr til Jorda. Her lander mannskapet i havet p\u00e5 Apollo-m\u00e5ten, i en liten romkapsel.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Skjemaet over viser hvordan NASA ser dette for seg som en ti\u00e5rig kampanje. De m\u00f8rkebl\u00e5 stripene er lasteskip som sendes avg\u00e5rde i forkant av den lysebl\u00e5 stripen, som er et bemannet skip. Her ser man ogs\u00e5 at det sendes to lasteskip til den\u00a0neste<\/em> marsferden sammen med den f\u00f8rste bemannete ferden. Slik sikrer man seg at astronautene har en backup-l\u00f8sning: Om anlegget p\u00e5 Mars skulle svikte av en eller annen grunn, ankommer de samtidig med neste ekspedisjons utstyr.<\/p>\n

 <\/p>\n

Boligmodulen er en romstasjon p\u00e5 bakken<\/h2>\n

I DRA5 er det ikke brukt mye plass p\u00e5 boligmodulen (Surface Habitat eller SHAB), isteden har man basert seg p\u00e5 tidligere studier av et m\u00e5nehabitat pluss erfaringer fra den Internasjonale romstasjonen. I praksis vil jo SHAB v\u00e6re en romstasjon p\u00e5 overflaten til en planet: Det m\u00e5 v\u00e6re lufttett, rense oksygenet for CO2<\/sub>, resirkulere vann og h\u00e5ndtere urin og avf\u00f8ring. Habitatet m\u00e5 ha plass nok til alle normale menneskelige aktiviteter, i tillegg m\u00e5 det fungere som et laboratorium og kanskje ogs\u00e5 et drivhus siden NASA ikke har satt av plass til et eget drivhus i DRA5.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Konsepttegning av innsiden av en boligmodul for «deep space»-ferder til f.eks. Mars (kilde: NASA). DRA5-modulen vil forbruke rundt 13 kW str\u00f8m.<\/em><\/figcaption><\/figure>\n

SHAB m\u00e5 ogs\u00e5 ha luftsluser som kan rense romdrakter for Mars-st\u00f8v, som man ikke \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 inn i leveomr\u00e5det. Det vil neppe utrustes med beskyttelse mot \u00f8kt str\u00e5ling p\u00e5 overflaten<\/a>, isteden vil en \u00f8kt risiko for kreft bli noe de f\u00f8rste Mars-astronautene m\u00e5 ta i betraktning f\u00f8r de melder seg. Alle de viktigste funksjonene i habitatet m\u00e5 kunne fjernstyres, s\u00e5 det kan driftes fra jorda i de mer enn to \u00e5rene som g\u00e5r f\u00f8r astronautene ankommer.<\/p>\n

 <\/p>\n

Fire marsbiler per ferd<\/h2>\n

For \u00e5 utforske Mars grundig m\u00e5 de to f\u00f8rste lasteskipene ha med seg fire biler. To av bilene vil ha trykkabin og v\u00e6re store nok til at to astronauter kan dra p\u00e5 langtur og bo i dem. Energikilden vil enten v\u00e6re solceller eller et lite, plutoniumdrevet kjernekraftverk. Bilene m\u00e5 v\u00e6re kraftige nok til \u00e5 kunne ta med seg tungt forskningsutstyr. I DRA5 er man spesielt opptatt av kunne drille dypt ned i overflaten, gjerne 100 meter eller mer. Det er her man venter \u00e5 finne mye av svaret p\u00e5 hva som skjedde med Mars for milliarder av \u00e5r siden<\/a>.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Konsepttegning fra DRA5 av en stor Mars-bil med trykkabin. SHAB og en liten bil ses i bakgrunnen (kilde: NASA)<\/em><\/figcaption><\/figure>\n

Mens de store marsbilene kan lades med solceller\u00a0og kj\u00f8re hundrevis av kilometer, vil to sm\u00e5 biler brukes i n\u00e6romr\u00e5dene. De vil v\u00e6re uten trykkabin og minne om dem Apollo-astronautene tok med seg. NASA ansl\u00e5r at en astronaut vil ha oksygen nok til \u00e5 g\u00e5 i ca to mil, s\u00e5 for de sm\u00e5 bilene vil regelen v\u00e6re den samme som under Apollo: Man kj\u00f8rer ikke lenger enn at det er mulig \u00e5 g\u00e5 hjem i n\u00f8dsfall.\u00a0 Ellers vil all aktivitet utenom SHAB styres av prinsippet om at minst to astronauter holder seg inne og bemanner habitatet til enhver tid.<\/p>\n

