{"id":1972,"date":"2018-03-30T23:43:25","date_gmt":"2018-03-30T21:43:25","guid":{"rendered":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/?p=1972"},"modified":"2018-04-07T16:16:36","modified_gmt":"2018-04-07T14:16:36","slug":"hva-er-sls-space-launch-system","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/hva-er-sls-space-launch-system\/","title":{"rendered":"Hva er SLS – Space Launch System?"},"content":{"rendered":"

Space Launch System viser NASA p\u00e5 sitt aller beste – og verste<\/strong><\/p>\n

<\/p>\n

Hva er SLS?<\/h2>\n

SLS er en forkortelse for Space Launch System, en ny og stor b\u00e6rerakett som bygges av Boeing og flere andre selskaper p\u00e5 oppdrag av NASA. Raketten er ment \u00e5 v\u00e6re en arvtaker til m\u00e5neraketten Saturn V og romfergen, og skal etterhvert frakte opptil 130 tonn opp i rommet og sende bemannete romskip til M\u00e5nen. SLS er planlagt \u00e5 komme i en rekke utgaver tilpasset ulike behov. Prosjektet har v\u00e6rt under utvikling siden 2011, og er blitt kritisert for h\u00f8ye utviklingskostnader og forventede driftskostnader n\u00e5r systemet tas i bruk en gang etter 2020.<\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/a>
Konsepttegning av SLS i en bemannet utgave. P\u00e5 toppen ses et Orion-romskip med astronauter (kilde: NASA)<\/em><\/figcaption><\/figure>\n

<\/h2>\n

Bakgrunn<\/h2>\n

Tidlig p\u00e5 2000-tallet hadde NASA et stort problem: Etter to ulykker og 14 d\u00f8de astronauter var det \u00e5penbart at romfergens tid gikk mot slutten, og man m\u00e5tte finne en erstatning som ikke innebar \u00e5\u00a0feste et romfly p\u00e5 siden en enorm tank med eksplosivt brennstoff. I 2005 lanserte NASA et program kalt Constellation, der m\u00e5let var \u00e5 bygge et bemannet romskip (Orion) og en b\u00e6rerakett (Ares) med kapasitet til \u00e5 sende mennesker til M\u00e5nen f\u00f8r 2020 og Mars ved en senere anledning. Ares var en konvensjonell rakett med nyttelasten p\u00e5 toppen (alts\u00e5 tryggere enn romfergen), som kunne l\u00f8fte 50% mer last opp i rommet enn selveste Saturn V.<\/p>\n

I 2011 ble Constellation-programmet avbl\u00e5st av president Obama, da det viste seg umulig \u00e5 gjennomf\u00f8re uten betydelige \u00f8kninger i NASA-budsjettet. Dette var like etter finanskrisen, og det var liten politisk st\u00f8tte til det som i praksis s\u00e5 ut som et nytt Apollo-program. I 2011 fikk NASA st\u00f8tte til en ny satsing som beholdt romfart\u00f8yet Orion, men som erstattet Ares med en nedskalert rakett kalt Space Launch System (SLS). Kostnaden for hele programmet ble ansl\u00e5tt til 18 milliarder dollar, der 10 milliarder ble satt av til SLS. Siden har Boeing og andre selskaper utviklet raketten, som skal ha sin f\u00f8rste pr\u00f8veoppskytning i 2019.<\/p>\n

 <\/p>\n

Gjenbruk av romfergeteknologi<\/h2>\n

Om du syns SLS-raketten p\u00e5 tegningen over ser ut som en krysning mellom\u00a0 Saturn V og romfergen, er du inne p\u00e5 noe. Space Launch System baserer seg p\u00e5 velkjent NASA-teknologi. De to hjelperakettene og den store brennstofftanken i f\u00f8rstetrinnet er hentet fra romfergen, det er ogs\u00e5 rakettmotorene i f\u00f8rstetrinnet. De f\u00f8rste ferdene med SLS vil bli gjennomf\u00f8rt med motorer som er blitt til overs fra romfergeprogrammet, det forklarer ogs\u00e5 hvorfor SLS er en mer effektiv rakett enn hovedutfordreren Falcon Heavy fra SpaceX<\/a>.<\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"
RS-25-motorer fra romfergeprogrammet oppbevares ved Kennedy Space Center (kilde: Wikipedia)<\/em><\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

Romfergens hovedmotor, RS-25, var et mesterstykke av amerikansk ingeni\u00f8rkunst. Den ble konstruert p\u00e5 1970-tallet for \u00e5 brenne hydrogen og oksygen, noe som gir h\u00f8yere effektivitet (det som p\u00e5 rakettspr\u00e5ket kalles spesifikk impuls<\/em>) enn de parafinbaserte motorene som mange russiske b\u00e6reraketter og SpaceX<\/a>‘ raketter benytter. Men den h\u00f8ye effektiviteten har sin pris: RS-25 er en komplisert rakettmotor som er kostbar \u00e5 bygge og vedlikeholde. I det hele tatt er hydrogen et krevende drivstoff \u00e5 hanskes med, og det bidrar til den h\u00f8ye prisen p\u00e5 hver oppskytning med SLS.<\/p>\n

