{"id":2143,"date":"2018-04-13T15:12:05","date_gmt":"2018-04-13T13:12:05","guid":{"rendered":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/?p=2143"},"modified":"2018-05-16T20:02:20","modified_gmt":"2018-05-16T18:02:20","slug":"slik-skal-mars-utforskes-de-naermeste-arene","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/slik-skal-mars-utforskes-de-naermeste-arene\/","title":{"rendered":"Slik skal Mars utforskes fremover"},"content":{"rendered":"

2020 ser ut til \u00e5 bli et topp\u00e5r for utforskning av Mars – minst sju sonder skal avg\u00e5rde<\/strong><\/p>\n

Bakgrunn<\/h2>\n

Med unntak av Jorda er ingen annen planet blitt utforsket s\u00e5 grundig med romsonder som Mars. Mellom 1960 og 2018 er det blitt sendt 47 sonder til Mars. 12 av disse har landet p\u00e5 overflaten, ytterligere fem var robotbiler, det vil si rullende romsonder. Tilsammen 8 sonder og biler er fremdeles i drift og leverer data n\u00e5r dette skrives. Men det stopper ikke her. I \u00e5rene fremover er det planlagt mange nye Mars-ferder, og flere av dem vil fors\u00f8ke \u00e5 besvare sp\u00f8rsm\u00e5l det er viktig \u00e5 f\u00e5 avklart f\u00f8r vi kan sende mennesker til Mars.<\/p>\n

 <\/p>\n

ExoMars TGO<\/h2>\n

ExoMars Trace Gas Orbiter (TGO) er et samarbeid mellom europeiske ESA og russiske Roskosmos, og ankom Mars i 2016. Da sendte den ned fart\u00f8yet Schiaparelli EDM, som krasjet under landing. Siden har modersonden TGO kretset rundt Mars og brukt den tynne atmosf\u00e6ren til \u00e5 bremse opp og endre banen slik at den passer til forskning. I april 2018 var baneman\u00f8vreringen avsluttet og forskningen kunne begynne. TGO-sondens hovedfokus er de 0,2% av atmosf\u00e6ren (sporgassene) som ikke er CO2<\/sub>, argon eller nitrogen.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Skjemategning som viser hvordan ExoMars TGO skal lete etter metangass og fors\u00f8ke \u00e5 lokalisere kildene (kilde: ESA)<\/em><\/figcaption><\/figure>\n

Spesielt interessant er metangass, som er funnet p\u00e5 Mars tidligere og som kan v\u00e6re et tegn p\u00e5 liv eller vulkansk aktivitet. TGO er utstyrt med flere spektrometre som kan analysere atmosf\u00e6rens kjemiske sammensetning med 1000 ganger h\u00f8yere presisjon enn hva som har v\u00e6rt gjort frem til n\u00e5. N\u00e5r metangass finnes vil sonden m\u00e5le hvordan mengden varierer med \u00e5rstidene, og bruke et innebygd kamera til \u00e5 fotografere stedet gassen stammer fra. Slik h\u00e5per ESA og Roskosmos p\u00e5 at man vil kunne avgj\u00f8re avgj\u00f8re opphavet til metangassen.<\/p>\n

Skulle det vise seg at metanet stammer fra levende organismer, vil det f\u00e5 dramatiske konsekvenser for utforskningen av Mars. Det vil ganske sikkert p\u00e5skynde prosessen med \u00e5 sende en bemannet ekspedisjon til Mars, men samtidig vil det gj\u00f8re det vanskeligere \u00e5 bygge en koloni fordi FNs romtraktat krever at liv p\u00e5 fremmede planeter m\u00e5 beskyttes. Det er vanskelig \u00e5 unng\u00e5 at en permanent bosetning blir en regelrett bakteriebombe som vil p\u00e5virke milj\u00f8et p\u00e5 Mars.<\/p>\n

 <\/p>\n

InSight<\/h2>\n

InSight (et halvveis akronym for «Interior Exploration using Seismic Investigations, Geodesy and Heat Transport») er en amerikansk sonde som etter planen skal skytes opp av NASA i mai 2018 og lande p\u00e5 Mars i november samme \u00e5r. Her vil den plassere ut et seismometer som skal fors\u00f8ke \u00e5 fange opp mars-skjelv og annen seismisk aktivitet p\u00e5 planeten. Seismometeret vil ogs\u00e5 fange opp andre bevegelser i Mars-overflaten, som f.eks. p\u00e5virkningen av m\u00e5nen Phobos tyngdekraft. Tyske romforskere har bygd en varmsesensor som skal grave seg selv 5 meter ned i bakken og m\u00e5le temperaturprofilen p\u00e5 regolitten p\u00e5 sin vei nedover.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Tegning av Insight-sonden p\u00e5 Mars, med seismometer og varmesonde utplassert (kilde: NASA)<\/em><\/figcaption><\/figure>\n

