{"id":1561,"date":"2018-02-23T20:39:46","date_gmt":"2018-02-23T19:39:46","guid":{"rendered":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/?p=1561"},"modified":"2018-04-07T16:09:11","modified_gmt":"2018-04-07T14:09:11","slug":"tilpasset-liv-mars","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/tilpasset-liv-mars\/","title":{"rendered":"Mennesker er ikke tilpasset et liv p\u00e5 Mars"},"content":{"rendered":"<h2>Men vi er heller ikke tilpasset et liv utenfor Jordas tropesone<!--more--><\/h2>\n<p>Et argument som tidvis dukker opp i diskusjonen om bosetninger p\u00e5 Mars er sp\u00f8rsm\u00e5let om tilpasning.\u00a0<em>Homo sapiens<\/em>\u00a0er som alle andre arter tilpasset sitt livsmilj\u00f8, s\u00e5 hvordan kan vi bosette oss p\u00e5 Mars med kropper som er utviklet p\u00e5 en annen planet? Det enkle svaret er at jeg skriver disse ordene i Norge, et milj\u00f8 som\u00a0<em>Homo sapiens<\/em> heller ikke er tilpasset. Utenfor mitt vindu er det -5 grader, og om jeg gikk ut i naturtilstanden (ogs\u00e5 kjent som Adams drakt) ville jeg raskt begynne \u00e5 fryse. Etter noen timer ville jeg v\u00e6re d\u00f8d. Her er det bare tid som skiller Norge og Mars, og sistnevnte vinner p\u00e5 barmhjertighet (du d\u00f8r i l\u00f8pet av et par minutter).<\/p>\n<figure id=\"attachment_1588\" aria-describedby=\"caption-attachment-1588\" style=\"width: 530px\" class=\"wp-caption aligncenter\"><a href=\"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/Global_temp.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"wp-image-1588\" src=\"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/Global_temp-1024x660.jpg\" alt=\"\" width=\"530\" height=\"342\" srcset=\"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/Global_temp-1024x660.jpg 1024w, https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/Global_temp-300x193.jpg 300w, https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/Global_temp-768x495.jpg 768w, https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/Global_temp.jpg 1551w\" sizes=\"auto, (max-width: 530px) 100vw, 530px\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-1588\" class=\"wp-caption-text\"><em>I de r\u00f8deste omr\u00e5dene p\u00e5 kartet er snittemperaturen h\u00f8y nok til at h\u00e5rl\u00f8se aper uten teknologi (kl\u00e6r, ild) kan klare seg<\/em><\/figcaption><\/figure>\n<p>Dette gjelder ikke bare Norge om vinteren. Alle omr\u00e5der p\u00e5 Jorda som har s\u00e5 lave vintertemperaturer at et nakent menneske blir svekket av kulda, er per definisjon omr\u00e5der <em>Homo sapiens<\/em> ikke er tilpasset. V\u00e5r art oppsto i \u00d8st-Afrika, der det var varmt \u00e5ret rundt og det gikk fint \u00e5 klare seg uten pelsen v\u00e5re primat-slektninger beholdt. Men for \u00e5 forlate Afrika og dra til kaldere omr\u00e5der m\u00e5tte v\u00e5re forgjengere sprenge evolusjonens grenser, ta i bruk de store hjernene sine og skape teknologi.<\/p>\n<p>Vi har lett for \u00e5 tenke p\u00e5 teknologi som avansert, som mobiltelefoner og romraketter. Men <em>all<\/em> omforming av r\u00e5stoffer i naturen til redskaper og prosesser er teknologi. \u00c5 kontrollere ilden er teknologi, i dette tilfellet minst 600 000 \u00e5r gammel. Skinnkl\u00e6r er ogs\u00e5 teknologi, i likhet med stein\u00f8kser og pil og bue. Det var slike teknologier som gjorde det mulig for tidlige mennesker \u00e5 forlate Afrika og etterhvert befolke hele kloden, ogs\u00e5 ekstremt ugjestmilde arktiske omr\u00e5der som Norge.