{"id":1757,"date":"2018-03-11T20:17:16","date_gmt":"2018-03-11T19:17:16","guid":{"rendered":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/?p=1757"},"modified":"2019-07-22T17:43:52","modified_gmt":"2019-07-22T15:43:52","slug":"hva-er-spacex","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/hva-er-spacex\/","title":{"rendered":"SpaceX og Elon Musks dr\u00f8m om Mars"},"content":{"rendered":"

SpaceX ble stiftet av Elon Musk for \u00e5 kolonisere Mars, og har siden 2002 arbeidet mot det m\u00e5let<\/strong><\/p>\n

<\/p>\n

Hva er SpaceX?<\/h2>\n

SpaceX er en forkortelse for Space Eploration Technologies Corporation. SpaceX er et privat romselskap med base i California som ble grunnlagt i 2002 av IT-gr\u00fcnderen Elon Musk. Form\u00e5let med selskapet er \u00e5 gj\u00f8re romfart mye rimeligere og legge til rette for at mennesker kan\u00a0kolonisere Mars<\/a>. Selskapet har st\u00e5tt bak en rekke tekniske og \u00f8konomiske nyvinninger. Med raketten Falcon 9 har SpaceX senket kostnadene ved oppskytning og blitt dominerende i satellittbransjen. Oppf\u00f8lgeren\u00a0Falcon Heavy<\/a>\u00a0er den kraftigste b\u00e6reraketten i verden. I l\u00f8pet av 2020-tallet \u00f8nsker SpaceX \u00e5 bygge en enda st\u00f8rre rakett, forel\u00f8pig kalt BFR<\/a>, og sende den til Mars med mennesker om bord.<\/p>\n

Bakgrunn<\/h2>\n

Allerede under oppveksten i S\u00f8r-Afrika viste Elon Musk stor interesse for romfart og science fiction. Karrieren som forretningsmann begynte innen IT, men etter noen \u00e5r i Silicon Valley begynte Musk \u00e5 kjenne p\u00e5 frustrasjonen over en bransje der smarte folk produserte ikke-fysiske l\u00f8sninger (programvare, netthandel) til en verden med udekkete fysiske behov som milj\u00f8vennlig transport og karbonfri energiproduksjon. Musk var ogs\u00e5 overbevist om at menneskearten var truet av utryddelse hvis vi ikke bosatte oss p\u00e5 andre planeter, som Mars.<\/p>\n

For \u00e5 understreke dette poenget kom Musk i 2001\u00a0 p\u00e5 tanken \u00e5 sende et lite drivhus til Mars. I «Mars Oasis» skulle en plante spire og gro\u00a0og vise verden at det var mulig \u00e5 overleve der. Musk hadde tjent godt p\u00e5 av selskapet PayPal, og dro til Russland for \u00e5 kj\u00f8pe en rakett til Mars-prosjektet. Russerne tok ikke Musk p\u00e5 alvor, og det ble ikke noe rakettkj\u00f8p. Isteden fant han ut at det var mulig \u00e5 bruke metoder fra IT-bransjen til \u00e5 utvikle en egen rakett p\u00e5 raskere og til lavere kostnad enn noe russerne eller NASA kunne f\u00e5 til. Med dette som form\u00e5l stilftet Musk selskapet SpaceX.<\/p>\n

\"\"<\/a>
F\u00f8rstetrinnet til Falcon 1, med Merlin-motoren (kilde: SpaceX)<\/em><\/figcaption><\/figure>\n

<\/h2>\n

Falcon 1<\/h2>\n

SpaceX’ f\u00f8rste store prosjekt var Falcon 1, som for alvor ble p\u00e5begynt i 2006. Falcon 1 var p\u00e5 dette tidspunktet den f\u00f8rste helt privatfinansierte b\u00e6reraketten i historien, og utviklingskostnadene ble i stor grad dekket av Elon Musks egen lomme. Det var snakk om \u00e5 kj\u00f8pe rakettmotorene p\u00e5 det \u00e5pne markedet, men SpaceX valgte \u00e5 utvikle sine egne rakettmotorer. Motoren i f\u00f8rstetrinnet ble kalt Merlin, andretrinnsmotoren het\u00a0 Kestrel. Motorene brukte rakettparafin (kalt RP-1) som brennstoff og flytende oksygen som oksydant, en kombinasjon som har v\u00e6rt i bruk siden romalderens begynnelse.<\/p>\n

I 2005 begynte SpaceX \u00e5 markedsf\u00f8re Falcon 1. For 5,9 milioner dollar skulle selskapet levere opptil 600 kilo til lav jordbane, en sv\u00e6rt attraktiv pris. Problemet var bare at produktet knapt var p\u00e5begynt, og SpaceX m\u00e5tte sprengjobbe under vanskelige forhold p\u00e5 \u00f8ya Kwajalein i Stillehavet for \u00e5 f\u00e5 ferdigstilt raketten til f\u00f8rste oppskytning. Den fant sted i 2006 og endte med motorsvikt. Det gjorde ogs\u00e5 pr\u00f8veferdene i 2007 og 2008. P\u00e5 dette tidspunktet var selskapet i ferd med \u00e5 slippe opp for penger og trengte en suksess.<\/p>\n

Den kom med den fjerde oppskytningen av en liten testmasse til jordbane i september 2008. I 2009 skj\u00f8t Falcon 1 opp sin f\u00f8rste og eneste satellitt mot betaling. SpaceX vurderte \u00e5 lage en oppgradert versjon av Falcon 1, men valgte isteden \u00e5 g\u00e5 for en mye st\u00f8rre og kraftigere oppf\u00f8lger, Falcon 9 (navnet kommer av antall Merlin-rakettmotorer i f\u00f8rstetrinnet).\u00a0 En viktig grunn til at Falcon 1 ble droppet var at NASA p\u00e5 dette tidspunktet hadde kommet inn i bildet som bidragsyter. Perioden da Elon Musk betalte hele gildet var over.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Falcon 9-familien av raketter, fra den opprinnelige varianten i 2010 til Full Trust-versjonen og Falcon Heavy fra 2018.<\/em><\/figcaption><\/figure>\n

