{"id":2363,"date":"2018-06-28T12:51:55","date_gmt":"2018-06-28T10:51:55","guid":{"rendered":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/?p=2363"},"modified":"2018-06-28T17:43:16","modified_gmt":"2018-06-28T15:43:16","slug":"mars-er-ikke-bare-var-beste-sjanse-den-er-kanskje-var-eneste","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/mars-er-ikke-bare-var-beste-sjanse-den-er-kanskje-var-eneste\/","title":{"rendered":"Mars er ikke bare v\u00e5r beste sjanse, den er kanskje v\u00e5r eneste"},"content":{"rendered":"

Klarer vi ikke \u00e5 kolonisere Mars, klarer vi det sannsynligvis ikke noen andre steder heller<\/strong><\/p>\n

<\/p>\n

Elon Musk, SpaceX-gr\u00fcnder<\/a> og den fremste talsmannen p\u00e5 kloden for kolonisering av Mars (kanskje med unntak av Robert Zubrin<\/a>, men han bygger ikke sin egen Mars-rakett!<\/a>) skriver mye snodig p\u00e5 Twitter. Av og til s\u00e5 snodig at man frykter for mannens sinnstilstand, at ambisjonene om \u00e5 revolusjonere romfarten\/bilindustrien\/energisektoren\/verden rett og slett sliter ham ut.<\/p>\n

To av hans tweeter av 25. juni 2018 er i en annen kategori, imidlertid.\u00a0 Det han skriver ligger fremdeles langt utenfor normalen for en n\u00e6ringslivsleder i verdensklasse, men bak det obskure budskapet ligger det en filosofisk innsikt som er velbegrunnet og som forklarer hvorfor Musk er s\u00e5 opptatt av at vi skal komme oss til Mars, koste hva det koste vil.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Utgangspunktet for Musks tweet er en artikkel som nylig ble publisert av\u00a0Anders Sandberg, Eric Drexler og Toby Ord ved Future of Humanity Institute, Oxford University (Drexler er kanskje kjent for enkelte som forfatter av en sv\u00e6rt popul\u00e6r bok om nanoteknologi for en del \u00e5r siden).<\/p>\n

Drake-ligningen dekonstruert<\/h2>\n

Artikkelen «Dissolving the Fermi Paradox» tar utgangspunkt i en ber\u00f8mt betraktning fra den italienske fysikeren Enrico Fermi fra 1950: N\u00e5r vi vet omtrent hvor mange stjerner og planeter som finnes i universet, at forutsetningene for liv (naturlover, kjemi, energi) er sv\u00e6rt vanlige og at det ikke tok menneskeheten veldig lang tid \u00e5 utvikle radioteknologi og raketter, burde vi se mange spor etter fremmede sivilisasjoner. Men det gj\u00f8r vi ikke.<\/p>\n

Fermi-paradokset, som kan oppsummeres med hans utbrudd «Where are they?», er like gyldig idag som for 70 \u00e5r siden. Selv om forskningen har gjort enorme fremskritt og vi har f\u00e5tt instrumenter og analyseredskap som Fermi knapt kunne ha dr\u00f8mt om, er resultatet like negativt.\u00a0Vi har ikke mottatt noen radiosignaler av kunstig opphav eller funnet noe annet (elektromagnetiske signaler, kjemiske spor, fysiske strukturer) som tyder p\u00e5 at intelligent liv finnes der ute.<\/p>\n

Frav\u00e6r av bevis er som kjent ikke bevis for frav\u00e6r, og vi kan n\u00e5r som helst fange opp et signal fra en fremmed sivilisasjon som legger alle v\u00e5re diskusjoner d\u00f8de. Men s\u00e5 lenge den totale tausheten r\u00e5r i kosmos, er ogs\u00e5 det noe vi m\u00e5 forholde oss til. Mangel p\u00e5 data er ogs\u00e5 data, eller som Sandberg et al. p\u00e5peker: Usikkerhet i data er ogs\u00e5 data. Ja, for det disse forskerne har gjort er \u00e5 se p\u00e5 usikkerheten i faktorene som inng\u00e5r i den s\u00e5kalte Drake-ligningen, som st\u00e5r helt sentralt i diskusjonen rundt (intelligent) liv i universet<\/a>.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Ligningen, som ble formulert i sin opprinnelige utgave (se over) av astronomen Frank Drake i 1961, er et redskap for \u00e5 ansl\u00e5 hvor mange andre kommuniserende sivilisasjoner i Melkeveien som fins n\u00e5. Dette tallet representeres av N<\/em>. Parameteren R* <\/sub><\/em>\u00a0angir hvor mange stjerner som dannes i galaksen hver \u00e5r, fp <\/sub><\/em>\u00a0er andelen stjerner som har planeter, n<\/em>e<\/em>\u00a0<\/sub>er andelen planeter som kan ha liv, fl\u00a0<\/sub><\/em>\u00a0er andelen der liv faktisk oppst\u00e5r, fi\u00a0<\/sub><\/em>\u00a0er andelen av disse som utvikler intelligent, sivlisert liv, fc\u00a0<\/sub><\/em>\u00a0er andelen som l\u00e6rer seg \u00e5 kommunisere med verdensrommet og L<\/em> er tidsrommet som en typisk sivilisasjon vil kringkaste til sine omgivelser.<\/p>\n