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h2>Vi kan bo overalt &#8211; hvis vi vil betale prisen<\/h2>\n<p>Beskyttet av teknologi har mennesket v\u00e6rt i stand til \u00e5 bosette seg p\u00e5 steder som er totalt inkompatible med v\u00e5r biologi, som under havets overflate, p\u00e5 innlandsisen i Antarktis og i vektl\u00f8shet i verdensrommet. Men n\u00e5r det kommer til stykket er den Internasjonale romstasjonen bare den nyeste versjonen av inuittenes skinnkl\u00e6r. En mye dyrere versjon, som rimelig kan v\u00e6re. For jo lenger unna v\u00e5rt naturlige milj\u00f8 vi bosetter oss, desto dyrere blir det \u00e5 overleve.<\/p>\n<figure id=\"attachment_1581\" aria-describedby=\"caption-attachment-1581\" style=\"width: 529px\" class=\"wp-caption aligncenter\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"wp-image-1581 \" src=\"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/Inuit-Kleidung_1-1024x823.jpg\" alt=\"\" width=\"529\" height=\"425\" srcset=\"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/Inuit-Kleidung_1-1024x823.jpg 1024w, https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/Inuit-Kleidung_1-300x241.jpg 300w, https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/Inuit-Kleidung_1-768x618.jpg 768w, https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/Inuit-Kleidung_1.jpg 1920w\" sizes=\"auto, (max-width: 529px) 100vw, 529px\" \/><figcaption id=\"caption-attachment-1581\" class=\"wp-caption-text\"><em>Avansert kuldeteknologi\u00a0 som disse skinnkl\u00e6rne gjorde det mulig \u00e5 erobre nordomr\u00e5dene for tusener av \u00e5r siden (kilde: Ansgar Walk\/<a href=\"http:\/\/By Ansgar Walk - photo taken by Ansgar Walk, CC BY 2.5, https:\/\/commons.wikimedia.org\/w\/index.php?curid=838934\">Wikipedia<\/a>)\u00a0<\/em><\/figcaption><\/figure>\n<p>Det koster mye mer \u00e5 dyrke mat og holde seg varm i Norge enn i Kenya. Men livet i Norge er billig sammenlignet med hva det koster \u00e5 fly inn livsn\u00f8dvendigheter til Amundsen-Scott-basen p\u00e5 sydpolpunktet. Som igjen blir barnemat sammenlignet med et opphold i romstasjonen, et byggverk til en kostnad av 100 milliarder dollar. Prisen for \u00e5 levere det kolonistene trenger for \u00e5 leve p\u00e5 Mars blir astronomisk: Minst 240 000 dollar per tonn til Mars med <a href=\"https:\/\/www.newth.net\/mars\/hva-er-bfr\/\">BFR-raketten<\/a>, if\u00f8lge et sv\u00e6rt optimistisk anslag basert p\u00e5 SpaceX&#8217; egne tall.<\/p>\n<h2>Vi kan erstatte det meste, men ikke tyngdekraften<\/h2>\n<p>Mangel p\u00e5 oksygen i atmosf\u00e6ren, <a href=\"https:\/\/www.newth.net\/mars\/mars-og-kreft\/\">h\u00f8y bakgrunnsstr\u00e5ling<\/a> og et helt <a href=\"https:\/\/www.newth.net\/mars\/fins-det-liv-pa-mars\/\">sterilt milj\u00f8<\/a> er tre faktorer som vi aldri vil kunne tilpasse oss. Men dette er ogs\u00e5 noe vi kan gj\u00f8re noe med. Oksygen kan vi produsere, str\u00e5lingen kan vi beskytte oss mot og vi kan ta med oss store og sm\u00e5 organismer vi trenger rundt oss fra Jorda. Det er \u00e9n ting vi ikke kan gj\u00f8re noe med, og det er tyngdekraften. Den er 38% s\u00e5 sterk som Jordas, og idag aner vi ikke hvordan det vil p\u00e5virke kolonister. Den eneste erfaringen vi har med lav gravitasjon p\u00e5 en annen klode er Apollo-astronautene p\u00e5 M\u00e5nen, og ingen av dem var der lenge nok til at vi l\u00e6rte noe.