<\/h2>\n

Falcon 9<\/h2>\n

Falcon 9 er et ektef\u00f8dt barn av Bush-administrasjonens fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 gi USA en fremtid i rommet etter romfergen. Etter ulykken med Columbia i 2003 var det \u00e5penbart at romfergen m\u00e5tte parkeres for godt, og i 2006 ble NASA-programmet Commercial Orbital Transportation Services (COTS) startet for \u00e5 stimulere nye akt\u00f8rer til \u00e5 pr\u00f8ve seg. 400 millioner dollar i s\u00e5korn-midler fra COTS s\u00f8rget for \u00e5 f\u00e5 Falcon 9-programmet i gang. I 2008 tildelte NASA SpaceX en kontrakt p\u00e5 12 ferder med forsyninger til den Internasjonale romstasjonen. Med en samlet verdi p\u00e5 1,6 milliarder dollar var Falcon 9s\u00a0fremtid sikret.<\/p>\n

Men verken raketten eller lasteskipet som skulle dokke med romstasjonen fantes p\u00e5 dette tidspunktet, alt SpaceX hadde \u00e5 vise for seg var tre mislykkede oppskytninger med Falcon 1. Opprinnelig \u00f8nsket NASA en pr\u00f8veoppskytning i 2008, men det var f\u00f8rst i 2010 at versjon 1.0 av Falcon 9 ble skutt opp for f\u00f8rste gang. P\u00e5 dette tidspunktet hadde SpaceX erkl\u00e6rt at man \u00f8nsket \u00e5 gj\u00f8re f\u00f8rstetrinnet til Falcon 9 gjenbrukbart, noe ingen annen akt\u00f8r hadde sett p\u00e5 som realistisk frem til da. Selskapet varslet ogs\u00e5 at man ville bygge en mye kraftigere variant av Falcon 9, kalt Heavy.<\/p>\n

Siden den f\u00f8rste oppskytningen i 2010 er Falcon 9 blitt skutt opp over 50 ganger med en suksessrate p\u00e5 over 96%. I 2017 var raketten den mest brukte i verden til oppskytning av satellitter, i 2018 forventes det at SpaceX f\u00e5r en enda mer dominerende posisjon i rakettmarkedet. 2018 var ogs\u00e5 \u00e5ret da Falcon Heavy ble skutt opp for f\u00f8rste gang. Denne raketten, som bruker tre Falcon 9 som sitt f\u00f8rste trinn, er verdens kraftigste l\u00f8fterakett med en kapasitet til lav jordbane p\u00e5 opptil 63 tonn (godt og vel halvparten av l\u00f8ftekapasiteten til m\u00e5neraketten Saturn V).<\/p>\n

\"\"<\/a>
Det mest unike trekket ved Falcon 9: F\u00f8rstetrinnet som automatisk kan lande p\u00e5 land eller en lekter til sj\u00f8s etter bruk (kilde: SpaceX)<\/em><\/figcaption><\/figure>\n

Falcon 9 er blitt oppgradert minst fire ganger. Den siste versjonen, kalt «Block 5», har en l\u00f8ftekapasitet til lav jordbane p\u00e5 nesten 23 tonn (mot 9 tonn for versjon 1). Raketten er 70 meter h\u00f8y, har en diameter p\u00e5 3,7 meter og veier 550 tonn ved avfyring. B\u00e5de f\u00f8rste og andre trinn bruker en forbedret Merlin-motor, og som Falcon 1 brenner den RP-1 og oksygen. I 2015 n\u00e5dde SpaceX m\u00e5let om \u00e5 gj\u00f8re f\u00f8rstetrinnet gjenbrukbart, da et trinn fra en Falcon 9 snudde 100 kilometer over bakken, bremset hastigheten og s\u00e5 landet vertikalt p\u00e5 bakken. Rakettrinn blir n\u00e5 rutinemessig gjenbrukt, og det avspeiler seg i en pris per oppskytning som gj\u00f8r Falcon 9 sv\u00e6rt konkurransedyktig.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Her hales en Dragon-kapsel inn til dokking med den Internasjonale romstasjonen av robot-armen Canadarm (kilde: NASA)<\/em><\/figcaption><\/figure>\n

Dragon<\/h2>\n

En viktig forutsetning for \u00e5 f\u00e5 NASA-kontrakten var at SpaceX bygde et romskip som kunne frakte forsyninger opp til den Internasjonale romstasjonen, slik at USA ikke ble avhengig av russiske Sojuz- og Progress-romskip. SpaceX hadde jobbet med et romskip som b\u00e5de kunne brukes til mannskap og forsyninger siden 2004, og med friske NASA-midler ble det mulig \u00e5 bygge det ferdig i 2010.\u00a0 At et privat selskap med s\u00e5 kort fartstid klarte \u00e5 sende opp en romkapsel p\u00e5 bare seks \u00e5r, skyldes ikke minst m\u00e5ten SpaceX arbeidet p\u00e5. Elon Musk innf\u00f8rte\u00a0 bl.a. arbeidsteknikker fra IT-bransjen, som «fail fast, fail often» og «rapid protyping». Simuleringsmodeller og 3D-printing har ogs\u00e5 fremskyndet utviklingsarbeidet.<\/p>\n