{"id":1878,"date":"2018-03-22T13:45:08","date_gmt":"2018-03-22T12:45:08","guid":{"rendered":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/?p=1878"},"modified":"2018-03-27T13:02:36","modified_gmt":"2018-03-27T11:02:36","slug":"hydroponisk-dyrking-av-planter-pa-mars","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/hydroponisk-dyrking-av-planter-pa-mars\/","title":{"rendered":"Hydroponisk dyrking av planter p\u00e5 Mars"},"content":{"rendered":"

Jordbruk uten jord blir antagelig n\u00f8dvendig for at Mars-kolonien skal bli selvforsynt med mat<\/strong><\/p>\n

<\/p>\n

Hva er hydroponisk dyrking?<\/h2>\n

Hydroponisk dyrking (ogs\u00e5 kalt hydroponikk eller vannkultur) handler om \u00e5 dyrke planter i en flytende l\u00f8sning av vann og n\u00e6ringsstoffer, uten jord, sand eller liknende. I et moderne hydroponisk anlegg st\u00e5r planter tett i tett med r\u00f8ttene hengende i en n\u00e6ringsl\u00f8sning som er n\u00f8ye kontrollert med datamaskiner og sensorer. Som regel brukes kunstig belysning som gir optimal vekst og plantekvalitet. Dette gj\u00f8r det ogs\u00e5 mulig \u00e5 dyrke planter i flere etasjer i h\u00f8yden, s\u00e5kalt vertikaldyrking. Med vertikaldyrking kan man produsere mye mat p\u00e5 et begrenset areal, det gj\u00f8r metoden bli s\u00e6rlig attraktiv for kolonister som bosetter seg p\u00e5 Mars<\/a>.<\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/a>
I annen etasje av denne blokka p\u00e5 \u00d8kern i Oslo ligger BySpire, en h\u00f8yteknologisk, hydroponisk urtehage.\u00a0<\/em>\u00a0<\/span><\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

Hydroponisk dyrking i Norge<\/h2>\n

Hydroponisk vertikaldyrking i urbane str\u00f8k har f\u00e5tt stor oppmerksomhet de senere \u00e5rene, ofte med benevnelser som «urban agriculture» og «vertical farming». Muligheten for \u00e5 dyrke ekstremt kortreist mat uten spr\u00f8ytemidler med bruk av h\u00f8yteknologi tiltaler mange matentusiaster, ikke minst n\u00e5r dette kan skje i bygningsmasse som ellers ville st\u00e5tt tom og forfalt. Ogs\u00e5 i Norge arbeides det med slike prosjekter, og forleden fikk jeg sjansen til \u00e5 bes\u00f8ke BySpire AS, et selskap som holder til i et industriomr\u00e5de p\u00e5 \u00d8kern i Oslo.<\/p>\n

Byspires m\u00e5lsetning er \u00e5 redusere Norges avhengighet av matimport\u00a0«ved \u00e5 produsere lokal mat, p\u00e5 en s\u00e5 arealeffektiv og b\u00e6rekraftig m\u00e5te som mulig. Dette vil vi oppn\u00e5 ved \u00e5 benytte oss av nyskapende teknologi og kunnskap – til \u00e5 modernisere produksjonen av urter, salater og andre gr\u00f8nnsaker. V\u00e5r visjon er \u00e5 optimalisere ressursbruken rundt oss, for \u00e5 kunne bidra til en b\u00e6rekraftig fremtid!»<\/em><\/p>\n

Selskapet p\u00e5peker ogs\u00e5 at de har med denne metoden har kuttet arealbruk med 85%, vannforbruk med 90% og spr\u00f8ytemiddelbruk med 100%.<\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/a>
Urteplanter dyrkes hydroponisk i fem etasjer hos BySpire i Oslo. Plantene st\u00e5r i svarte plastbakker som vann med oksygen og n\u00e6ring sirkulerer i. <\/em><\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