<\/p>\n<p>Ellers er all forskning basert p\u00e5 vektl\u00f8shet i lav jordbane. Den viser at langvarig vektl\u00f8shet kan v\u00e6re sv\u00e6rt skadelig for mennesker. Muskelsvekkelse (ogs\u00e5 av hjertemuskelen), beinskj\u00f8rhet, svekket immunforsvar, redusert antall r\u00f8de blodlegemer og synsforstyrrelser er de mest kjente virkningene. N\u00e5r kosmonauter b\u00e6res ut av russiske Sojuz-kapsler etter landing skyldes det at de er ikke istand til \u00e5 g\u00e5, selv om de er p\u00e5lagt et strengt treningsregime i romstasjonen. Den amerikanske astronauten Jerry Linenger, som tilbragte n\u00e6r fem m\u00e5neder i Mir-romstasjonen, forteller at det tok over et \u00e5r \u00e5 komme tilbake til full fysisk form etter oppholdet.<\/p>\n<figure id=\"attachment_1586\" aria-describedby=\"caption-attachment-1586\" style=\"width: 266px\" class=\"wp-caption aligncenter\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-full wp-image-1586\" src=\"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/Felicette_spacecat.jpg\" alt=\"\" width=\"266\" height=\"373\" srcset=\"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/Felicette_spacecat.jpg 266w, https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/Felicette_spacecat-214x300.jpg 214w\" sizes=\"auto, (max-width: 266px) 100vw, 266px\" \/><figcaption id=\"caption-attachment-1586\" class=\"wp-caption-text\"><em>Et av mange dyr som l\u00e6rt oss om vektl\u00f8shet i rommet er den franske katten Felicette. Hun ble skutt opp i 1963.<\/em><\/figcaption><\/figure>\n<p>N\u00e5 er det \u00e5penbart stor forskjell p\u00e5 0% og 38% av normal vekt, vi vet bare ikke hva forskjellen inneb\u00e6rer. F\u00f8r Jurij Gagarin dro opp i rommet ble det sendt opp mange dyr, fra insekter til hunder og sjimpanser. P\u00e5 Mars har vi ikke gjort et eneste dyre- eller plantefors\u00f8k (selv om Elon Musks f\u00f8rste Mars-id\u00e9 faktisk var \u00e5 sende et lite drivhus med en plante), s\u00e5 astronautene blir sine egne fors\u00f8ksdyr. Det vi m\u00e5 regne med er at muskler og bein svekkes. Selv om svekkelsen blir mye mindre enn i vektl\u00f8shet, er sp\u00f8rsm\u00e5let om den likevel blir stor nok over tid til at kolonister ikke kan reise hjem igjen. Eller om de som f\u00f8des og vokser opp p\u00e5 planeten blir s\u00e5 tilpasset den lave tyngdekraften at de er d\u00f8mt til \u00e5 bli p\u00e5 Mars for alltid.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h2>Eksterne kilder<\/h2>\n<p><a href=\"http:\/\/www.thespacereview.com\/article\/3343\/1\">Interessant artikkel om hva det vil koste \u00e5 sende BFR til Mars<\/a><br \/>\n<a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Effect_of_spaceflight_on_the_human_body\">Wikipedia om virkningene av vektl\u00f8shet<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Men vi er heller ikke tilpasset et liv utenfor Jordas tropesone<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":728,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[46,41,11],"tags":[],"class_list":["post-1561","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-okonomi","category-samfunn","category-utfordringer"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1561","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1561"}],"version-history":[{"count":10,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1561\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1603,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1561\/revisions\/1603"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/media\/728"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1561"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1561"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1561"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}