En radiosender vil bli brukt til \u00e5 m\u00e5le planetens rotasjon med ekstrem presisjon. N\u00e5r dataene fra InSight kombineres med lignende data tra tidligere sonder p\u00e5 Mars blir det mulig \u00e5 regne ut st\u00f8rrelsen og tettheten i det indre av Mars. Man regner med at planeten har en kjerne og en mantel i likhet med Jorda, InSight vil tallfeste dette. N\u00e5r vi\u00a0forst\u00e5r de geologiske prosessene som formet Mars og som gjorde den s\u00e5 forskjellig fra Jorda, f\u00e5r vi ogs\u00e5 st\u00f8rre kunnskap om v\u00e5r egen klodes tidlige utvikling.\u00a0<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

ExoMars Rover<\/h2>\n

ExoMars 2020 Rover er en del av det samme programmet som ovennevnte TGO-sonde, og skal etter planen sendes avg\u00e5rde i 2020. En russiskbygd plattform skal landsette bilen, som s\u00e5 ruller ut p\u00e5 overflaten for \u00e5 lete etter tegn til liv p\u00e5 Mars. Det som skiller ExoMars fra tidligere NASA-ferder er muligheten til \u00e5 borre opptil to meter ned i bakken og hente opp pr\u00f8ver. Hvis det fremdeles finnes liv eller spor etter liv p\u00e5 Mars, regner man med at det gjemmer seg under den hardt bestr\u00e5lte overflaten. For \u00e5 finne livstegn er ExoMars utstyrt med instrumenter som kan bestemme kjemisk sammensetning og finne organisk materiale.<\/p>\n

\"\"<\/a>
ExoMars bruker solceller som energikilde, i likhet med NASA-bilene Spirit og Opportunity (kilde: ESA)<\/em><\/figcaption><\/figure>\n

Blant de viktigste instrumentene p\u00e5 ExoMars er et kamera for \u00e5 ta n\u00e6rbilder av overflaten, et infrar\u00f8dt spektrometer som kan analysere mineraler p\u00e5 avstand, en bakkepenetrerende radar, selve drillen, et kamera\/spektrometer som er montert inni drillen, et laserbasert spektrometer opp\u00e5 bilen som kan lete etter organisk materiale og en m\u00e5lepakke for \u00e5 fange opp organiske biomark\u00f8rer i jordpr\u00f8ver.\u00a0 ExoMars er godt rustet for \u00e5 besvare sp\u00f8rsm\u00e5l vi vet viktige for kolonistene, som eventuell eksistens av liv p\u00e5 Mars og hva slags forhold vi har under bakken. Viten om den kjemiske sammensetningen av regolitt p\u00e5 dypere niv\u00e5er kan avgj\u00f8re om den er egnet til \u00e5 dyrke mat i.<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n

Mars 2020 Rover<\/h2>\n

Dette NASA-prosjektet er p\u00e5 sett og vis storebroren til ExoMars. Mars 2020 har samme hovedform\u00e5l, det vil si \u00e5 lete etter liv eller\u00a0spor etter tidligere liv. Men siden den er bygd p\u00e5 samme plattform som\u00a0«Curiosity» er den betydelig st\u00f8rre og tyngre enn ExoMars – over 800 kilo versus 200 kilo. Energikilden er kjernekraft istedenfor solceller, og<\/span>\u00a0tilsammen gj\u00f8r det at den har et bredere spekte<\/span>r av vitenskapelige instrumenter (selv om ExoMars har ett eksperiment som ikke har noe motstykke p\u00e5 Mars 2020: Drillen som kan hente opp pr\u00f8ver fra bakken).\u00a0<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

De viktigste instrumentene er et r\u00f8ntgenspektrometer for \u00e5 analysere overflaten p\u00e5 Mars, bakkepenetrerende radar med en rekkevidde p\u00e5 10 meter nedover, sensorer for \u00e5 m\u00e5le v\u00e6rforhold og st\u00f8vpartikler, en testlab for oksygenproduksjon fra Mars-atmosf\u00e6ren (MOXIE)<\/a>, pluss et kamera og et laserbasert spektrometer som kan analysere mineralsammesetningen og lete etter organisk materiale p\u00e5 avstand.\u00a0 Alt i alt har Mars 2020 23 kameraer som peker i ulike retninger.<\/p>\n

I 2018 ble det kjent at NASA ogs\u00e5 planla \u00e5 sende et dronehelikopter med marsbilen. Dronen, som veier rundt en kilo, vil ha to \u00e9n meter lange kontraroterende propeller og en flytid p\u00e5 3 minutter. Lading skjer med solceller p\u00e5 toppen av dronen. Det vil ta rundt en dag \u00e5 lade dronen p\u00e5 denne m\u00e5ten, det blir med andre ord bare rundt tre minutters flytid per dag. Siden Mars 2020 kj\u00f8rer langsomt, vil dronen likevel ikke ha noen problemer med \u00e5 holde f\u00f8lge. Fordi det ikke er mulig \u00e5 fjernstyre dronen fra Jorda (radiosignaler tar minst fire minutter hver vei!), m\u00e5 den v\u00e6re istand til \u00e5 styre seg selv.<\/p>\n