{"id":2243,"date":"2018-05-09T17:13:38","date_gmt":"2018-05-09T15:13:38","guid":{"rendered":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/?p=2243"},"modified":"2018-05-09T23:21:36","modified_gmt":"2018-05-09T21:21:36","slug":"project-mars-wernher-von-brauns-ukjente-og-profetiske-science-fiction-roman","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/project-mars-wernher-von-brauns-ukjente-og-profetiske-science-fiction-roman\/","title":{"rendered":"Boka som sp\u00e5r elbiler og Hyperloop p\u00e5 Mars – og en leder som heter Elon"},"content":{"rendered":"

Den glemte romanen «Project Mars – a Technical Tale», skrevet av romfartspioneren Wernher von Braun i 1949, viser seg \u00e5 v\u00e6re overraskende profetisk<\/strong><\/p>\n

Bakgrunn<\/h2>\n

Romfarten slik vi kjenner den idag ble i stor grad skapt av dr\u00f8mmere, ingeni\u00f8rer og fysikere som hadde forlest seg p\u00e5 science fiction og bygde raketter fordi de ville utforske universet. Den fremste av dem var\u00a0Wernher von Braun, hjernen bak det tyske rakettprogrammet under annen verdenskrig. Krigsraketten han var med p\u00e5 \u00e5 bygge, V-2, var fra starten av tenkt som utgangspunktet for en sivil romrakett etter krigens slutt.\u00a0\u00a0<\/span>Da von Braun overga seg til de allierte i mai 1945, brukte han ikke lang tid p\u00e5 \u00e5 komme til dette poenget.<\/p>\n

Under avh\u00f8rene med amerikansk etterretning skrev han en artikkel, «Survey of the Development of Liquid Rockets in Germany and their Future Prospects», som tok opp alt fra muligheten for interkontinentale ballistiske missiler til interplanetarisk romfart. Sammen med sine kolleger, kasser med dokumentasjon og en lang rekke ferdige og halvferdige V-2-raketter ble von Braun send til USA, der de neste \u00e5rene ble brukt til \u00e5 trene opp amerikanerne i bruk av den tyske teknologien.<\/p>\n

\"\"
Wernher von Braun i sitt kontor ved Marshall Space Flight Center i 1964, foran rakettmodeller (kilde: NASA)<\/em><\/figcaption><\/figure>\n

Senere ble von Braun satt til \u00e5 forske p\u00e5 nye stridsraketter for USAs luftforsvar, og mens han holdt p\u00e5 med dette begynte han \u00e5 kjenne p\u00e5 behovet for \u00e5 tale romfartens sak. I 1947 holdt han et foredrag om interplanetarisk romfart for en lokal Lions Club, og omtrent samtidig skal han ha begynt p\u00e5 teksten som ble til romanen «Project Mars». Dette var ikke en konvensjonell science fiction-roman, men snarere en rammetekst rundt et prosjekt von Braun hadde dr\u00f8mt om i mange \u00e5r: En bemannet ferd til Mars.<\/p>\n

De neste par \u00e5rene skrev han p\u00e5 boka – originalen er p\u00e5 482 maskinskrevne sider – og gjorde beregninger med regnestav. von Braun skrev p\u00e5 tysk men fikk teksten oversatt til engelsk av vennen Henry J. White, og gjorde s\u00e5 et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 den utgitt.\u00a018 amerikanske forlag takket nei til «Project Mars», og von Braun gav opp \u00e5 f\u00e5 den utgitt i sin opprinnelige form. Til romanen hadde han imidlertid laget et matematisk appendiks der han i detalj dokumenterte hvordan en Mars-ferd kunne gjennomf\u00f8res, og den vakte interesse hos tyske og amerikanske utgivere.<\/p>\n