Bildet over viser en del av det hydroponiske anlegget til BySpire. Her ser vi urteplanter som vokser under kunstig belysning p\u00e5 fem niv\u00e5er. Vannmengde, n\u00e6ringsinnhold, oksygen og PhH styres av elektronikk (ikke synlig p\u00e5 bildet), mens lyslister over plantene s\u00f8rger for riktig sammensetning av lys det meste av d\u00f8gnet. Planter trenger ogs\u00e5 «hviletid», i mitt eget Mars-eksperiment er lyset p\u00e5 16 timer og av 8 timer. Fordi dyrkingen skjer uten jord og innend\u00f8rs, har man sv\u00e6rt f\u00e5 problemer med insekter og andre skadelige organismer.<\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/a>
Basilikum-planter under LED-belysning hos BySpire i Oslo<\/em><\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

Det snodige fargeskj\u00e6ret p\u00e5 basilikum-plantene p\u00e5 bildet over skyldes belysningen, som var en blanding av hvitt og r\u00f8dt lys mens jeg var p\u00e5 bes\u00f8k. Sammensetningen av lyset fra LED-lyslistene p\u00e5virker ikke bare hvor fort plantene vokser, men ogs\u00e5 hvordan de utvikler seg og mengden smaksstoffer. Det i sin tur kan brukes til \u00e5 gi mer intens smak p\u00e5 krydderplanter, og under mitt bes\u00f8k fikk jeg smake p\u00e5 planter som demonstrerte det til fulle: Den «ferske» oreganoen og basilikumen jeg har kj\u00f8pt i supermarkedet smaker blasst og vannaktig sammenlignet med Byspires produkter.<\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/a>
\u00d8verst p\u00e5 siden ses et n\u00e6rbilde av rotnettverket under en plastbakke hos BySpire. P\u00e5 bildet over ses en utvokst plante n\u00e5r den er fjernet fra plasten. Planten st\u00e5r i et n\u00e6ringsfritt vekstmedium, det trengs for at planten skal ha noe \u00e5 feste seg i n\u00e5r den strekker seg oppover og nedover.<\/em><\/figcaption><\/figure>\n

I skrivende stund er BySpire i en startfase, med ambisjoner om \u00e5 utvide kundegrunnlaget og flytte til st\u00f8rre dyrkingslokaler med tiden. Selv om hydroponisk dyrking ofte f\u00e5r kritikk for \u00e5 v\u00e6re energiintensiv, er det \u00e5penbart at metoden har potensial i et land med mye milj\u00f8vennlig str\u00f8m, lite sollys og sterk kulde store deler av \u00e5ret. Erfaring med hydroponisk vertikaldyrking i Norge har dessuten overf\u00f8ringsverdi til et annet sted med lite sollys og sterk kulde, nemlig Mars.<\/p>\n

 <\/p>\n

NASA-forskning p\u00e5 hydroponikk<\/h2>\n

Hydroponikk er som skreddersydd for romfart: Planter kan dyrkes i lukkede rom under\u00a0 kontrollerte og sterile forhold, og med h\u00f8y effektivitet. NASA har forsket p\u00e5 bruk av hydroponiske metoder i rommet i flere ti\u00e5r,\u00a0b\u00e5de ved \u00e5 la r\u00f8tter bade i n\u00e6ringsv\u00e6ske og la planter gro i et sterilt medium. Flere eksperimenter er blitt fraktet opp til den Internasjonale romstasjonen, og har vist at det er mulig \u00e5 dyrke spiselige matplanter som salat i vektl\u00f8shet. Man har ogs\u00e5 sett p\u00e5 den psykologiske virkningen p\u00e5 astronauter som dyrker planter, og kommer ikke overraskende til at effekten er positiv!<\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/a>
Her unders\u00f8ker plantefysiolog Ray Wheeler l\u00f8k som dyrkes hydroponisk ved Kennedy Space Center. Plantene til venstre og h\u00f8yre er henholdsvis salat og reddik (kilde: NASA)<\/em><\/figcaption><\/figure>\n

