{"id":1890,"date":"2018-03-28T12:09:53","date_gmt":"2018-03-28T10:09:53","guid":{"rendered":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/?p=1890"},"modified":"2018-04-06T11:36:31","modified_gmt":"2018-04-06T09:36:31","slug":"hvor-skal-kolonistene-bosette-seg-pa-mars","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/hvor-skal-kolonistene-bosette-seg-pa-mars\/","title":{"rendered":"Hvor b\u00f8r kolonistene bosette seg p\u00e5 Mars?"},"content":{"rendered":"

\u00c5 velge riktig tomt er mye viktigere p\u00e5 Mars enn p\u00e5 Jorda. Det kan bokstavelig talt st\u00e5 om livet.<\/strong>
\n<\/p>\n

Hvor er det lurest \u00e5 bosette seg p\u00e5 Mars?<\/h2>\n

Kolonister p\u00e5 Mars m\u00e5 tenke annerledes enn astronauter p\u00e5 ekspedisjon n\u00e5r de skal velge landingssted. De m\u00e5 planlegge mange \u00e5r inn i fremtiden, og tenke p\u00e5 hvordan man skal dyrke planter, produsere energi og lage vann, oksygen og brennstoff. N\u00e5r vi tar hensyn til disse faktorene, er det noen f\u00e5 omr\u00e5der p\u00e5 Mars som peker seg ut som spesielt lovende. Et av dem heter Terra Meridianum og ligger n\u00e6r ekvator.<\/p>\n

 <\/p>\n

Bakgrunn<\/h2>\n

Det er stor forskjell p\u00e5 velge et landingssted for en ekspedisjon og en permanent bosetning. En ekspedisjon vil n\u00f8dvendigvis planlegges ut fra hvor mye vitenskap man kan f\u00e5 gjort p\u00e5 noen uker eller m\u00e5neder, og astronautene vil ha med flesteparten av forsyningene som trengs. Kolonister m\u00e5 tenke i et helt annet perspektiv:\u00a0 Overlevelse har f\u00f8rsteprioritet, ikke vitenskap. Selv om alle steder er p\u00e5 Mars er virker direkte livsfiendtlige sammenlignet med Jorda, er det likevel store regionale forskjeller.<\/p>\n

Lenge f\u00f8r de f\u00f8rste kolonistene drar avg\u00e5rde vil de m\u00e5tte g\u00e5 gjennom alle kjente data om Mars, og finne omr\u00e5dene som gj\u00f8r det enklest \u00e5 overleve p\u00e5 sikt. Man vil neppe finne det perfekt stedet, isteden vil kolonistene veie ulike behov opp mot hverandre og velge en kombinasjon som gir best grunnlaget for en b\u00e6rekraftig sivilisasjon.<\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/a>
Selv om Mars er mye mindre enn Jorda er landarealet det samme:\u00a0 ca 145 millioner kvadratkilometer. Dette topografiske kartet viser noen omr\u00e5der som kan v\u00e6re interessante for bosetninger. <\/em><\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

Trygghet<\/h2>\n

Elton John sa det i «Rocket Man»: «Mars ain’t the kind of place to raise your kids. In fact it’s cold as hell.» En koloni som tillater at folk f\u00e5r unger m\u00e5 bygges p\u00e5 et s\u00e5 risikofritt sted som mulig. Siden det fremdeles forekommer ras p\u00e5 Mars, vil det v\u00e6re like smart \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 bygge i et rasfarlig omr\u00e5de der som det er p\u00e5 Jorda. Ideen om \u00e5 bygge bosetninger inne i lavatunneler er god, men kan ikke realiserers f\u00f8r vi er trygge p\u00e5 at de ikke kollapser. Jordskjelv og vulkanisme er neppe et problem, men for sikkerhets skyld b\u00f8r vi holde oss unna omr\u00e5der som kan ha v\u00e6rt geologisk aktive i l\u00f8pet av de siste hundre millioner \u00e5rene.<\/p>\n