En tysk versjon av appendikset med et forklarende forord ble utgitt i 1952 under tittelen «Das Marsprojekt», mens en engelsk utgave kom \u00e5ret etter. Denne teksten fikk stor oppmerksomhet, ikke minst takket v\u00e6re von Brauns samarbeid med det popul\u00e6re ukebladet Collier’s og Walt Disney<\/a>. «The Mars Project» har v\u00e6rt tilgjengelig siden, mens vi m\u00e5tte vente til 2006 f\u00f8r romanen som opprinnelig h\u00f8rte med, ble utgitt under tittelen «Project Mars – A Technical Tale». I skrivende stund er teksten ikke til salgs, men en peker til en innskannet versjon ses nederst p\u00e5 siden.<\/p>\n

 <\/p>\n

D\u00e5rlig roman, interessant fremtidsbilde<\/h2>\n

La det v\u00e6re sagt med \u00e9n gang: Som roman er «Project Mars» s\u00e5pass mislykket at man kan lett kan forst\u00e5 de 18 forleggerne som takket nei! Den har d\u00e5rlig spr\u00e5k, en innviklet og uklar handling og endimensjonale og klisj\u00e9messige skikkelser. Som regel er handlingen bare et tynt p\u00e5skudd for \u00e5 forklare leserne kompliserte tekniske og vitenskapelige konsepter. I science fiction-litteraturen bruker man ofte uttrykket «As you know Bob» om denne typen eksposisjon. I «Project Mars» blir Bob tutet \u00f8rene fulle av avsnitt som dette:<\/p>\n

«Can you tell us something about the rations on which your weight calculations are based?\u2019’<\/p>\n

 <\/p>\n

\u201cWith pleasure,\u2019 said Spencer, \u201cl hope you will excuse me if I don’t have all these figures in my head, so let me just look into my papers.\u2019<\/p>\n

 <\/p>\n

He sank his ham-like paws into his briefcase and, after some digging, produced a folder.<\/p>\n

 <\/p>\n

\u201cNow let\u2019s see,\u2019\u2019 he said, leafing through the pages. \u201cFirst of all, we\u2019re allowing to each of the 70 men 120 kilograms for personal baggage. This baggage included, we\u00a0reckon that all in all, crew weight will be 14 metric tons. This makes two tons apiece for\u00a0each of the seven returning passenger ships.»<\/p>\n

 <\/p>\n

«Each man will require 1.235 kg of breathing oxygen per day on the average, as has\u00a0been confirmed by practical experience in Lunetta. Since both on the outbound leg of the\u00a0voyage and during the waiting time oxygen can be drawn from the cargo vessels, the\u00a0oxygen supply of the passenger ships can be limited to the needs of the return trip, 260\u00a0days. Each of the passenger ships will therefore need for its crew of ten an absolute\u00a0minimum of 10 times 1 .235 times 260, equals 3,220 kg of oxygen. Each ship will actually\u00a0be provided with 5 tons.»<\/p><\/blockquote>\n

Det er med andre ord lett \u00e5 forst\u00e5 hvorfor Wernher von Braun la boka i en skuff, der den ble liggende i over 50 \u00e5r. Men etter \u00e5 ha lest «Project Mars» vil jeg p\u00e5st\u00e5 at boka likevel har kvaliteter. Den gir et innblikk i vitenskapelig og teknologisk tenkning rett etter krigen, en periode som ofte overskygges av 1950- og 60-tallet. Samtidig er «Project Mars» et interessant eksempel p\u00e5 fremtidstenkning.<\/p>\n

Handlingen i boken er lagt til 1980-tallet, og verden er i ferd med \u00e5 komme seg etter tredje verdenskrig. Atomv\u00e5pnene har ikke utslettet sivilisasjonen, men den gamle \u00f8stblokken er borte og kloden styres av en FN-regjering som velges av hele verdens befolkning. Det er et poeng i boka at de enorme velgermassene i Kina og India p\u00e5virker viktige beslutninger, og ikke p\u00e5 en m\u00e5te som amerikanere og europeere liker. Her er von Braun lys\u00e5r unna v\u00e5r virkelighet, selvsagt. Bedre blir det ikke av at han helt overser IT-revolusjonen: Datamaskiner nevnes \u00e9n gang, og automatisering eksisterer knapt.<\/p>\n