Ved Kennedy-romsenteret er det ogs\u00e5 forsket p\u00e5 hydroponikk. Forskerne har blant annet sett p\u00e5 hvordan ulike planteslag kan vokse i samme anlegg uten \u00e5 konkurrere om n\u00e6ring og lys, og uten \u00e5 produsere giftstoffer for \u00e5 bekjempe hverandre. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt gjort fors\u00f8k med \u00e5 senke lufttrykket i drivhusene. S\u00e5 lenge planter f\u00e5r nok CO2<\/sub>\u00a0t\u00e5ler de at lufttrykket senkes en del (Mars-atmosf\u00e6ren best\u00e5r av 96 % CO2<\/sub>, s\u00e5 denne ressursen er det rikelig av). Lavere trykk betyr at drivhuset kan bygges med tynnere vegger, det i sin tur inneb\u00e6rer at man kan frakte mindre vekt fra Jorda. Med tanke p\u00e5 at frakten kan koste tusener av dollar per kilo kan det fort bli l\u00f8nnsomt.<\/p>\n

 <\/p>\n

Hydroponikk p\u00e5 Mars<\/h2>\n

Hydroponikk vil ha samme fordeler p\u00e5 Mars som ombord i den Internasjoanel romstasjonen, men med \u00e9n viktig forskjell: P\u00e5 Mars finnes det tyngdekraft som gj\u00f8r det lettere \u00e5 f\u00e5 en jevn str\u00f8m av vann over planter\u00f8ttene. I praksis vil en vertikalhage p\u00e5 Mars kunne bygges av jordisk utstyr. Den lavere gravitasjonen p\u00e5 Mars vil gj\u00f8re at vann renner langsommere, men det kan kompenseres med pumper og sensorer. Alternativet til \u00e5 dyrke hydroponisk p\u00e5 Mars er for\u00f8vrig ikke konvensjonelt jordbruk. \u00c5 frakte jord fra Jorda blir ekstremt dyrt, og den inneholder dessuten altfor mange mikroorganismer som kan kontaminere et Mars-milj\u00f8 som er beskyttet av FNs romtraktat.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Konsepttegning av en boligmodul med en hydroponisk hage p\u00e5 Mars. Slike anlegg kan finnes p\u00e5 planeten innen 15 \u00e5r (kilde: NASA)<\/em><\/figcaption><\/figure>\n

Maten som ikke dyrkes hydroponisk<\/a> vil eventuelt bli dyrket i den lokale jorda eller regolitten, og som fors\u00f8kene i denne bloggen viser er det h\u00f8yst realistisk<\/a>.\u00a0Den st\u00f8rste utfordringen med \u00e5 dyrke planter p\u00e5 Mars blir den h\u00f8ye bakgrunnsstr\u00e5lingen<\/a>. Mars har ikke noe ozonlag eller magnetfelt, s\u00e5 kraftig UV-str\u00e5ling fra Sola og partikkelstr\u00e5ling fra Sola og galaksen bombarderer overflaten. Riktignok t\u00e5ler planter str\u00e5ling bedre enn mennesker, man beh\u00f8ver f.eks. ikke bekymre seg for at gulr\u00f8tter skal utvikle kreft.<\/p>\n

Men vi vet likevel for lite om hvordan str\u00e5lingen p\u00e5virker plantevekst, og om eventuelle langsiktige bivirkninger. Det er meget mulig at ogs\u00e5 drivhusene m\u00e5 beskyttes god mot str\u00e5ling, kan hende vil det l\u00f8nne seg \u00e5 plassere marsianske vertikalhager inne i en av de mange hulene p\u00e5 planeten?<\/p>\n

 <\/p>\n

Eksterne pekere<\/h2>\n

Store Norske Leksikons artikkel om hydronikk<\/a>
\nWikipedia om hydrponikk (engelsk)<\/a>
\nBySpires hjemmeside, med mer informasjon om teknologien<\/a>
\nNASA: Growing Plants and Vegetables in a Space Garden<\/a>
\nNASA Plant Researchers Explore Question of Deep-Space Food Crops<\/a>
\nNASA: Expedition 44 Crew Members Sample Leafy Greens Grown on Space Station<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Jordbruk uten jord blir antagelig n\u00f8dvendig for at Mars-kolonien skal bli selvforsynt med mat<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":1884,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[42,30,12,5],"tags":[],"class_list":["post-1878","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-jordbruk","category-mat","category-straling","category-vann-ressurser"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1878","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1878"}],"version-history":[{"count":10,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1878\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1932,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1878\/revisions\/1932"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1884"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1878"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1878"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1878"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}