 <\/p>\n

Lokal produksjon av brennstoff<\/h2>\n

NASAs forkortelse for lokal produksjon av ressurser er ISRU for In-Situ Resource Utilization. Dette forskes det mye p\u00e5, blant annet skal sonden «Mars 2020» ha med seg et lite ISRU-anlegg for produksjon av oksygen fra atmosf\u00e6ren.\u00a0 Rakettmotorene i landingsfart\u00f8yet forbrenner flytende metan, som kan lages p\u00e5 overflaten om man finner vann<\/a>. Men siden dette er den f\u00f8rste ekspedisjonen velger NASA \u00e5 bruke en enklere prosess: \u00c5 hente oksygen ut av atmosf\u00e6ren ved \u00e5 spalte CO2<\/sub>-molekyler med elektrolyse.<\/p>\n

Oksygen, som er n\u00f8dvendig for at brennstoff skal forbrenne i vakuum, veier tre ganger s\u00e5 mye som metan-brennstoffet. Ved \u00e5 ta metanet med fra Jorda og lage oksygenet lokalt sparer man 75% av v\u00e6skemassen. Det skal ogs\u00e5 tas med 400 kg flytende hydrogen som skal kombineres med innfanget oksygen og lage vann til habitatet. NASA forsker p\u00e5 \u00e5 lage hydrogen lokalt av vann som finnes i mars-jorda eller regolitten, men det er en langt mer komplisert prosess som m\u00e5 vente til senere ferder.<\/p>\n

Det er \u00e9n stor ulempe med ISRU-produsert brennstoff: Fordi landingsfart\u00f8yet t\u00f8mmer seg for oksygen under landingen, mister man muligheten til \u00e5 gjennomf\u00f8re en n\u00f8dman\u00f8ver kalt\u00a0«Abort to orbit». Hvis noe g\u00e5r alvorlig galt under landing har romskipet ingen mulighet til \u00e5 avbryte og starte p\u00e5 oppskytningen til MTV-romskipet i bane. Dette ga en ekstra sikkerhet under Apollo-ferdene, p\u00e5 Mars vil man m\u00e5tte kompensere ved \u00e5 v\u00e6re n\u00f8ye med \u00e5 planlegge landingen og bruke p\u00e5litelig maskinvare.<\/p>\n

 <\/p>\n

Kjernekraft er bedre enn solceller<\/h2>\n

Ekspedisjonen er avhengig av jevn og stabil energiproduksjon fra lasteskipene lander<\/a>. Planen er at det meste av energien som produseres g\u00e5r med til \u00e5 lage oksygen og vann f\u00f8r astronautene ankommer, deretter vil det meste g\u00e5 med til drift av SHAB, kommunikasjon med Jorda og lading av biler. I DRA5 vurderes solceller opp mot kjernekraft. I utgangspunktet er NASA positive til solceller, en p\u00e5litelig og velpr\u00f8vd teknologi som dessuten er politisk ukontroversiell. Men p\u00e5 Mars har solceller alvorlige ulemper.<\/p>\n

DRA5 ansl\u00e5r at det trengs ca 30 kW til \u00e5 produsere oksygen og vann. Fordi solceller kun produsererer energi i underkant av 8 timer daglig, ansl\u00e5r NASA at det trengs en produksjonskapasitet p\u00e5 100 kW for \u00e5 kunne produsere like mye oksygen. St\u00f8vet i Mars-atmosf\u00e6ren legger seg p\u00e5 solcellepaneler og kan etterhvert redusere kapasiteten. Erfaringen med marsbilene Spirit og Opportunity viste at panelene kan renses seg selv i s\u00e5kalte «cleaning events». Men slike hendelser er uforutsigbare, og ingen vet om de fungerer p\u00e5 et anlegg p\u00e5 mange hundre kvadratmeter. St\u00f8vstormene som kan redusere sollyset til 15 % av normalen er ogs\u00e5 en usikkerhetsfaktor.<\/p>\n

 <\/p>\n

\"Konseptbilde
SIden DRA5 ble utgitt har NASA forsket videre p\u00e5 kjernekraft p\u00e5 Mars. Her en konseptmodell av prosjektet Kilopower, som tar sikte p\u00e5 \u00e5 utvikle en kompakt kjernereaktor basert p\u00e5 uran-235.<\/em><\/figcaption><\/figure>\n