I teksten omtales et stort romteleskop i bane rundt Jorda, som b\u00e5de brukes til \u00e5 se ned p\u00e5 bakken og ut i universet. Men i motsetning til romteleskopene som fantes p\u00e5 det virkelige 1980-tallet, drives dette av mennesker. Tre astronauter trengs for \u00e5 holde det i gang: \u00c9n til \u00e5 observere, en til \u00e5 styre teleskopet og en til \u00e5 fremkalle fotografiene som tas. Denne mangelen virker absurd og ikke s\u00e5 rent lite ironisk, med tanke p\u00e5 at romteknologien Wernher von Braun var med \u00e5 utvikle drev fram nettopp miniatyrisering og automatisering!<\/p>\n

\"\"<\/a>
I denne illlustrasjonen av Chesley Bonestell fra Collier’s Magazine i 1953 vises Werner von Brauns visjon av en romferge (venstre) og romstasjonen Lunetta.<\/em><\/figcaption><\/figure>\n

Men n\u00e5r det er sagt: Han\u00a0skriver<\/em> faktisk godt og grundig om verdien av romteleskop, ti\u00e5r f\u00f8r de f\u00f8rste ble skutt opp. Han beskriver en stor romstasjon kalt Lunetta, dit romferger med vinger g\u00e5r i rute. I det hele tatt er von Braun sv\u00e6rt opptatt av at romskip skal v\u00e6re gjenbrukbare: F\u00f8rstetrinnet til romfergen myklander p\u00e5 havet og brukes igjen, omtrent som dagens Falcon 9-raketter<\/a>. Han skildrer i presis og korrekt detalj hvordan en romferge m\u00e5 fungere og prinsippene bak romstasjoner.<\/p>\n

«Project Mars» dr\u00f8fter ogs\u00e5 helseeffektene av vektl\u00f8shet, hva slags mat man spiser i rommet og hvordan str\u00e5ling vil p\u00e5virke astronautene.\u00a0 von Braun viser hvordan man kan beregne brennstoffbehovet til Mars ved \u00e5 se p\u00e5 den samlede ferden som en serie med fartsendringer: F\u00f8rst en \u00f8kning i hastigheten fra Jorda som bringer romskipet til Mars, deretter oppbremsing ved Mars, s\u00e5 en \u00f8kning av hastigheten for \u00e5 sende skipet til Jorda igjen f\u00f8r den endelige oppbremsingen ved Jorda. Slike «delta V»-betraktninger er sv\u00e6rt vanlige i moderne tekster om romfart.<\/p>\n

I dette tilfellet viser regnskapet ogs\u00e5 hvor mye brennstoff som skal til for \u00e5 frakte et mannskap frem og tilbake fra Mars, dersom alt lastes ombord i romskipet f\u00f8r avgang fra Jorda. Frem og tilbake bruker ikke dobbelt s\u00e5 mye brennstoff som \u00e5 reise \u00e9n vei, men nesten\u00a010\u00a0ganger s\u00e5 mye brennstoff. I praksis er 98 % av Mars-skipene til von Braun brennstoff, og dette regnestykket bidro bl.a. til forslag om \u00e9nveisferder til Mars allerede p\u00e5 1960-tallet. N\u00e5 inkluderer Mars-planer<\/a> produksjon av brennstoff til hjemreisen<\/a> ved selve landingsstedet p\u00e5 Mars, noe som kutter brennstoffbehovet med 80% eller mer.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

 <\/p>\n

Et utopisk Mars-samfunn styrt av Elon<\/h2>\n

N\u00e5r verdensregjeringen vedtar \u00e5 utforske Mars, skjer det i virkelig grandios skala. Tilsammen ti romskip med 70 astronauter ombord, med en samlet masse p\u00e5 37 000 tonn (like mye som 12 Saturn V-raketter) skal sendes avg\u00e5rde. Romskipene skal settes sammen i bane, bit for bit, med romferger fra Jorda. Tilsammen kreves det over 1000 romfergeferder for \u00e5 fullf\u00f8re prosjektet, noe som vil kreve at det brukes 5,3 millioner tonn med rakettbrennstoff.<\/p>\n