Hjelperakettene vil ikke bli gjenbrukt, det vil heller ikke noen andre elementer av SLS. Det vil skj\u00e6re mange romfartsentusiaster i hjertet \u00e5 se SLS stige opp p\u00e5 rakettflammer fra de enest\u00e5ende og gjenbrukbare romfergemotorene – som s\u00e5 bare skal dumpes i havet etter \u00e9n gangs bruk! Fordelen med «bruk og kast»-modellen er at man ikke\u00a0kaster bort verdifull vekt p\u00e5 brennstoff og utstyr til landing av f\u00f8rstetrinnet, slik SpaceX gj\u00f8r. Isteden kan man optimalisere raketten for \u00e5 frakte st\u00f8rst mulig nyttelast til M\u00e5nen og Mars, noe som gir et fortrinn fremfor Falcon Heavy.<\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/a>
Ulike konfigurasjoner av SLS dersom NASA f\u00e5r viljen sin (kilde: NASA)<\/em><\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

Forel\u00f8pig ser NASA for seg to ulike andretrinn p\u00e5 SLS. Til tidlige oppskytninger vil man bruke det s\u00e5kalte Interim Cryogenic Propulsion Stage (ICPS), som drives av en RL10-rakettmotor som brenner hydrogen og oksygen. RL10 har v\u00e6rt brukt p\u00e5 amerikanske raketter i ulike varianter siden 1962, s\u00e5 nok en gang satser NASA trygt p\u00e5 velkjent og effektiv teknologi. SLS-raketter med ICPS-trinnet kan l\u00f8fte opptil 70 tonn til lav jordbane, alts\u00e5 p\u00e5 linje med SpaceX’ Falcon Heavy. Denne konfigurasjonen kan ogs\u00e5 sende Orion-romfart\u00f8yet med astronauter i bane rundt M\u00e5nen.<\/p>\n

Det er ogs\u00e5 planlagt et mye kraftigere andretrinn, kalt Eploration Upper Stage. Med fire RL10-motorer vil det v\u00e6re istand til \u00e5 l\u00f8fte opptil 130 tonn til lav jordbane og sende astronauter og et m\u00e5nelandingsfart\u00f8y til M\u00e5nen. Med dette trinnet kan man ogs\u00e5 sende den planlagte romplattformen Lunar Orbital Platform-Gateway (LOP-G) til m\u00e5nebane p\u00e5 slutten av 2020-tallet. NASA har ogs\u00e5 st\u00f8ttet studier av alternative andretrinn til SLS, blant annet et som er drevet med kjernefysiske rakettmotorer.<\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/a>
Lunar Orbital Platform-Gateway er en eksperimentell romplattform som skal bygges i m\u00e5nebane i samarbeid med bl.a. Russland og Japan. LOP-G til venstre p\u00e5 tegningen, Orion-romskipet til h\u00f8yre (kilde: NASA)<\/em><\/figcaption><\/figure>\n

<\/h2>\n

Utdatert f\u00f8r f\u00f8rste ferd?<\/h2>\n

I skrivende stund har NASA satt desember 2019 som dato for den f\u00f8rste pr\u00f8veoppskytningen med SLS, selv om eksterne analytikere mener at 2020 er mer sannsynlig. Det er liten tvil om at oppskytningen vil<\/em> skje, dog. SLS har fremdeles sterk st\u00f8tte i Kongressen, som i 2018 overstyrte det Hvite hus og ga NASA et av de beste budsjettene p\u00e5 mange \u00e5r. Politisk er det bred enighet om at USA trenger en kraftig b\u00e6rerakett som kan overta den dominerende rollen romfergen hadde i s\u00e5 mange \u00e5r.<\/p>\n

N\u00e5r SLS skytes opp, vil den v\u00e6re den mest effektive b\u00e6reraketten i verden, med hydrogen\/oksygenmotorer i alle trinn. Men den vil ogs\u00e5 v\u00e6re den mest kostbare. Det er ansl\u00e5tt at hver oppskytning med SLS vil koste i nabolaget av\u00a0 \u00e9n milliard dollar. I tillegg kommer utviklingskostnadene, som fordelt p\u00e5 hver ferd vi kan regne med \u00e5 se, vil drive kostnaden opp i minst det dobbelte. Historisk sett har dette betydd lite for NASA. Hver Saturn V-oppskytning kostet skattebetalerne tre-fire milliarder 2018-dollar, uten at amerikanerne er mindre stolte av m\u00e5neprogrammet av den grunn.<\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/a>
SpaceX’ neste rakett, BFR, er et revolusjonerende konsept som vil gj\u00f8re SLS utdatert over natten. Her ses BFR koblet til romstasjonen.\u00a0<\/em><\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