Solceller fungerer d\u00e5rlig langt mot nord og s\u00f8r p\u00e5 Mars, s\u00e5 halvparten av de 58 omr\u00e5dene som ses p\u00e5 som interessante for utforskning p\u00e5 Mars er uaktuelle p\u00e5 grunn av lite solenergi.\u00a0Derfor anbefaler DRA5 et kjernekraftverk med en kapasitet p\u00e5 30 kW. Et slikt kraftverk vil veie 8 tonn, en tredel av solcellepanelene som trengs, og vil levere str\u00f8m d\u00f8gnet rundt uavhengig av st\u00f8v og vind. For \u00e5 spare p\u00e5 tung str\u00e5lingsbeskyttelse m\u00e5 kraftverket plasseres ca 1 km fra landingssonen. P\u00e5 sikt kan dette problemet l\u00f8ses ved \u00e5 grave ned kraftverket, men p\u00e5 de tre f\u00f8rste ekspedisjonene er det ikke satt av plass til graveutstyr.<\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/a>
Dette kartet viser foresl\u00e5tte landingssteder for de f\u00f8rste astronautene p\u00e5 Mars. Forslagene ble fremsatt p\u00e5 «First Landing Site Exploration Zone Workshop for Human Missions to the Surface of Mars» i 2015.\u00a0<\/em><\/figcaption><\/figure>\n

Hvor realistisk er Design Reference Architecture 5.0?<\/h2>\n

P\u00e5 ett omr\u00e5de er NASA fremdeles seg selv like, og det er i troen p\u00e5 at det vil l\u00f8nne seg \u00e5 g\u00e5 via M\u00e5nen. Men ellers er planen en realistisk tanke\u00f8velse som ikke minst understreker hvor vanskelig det vil bli for andre akt\u00f8rer – som SpaceX – \u00e5 kolonisere Mars.\u00a0I studien sies det ingenting om prisen. Men det er gjort mye for \u00e5 redusere kostnadene, s\u00e5 regningen for denne typen Mars-ferd vil ligge n\u00e6rmere 50 milliarder enn 500 milliarder dollar, for \u00e5 si det slik.<\/p>\n

Det viktigste som har skjedd siden 2009 er fremveksten av private romakt\u00f8rer som SpaceX og Blue Origin. Ares-raketten som er utgangspunktet for DRA5 ble kansellert og erstattet av Space Launch System, men har n\u00e5 f\u00e5tt konkurranse fra Falcon Heavy fra SpaceX<\/a>. Samme selskap har ogs\u00e5 lansert konseptet BFR<\/a>, en 100% gjenbrukbar rakett som kan etterfylles i rommet og p\u00e5 Mars, og som kan l\u00f8se samme oppgaver som DRA5-rakettene til langt lavere kostnad.<\/p>\n

Selv om ingen kan si med sikkerhet hvordan vi reiser til Mars (om vi noensinne gj\u00f8r det), er DRA5 en s\u00e5pass gjennomtenkt plan at eventuelle andre akt\u00f8rer sannsynligvis vil bygge p\u00e5 den. I den grad vi har sett noe konkret fra SpaceX i forbindelse med deres planer om kolonisering av Mars, ligner det p\u00e5 NASA-forslaget: Lokal brennstoffproduksjon, bruk av metan som brennstoff og to BFR-raketter som sendes ubemannet til Mars f\u00f8r mannskapet f\u00f8lger 26 m\u00e5neder etter.<\/p>\n

 <\/p>\n

Mars-planen i popul\u00e6rkulturen<\/h2>\n

I boka<\/a> og filmen «The Martian»<\/a> (2015) skildres en ekspedisjon som i stor grad er basert p\u00e5 NASAs nyere Mars-planer. Forfatter Andy Weir har uttalt at dette har v\u00e6rt en del av researchgrunnlaget hans, og man kan ogs\u00e5 finne det igjen i trekk i handlingen. [Spoilervarsel] Ferden som skildres er av den korte typen, det vil si en m\u00e5ned istedenfor 500 dager lang. Redningen for hovedpersonen, Mark Watney viser seg \u00e5 bli oppskytningsfart\u00f8yet til den\u00a0neste<\/em> Mars-ferden, som ankom Mars samtidig med mannskapet i tr\u00e5d med DRA5.<\/p>\n

 <\/p>\n

Eksterne kilder<\/h2>\n

NASA: Human Eploration of Mars Design Reference Architecture 5.0 (PDF)<\/a>
\nFirst Landing Site Exploration Zone Workshop for Human Missions to the Surface of Mars<\/em><\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

NASAs Design Reference Architecture er det n\u00e6rmeste vi kommer et veikart til Mars<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":1616,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[36,23,21,7,8],"tags":[],"class_list":["post-1547","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-atmosfaere","category-baererakett","category-historie","category-kjernekraft","category-solenergi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1547","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1547"}],"version-history":[{"count":10,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1547\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2218,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1547\/revisions\/2218"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1616"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1547"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1547"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1547"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}