\u00c5rsaken til at en krigstrett klode vil bruke s\u00e5 enormt mye ressurser p\u00e5 en ferd til Mars er enkel: I von Brauns bok er det ikke bare liv p\u00e5 Mars, det fins ogs\u00e5 en sivilisasjon der.\u00a0\u00a0Hovedargumentet er teleskopobservasjoner av «kanaler». I 1949 var disse observasjonene omstridte og den fremste talsmannen for intelligente marsianere, Percival Lowell<\/a>, ble sett p\u00e5 med skepsis av mange astronomer. Men tankene hans sto fremdeles sterkt. Kanalene spiller en viktig rolle i popul\u00e6re Mars-b\u00f8ker fra denne tiden, som Ray Bradburys «The Martian Chronicles» og Robert Heinleins «Red Planet»<\/a>.<\/p>\n

\"\"
Tidlig p\u00e5 1950-tallet var det fremdeles mange som trodde det kunne finnes liv – kanskje til og med intelligent – p\u00e5 Mars.<\/em><\/figcaption><\/figure>\n

Siden det ikke finnes romsonder i denne fremtiden, er det f\u00f8rst n\u00e5r astronautene kommer frem til Mars og kan rette sitt store teleskop mot bakken at de kan lete etter intelligent liv. Man ser ingen tydelige tegn fra bane, men gjetter p\u00e5 at sivilisasjonen som vedlikeholder de lange kanalene holder til under bakken. Det g\u00e5r\u00a0 ikke lang tid f\u00f8r den f\u00f8rste gruppen som lander p\u00e5 overflaten – med et romfly utstyrt med ski n\u00e6r sydpolen – finner sin f\u00f8rste bygning med en vaskeekte marsianer inni.\u00a0Marsianeren viser seg \u00e5 ligne sterkt p\u00e5 jordboerne av utseende, bortsett fra at han har st\u00f8rre hode.<\/p>\n

Han hilser h\u00f8flig p\u00e5 astronautene og s\u00f8rger for at de\u00a0 raskt blir sendt til «hovedstaden» p\u00e5 Mars, en enorm, underjordisk by n\u00e6r ekvator. Her oppdager v\u00e5re helter det vi idag ville kalle et robotisert post scarcity-samfunn, alts\u00e5 en verden der teknologien har fjernet materiell n\u00f8d og visket ut etniske og \u00f8konomiske skillelinjer.\u00a0Mars-kulturen er \u00e9n kultur, et teknokratstyrt demokrati med parlamentarisk tokammersystem. Eller som Wernher von Braun skrev det i 1948:<\/p>\n

The Martian government was directed by ten men, the leader of whom was elected by universal suffrage for five years and entitled «Elon».<\/p><\/blockquote>\n

Ja, du leste riktig. Lederen for Mars kalles for Elon. Navnelikheten med SpaceX-gr\u00fcnder og Mars-fantast Elon Musk virker for rar til \u00e5 v\u00e6re sann, og har selvsagt avf\u00f8dt flere (konspirasjons)teorier. «Project Mars» var alts\u00e5 ikke kjent for offentligheten f\u00f8r den ble utgitt i 2006 av det lille kanadiske forlaget Apogee Books.\u00a0 F\u00f8r den tid var romanen en del av von Brauns private papirer, og kun tilgjengelig for forskere og arkivarer. Det setter klare grenser for hvilke forklaringer som er mulige.<\/p>\n

Siden boken ble utgitt etter at Elon Musk ble en offentlig figur (han dukket opp i mediene som IT-gr\u00fcnder med interesse for romfart rundt 2002) er det mulig at forlaget redigerte inn navnet. Det virker usannsynlig, da Musk var en langt mer perifer nerdest\u00f8rrelse den gang (Steve Jobs var fremdeles i live). Det avkreftes dessuten av folk som har sett von Brauns original, som viser at det st\u00e5r «Elon».\u00a0 En annen mulighet er at Musks foreldre traff von Braun p\u00e5 50-tallet. Intet tyder p\u00e5 at s\u00e5 skjedde, og om s\u00e5 var ville de uansett ikke ha diskutert et navn fra en roman som var gjemt i en skuff.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Konseptskisse av et Hyperloop-kj\u00f8ret\u00f8y utenfor tunnelen (kilde: Wikipedia)<\/em><\/figcaption><\/figure>\n