Men det er noen viktige forskjeller p\u00e5 1969 og 2019. For det f\u00f8rste finnes det n\u00e5 et kommersielt alternativ i form av Falcon Heavy. Ikke bare tilbyr SpaceX oppskytninger til lang lavere kostnad – rundt en sjettedel av prisen. SpaceX gj\u00f8r det i tillegg med teknologi som er genuint innovativ og med en klar strategi for \u00e5 skape et enda mer revolusjonerende romfart\u00f8y kalt BFR<\/a>. Lykkes SpaceX vil SLS i l\u00f8pet av fem \u00e5r fremst\u00e5 som den reneste hestekjerra. NASA vil ogs\u00e5 slite med \u00e5 forsvare de enorme kostnadene med «spin off-effekt» av innovasjon i rombransjen, rett og slett fordi SLS ikke er spesielt nyskapende.<\/p>\n

Hovedproblemet med SLS er likevel at raketten er bygd etter den klassiske NASA-modellen, men uten noe tydelig m\u00e5l. Rakettene og romskipene tidlig p\u00e5 1960-tallet ble bygd for \u00e5 ta igjen Sovjets forsprang i romkappl\u00f8pet.\u00a0Saturn V ble bygd for \u00e5 sende mennesker til M\u00e5nen.\u00a0Romfergen var ment \u00e5 erstatte alle konvensjonelle b\u00e6reraketter med et revolusjonerende, gjenbrukbart romfly. Den Internasjonale romstasjonen handlet mye om \u00e5 bygge forholdet mellom \u00f8st og vest etter den kalde krigen.<\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/a>
Visepresident Pence under lanseringen av administrasjonens nye satsing p\u00e5 M\u00e5nen h\u00f8sten 2017. LOP-G og SLS er en viktig del av denne satsingen. (kilde: NASA)<\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

Da SLS ble lansert i 2011 fantes det ingen Mars-planer eller andre m\u00e5l i rommet som rettferdiggjorde bygging av en s\u00e5 stor rakett. Man snakket om \u00e5 sende mennesker til M\u00e5nen innen 2020, men det ble aldri bevilget midler til det. Romstasjonen kunne bygges ut og forsynes med eksisterende b\u00e6reraketter. S\u00e5 hva skulle NASA med en rakett som kunne l\u00f8fte 130 tonn opp i rommet? Det er i dette lyset vi m\u00e5 se Deep Space Gateway, eller\u00a0Lunar Orbital Platform-Gateway som det n\u00e5 heter. Med dette prosjektet har SLS funnet sin eksistensberettigelse.<\/p>\n

Utenfor det Hvite hus (der visepresident Pence har v\u00e6rt en entusiastisk p\u00e5driver), NASA og Roskosmos (Russlands NASA) er det lite begeistring \u00e5 spore for en romstasjon i bane rundt M\u00e5nen. Den binder opp enorme \u00f8konomiske og teknologiske ressurser som kunne v\u00e6rt brukt mer effektivt, tar ikke mennesker tilbake til M\u00e5nens overflate og gir lite Mars-relevant kunnskap. Skal vi l\u00e6re \u00e5 leve p\u00e5 overflaten til Mars m\u00e5 vi lande der<\/em>, ikke drive vektl\u00f8st i bane rundt M\u00e5nen. I dette perspektivet fremst\u00e5r LOP-G og raketten som n\u00e5 skal bygges for \u00e5 sende stasjonen til M\u00e5nen, som en kostbar og tidkrevende blindgate.<\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n

Fakta om Space Launch System<\/h2>\n

H\u00f8yde<\/strong>: 111 meter<\/p>\n

Diameter<\/strong>: 8,4 meter<\/p>\n

Vekt<\/strong>: Over 1000 tonn (inklusive brennstoff), varierer med konfigurasjon<\/p>\n

L\u00f8ftekapasitet<\/strong>: Fra 70 000 til 130 000 kg til lav jordbane, avhengig av konfigurasjon<\/p>\n

Motorer 1. trinn<\/strong>:\u00a0 4 RS-25D\/E, brenner oksygen og hydrogen<\/p>\n

Hjelpemotorer 1. trinn:<\/strong> 2 faststoffraketter, brenner bl.a. ammonium perklorat<\/p>\n

Motor 2. trinn<\/strong>: 1 RL10B-2, brenner oksygen og hydrogen<\/p>\n

Antall oppskytninger<\/strong>: 0 (pr\u00f8veoppskytning forventet i 2019)<\/p>\n

 <\/p>\n

Eksterne pekere<\/h2>\n

Wikipedias artikkel om Space Launch System<\/a>
\nNASAs sider om SLS<\/a>
\nBoeings SLS-sider<\/a>
\nWikipedia om romfergemotoren RS-25<\/a>
\nWikipedia om Lunar Orbital Platform-Gateway<\/a>
\nArtikkel om Trump-administrasjonens satsing p\u00e5 M\u00e5nen<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Space Launch System viser NASA p\u00e5 sitt aller beste – og verste<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":2001,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[23,21,46,48,25,24],"tags":[],"class_list":["post-1972","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-baererakett","category-historie","category-okonomi","category-politikk-samfunn","category-rakettmotor","category-romferge"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1972","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1972"}],"version-history":[{"count":10,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1972\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2010,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1972\/revisions\/2010"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2001"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1972"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1972"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1972"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}