Den st\u00f8rste trusselen mot liv og helse p\u00e5 Mars er str\u00e5lingen<\/a>, i form av energirike partikler fra Sola og resten av verdensrommet. P\u00e5 Jorda beskytter magnetfeltet og atmosf\u00e6ren oss mot det meste av den kosmiske str\u00e5lingen, p\u00e5 Mars er magnetfeltet borte og atmosf\u00e6ren hundre ganger tynnere enn her. Resultatet er at bakgrunnsstr\u00e5lingen p\u00e5 overflaten er hundre ganger sterkere enn p\u00e5 Jorda, dvs det dobbelte av anbefalt dose for ansatte i kjernekraftverk. Man kan beskytte seg mot dette i bosetningen ved \u00e5 legge et metertykt lag med regolitt (mars-jord) opp\u00e5 taket, men astronauter som g\u00e5r ut vil v\u00e6re ubeskyttet.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Bildet ovenfor viser str\u00e5lingsdosen ulike steder p\u00e5 Mars. Selv om atmosf\u00e6ren er tynn, fanger den opp eller bremser mange kosmiske str\u00e5lingspartikler. S\u00e5 jo lavere man er, desto mer atmosf\u00e6re har man over seg og jo bedre beskyttet er man. Ved \u00e5 bosette seg i et av omr\u00e5dene markert i m\u00f8rkebl\u00e5tt kan man halvere str\u00e5ledosen en astronaut vil motta utend\u00f8rs. Det er s\u00e5pass mye at det kan avgj\u00f8re valget av bosted. H\u00f8ysletten Tharsis med de fire store vulkanene (nede til h\u00f8yre p\u00e5 figuren over) er \u00e5penbart uaktuell som bosted, mens lavsletten som dominerer den nordlige halvkulen ser forlokkende ut.<\/p>\n

 <\/p>\n

Matproduksjon<\/h2>\n

Enten man velger \u00e5 dyrke planter hydroponisk<\/a> eller i lokal regolitt<\/a>, vil mengden sollys spille en mindre rolle. P\u00e5 sitt beste er lysstyrken 42% av den jordiske, pga Mars store avstand fra Sola. I tillegg er kan niv\u00e5et variere mye takket v\u00e6re st\u00f8vstormer, som p\u00e5 det verste kan redusere lyset til noen prosent av normalen. Matforsyningen er dermed n\u00f8dt til \u00e5 basere seg p\u00e5 kunstig belysning. Det i sin tur betyr at breddegrad og mulig m\u00f8rketid og midnattssol (som ogs\u00e5 finnes p\u00e5 Mars) ikke har mye \u00e5 si for hvor mye mat man vil bli i stand til \u00e5 produsere<\/a>.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Universitetet i Wageningen i Nederland, som er i front i verden n\u00e5r det gjelder \u00e5 forske p\u00e5 dyrking av planter p\u00e5 Mars, publiserte i 2018 et kart som viser hvor velegnet ulike omr\u00e5der p\u00e5 Mars er for plantedyrking. I Wageningen fokuserer man p\u00e5 dyrking i regolitt, alts\u00e5 er kvaliteten p\u00e5 det lokale jordsmonnet viktig. Kartet over oppsummerer en rekke faktorer som er viktige for plantevekst i jord, fra innhold av mineraler og grunnstoffer som klor, kalium og eventuelle tungmetaller til str\u00e5lingsniv\u00e5.<\/p>\n

Kartet viser at Tharsis-plat\u00e5et med de store vulkanene (Tharsis Montes) kommer d\u00e5rligst ut (r\u00f8dt omr\u00e5de til venstre), mens fem omr\u00e5der peker seg ut som spesielt gunstige (m\u00f8rkebl\u00e5tt). Det er lavslettene Acidalia, Arcadia og Utopia Planitia p\u00e5 midlere nordlige breddegrad, og Terra Meridiani og Valles Marineris n\u00e6r ekvator. Sistnevnte er solsystemets st\u00f8rste dalstr\u00f8k og har stor vitenskapelig interesse, s\u00e5 hvis forskning alene var avgj\u00f8rende ville den antagelig havne p\u00e5 topp.<\/p>\n

 <\/p>\n