Dette er rett og slett et av historiens fascinerende slumpetreff. Og det er et slumpetreff som blir enda litt mer interessant n\u00e5r vi vet at marsboerne i von Brauns bok ser ut til \u00e5 komme seg rundt i byen med selvkj\u00f8rende, elektriske biler som kan tilkalles med elektroniske signaler. Og at langtransport p\u00e5 Mars ikke foreg\u00e5r med luftfart\u00f8y eller rakett, men med elektrisk drevne tog som g\u00e5r i lufttomme r\u00f8r, omtrent som r\u00f8rpost. Eller Elon Musks foresl\u00e5tte Hyperloop-tog.<\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"
Et lite utdag av det 45 sider lange tekniske appendikset som f\u00f8lger etter «Project Mars». Dette ble siden utgitt som boken «The Mars Project», og fikk stor innflytelse p\u00e5 amerikansk romfart.<\/em><\/figcaption><\/figure>\n

Appendikset som ga oss romfarten<\/h2>\n

Det som f\u00f8rst og fremst st\u00e5r igjen etter «Project Mars» er som sagt appendikset til romanen. von Braun var ingeni\u00f8r med\u00a0 matematisk bakgrunn, og brukte regnestaven og logaritmetabellene sine flittig. Med beregninger og h\u00e5ndtegnede diagrammer viser han hvordan reisen til Mars lar seg realisere med teknologi som fins i samtiden. For eksempel: von Braun antar at rakettene drives med hydrasin og salpetersyre, en blanding som idag ses p\u00e5 som upraktisk (salpetersyre!) og dessuten sv\u00e6rt ineffektiv sammenlignet med f.eks. flytende hydrogen og oksygen.<\/p>\n

\"\"<\/a>
von Brauns originalskisse til «Project Mars» som viser hvordan romskipene fra Jorda vil f\u00f8lge det vi n\u00e5 kaller en Hohmann-bane til Mars.\u00a0<\/em><\/figcaption><\/figure>\n

Men beregningene peker ogs\u00e5 fremover mot rollen von Braun fikk i \u00e5rene som fulgte. Amerikanske myndigheter inns\u00e5 at de trengte kompetansen til von Braun for \u00e5 holde tritt med sovjeterne og deres mystiske «sjefskonstrukt\u00f8r», Sergej Koroljov. Som Sputnik-oppskytningen i 1957 viste, klarte USA ikke \u00e5 henge med til \u00e5 begynne med. Men det var en rakett som ble utviklet av von Braun og hans tyske team som ga USA den f\u00f8rste vellykte satellittoppskytningen. Og det var de samme ingeni\u00f8rene, under ledelse av von Braun, som bygde den enorme m\u00e5neraketten Saturn V og dermed vant romkappl\u00f8pet.<\/p>\n

I dette perspektivet blir det egentlig litt feil \u00e5 si at Wernher von Braun forutser v\u00e5r tids romfart n\u00e5r han skriver om romferger, romstasjoner og interplanetariske ferder i «Project Mars». Dette er jo ting som i stor grad ble til virkelighet takket v\u00e6re von Brauns innsats.<\/p>\n

Som Alan Kay sa i 1971: «The\u00a0best\u00a0way to\u00a0predict\u00a0the future is to invent it.»<\/strong><\/p>\n

Eksterne pekere<\/h2>\n

Den fulle teksten til «Project Mars»<\/a>\u00a0(PDF, txt)
\nBildebeviset for at von Brauns original fra 1947\/48 bruker «Elon»<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Den glemte romanen «Project Mars – a Technical Tale», skrevet av romfartspioneren Wernher von Braun i 1949, viser seg \u00e5 v\u00e6re overraskende profetisk<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":2282,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[23,15,21,29,24,22],"tags":[],"class_list":["post-2243","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-baererakett","category-boker","category-historie","category-liv","category-romferge","category-teknologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2243","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2243"}],"version-history":[{"count":10,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2243\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2307,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2243\/revisions\/2307"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2282"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2243"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2243"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2243"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}