Fra starten av har det v\u00e6rt bred enighet om at Drake-ligningen var sv\u00e6rt f\u00f8lsom for talleverdiene man erstattet\u00a0 R* <\/sub>, fp\u00a0<\/sub>\u00a0osv med . Siden 1961 har vi riktignok l\u00e6rt mye om stjernedannelse og planeter ved andre stjerner, men det er fremdeles mulig \u00e5 velge rimelige verdier for de fleste parametrene som gir et spenn i verdien av N fra mange millioner til 0. Alts\u00e5 fra at Melkeveien formelig bugner av intelligente, kommuniserende sivilisasjoner til at v\u00e5r sivilisasjon er den eneste.<\/p>\n

Sandberg et al. er ganske avvisende til denne vanligste m\u00e5ten \u00e5 bruke Drake-ligningen p\u00e5. Istedenfor \u00e5 konstruere det de kaller «toy models» ved \u00e5 gjette p\u00e5 de mest sannsynlige verdiene, mener de at man m\u00e5 g\u00e5 gjennom Drake-faktorene og se p\u00e5 hele fordelingen av usikkerhet i hver enkelt av dem. Dette har artikkelforfatterne l\u00f8st ved \u00e5 sette inn tilfeldig valgte verdier for hver parameter innenfor usikkerhetsgrensene, og sett p\u00e5 hvordan N varierer i et stort antall beregninger. Resultatet er sl\u00e5ende:<\/p>\n

When we take account of realistic uncertainty, replacing point estimates by probability distributions that re\ufb02ect current scienti\ufb01c understanding, we \ufb01nd no reason to be highly con\ufb01dent that the galaxy (or observable universe) contains other civilizations […] [W]e \ufb01nd a substantial probability that we are alone in our galaxy, and perhaps even in our observable universe (53%\u201399.6% and 39%\u201385% respectively). \u2019Where are they?\u2019 \u2014 probably extremely far away, and quite possibly beyond the cosmological horizon and forever unreachable.<\/p><\/blockquote>\n

Artikkelen er nettopp publisert og vi m\u00e5 regne med at mange vil im\u00f8teg\u00e5 en s\u00e5 radikal konklusjon. Men dette resultatet stemmer alts\u00e5 godt med det vi observerer i det virkelige univers, og de to faktorene til sammen danner et godt grunnlag for et av Elon Musks hovedargumenter for \u00e5 kolonisere Mars.<\/p>\n

Betydningen for menneskeheten<\/h2>\n

Det er lett \u00e5 bli mismodig n\u00e5r man leser nyhetene, men ser vi p\u00e5 menneskeheten i et st\u00f8rre tidsperspektiv blir det \u00e5penbart at vi alle er del av noe stort, komplekst og i all hovedsak sv\u00e6rt positivt. I 99,997 % av livets historie var det blinde naturkrefter og tankel\u00f8st liv som styrte og formet kloden v\u00e5r. De siste 0,003 prosentene representerer tida som er g\u00e5tt siden vi begynte \u00e5 bo i landsbyer, dyrke jorda og holde husdyr – det vi kan kalle menneskelig sivilisasjon.<\/p>\n

Summen av det vi har oppn\u00e5dd p\u00e5 disse \u00e5rene – all v\u00e5r historie, v\u00e5r kultur, v\u00e5re tradisjoner, vitenskapen og teknologien – er utvilsomt en sjeldenhet i universet. Selv i v\u00e5rt lille Solsystem, som bare er ett av utallige milliarder i Melkeveien, utgj\u00f8r flaten som bebos av tenkende, siviliserte vesener en forsvinnende liten andel. En s\u00e5rbar<\/em>, forsvinnende liten andel. Ja, for selv om sivilisasjon i en eller annen form har eksistert p\u00e5 kloden i 12 000 \u00e5r, finnes det ingen garantier for at det vil fortsette.<\/p>\n

Mer enn 99% av alle arter som har levdt p\u00e5 Jorda har d\u00f8dd ut av naturlige \u00e5rsaker, og det kan ogs\u00e5 skje med\u00a0Homo sapiens.\u00a0<\/em>Vi kan rammes av en naturkatastrofe, som en asteroidekollisjon eller en global pandemi. Eller vi kan utslette oss selv ved \u00e5 \u00f8delegge naturen vi er avhengige av eller med en global atomkrig. Om ikke menneskearten forsvinner som f\u00f8lge av en slik katastrofe, vil det aller meste av v\u00e5r sivilisasjon antagelig g\u00e5 med i dragsuget.<\/p>\n

Tidligere har dette v\u00e6rt en risiko vi bare m\u00e5tte akseptere. Men slik er det ikke lenger. Ikke bare er vi istand til \u00e5 ta vare p\u00e5 v\u00e5r felles kulturarv i en helt annen grad enn tidligere, men vi har ogs\u00e5 muligheten til \u00e5 flytte kopier av denne kulturarven s\u00e5 langt vekk fra Jorda at de er trygge for alt som m\u00e5tte ramme oss her. Det er her Elon Musks argument om at vi b\u00f8r kolonisere Mars for \u00e5 ha en sikkerhetskopi av menneskeheten og sivilisasjonen\u00a0 – «the light of consciousness» – kommer inn.<\/p>\n

Det er ille nok om v\u00e5rt lille lys skulle slokne. Men om dette lyset er det eneste i galaksen eller kanskje hele universet er tapet bokstavelig talt kosmisk. Da mister universet de eneste skapningene som kan observere det og reflektere over dets eksistens. If\u00f8lge det s\u00e5kalte\u00a0 antropiske argument opph\u00f8rer universet dermed ogs\u00e5 \u00e5 eksistere. Det er alts\u00e5 mye som st\u00e5r p\u00e5 spill her, og v\u00e5re muligheter til \u00e5 hindre at det skjer er ganske begrensede.<\/p>\n

Beboelige kloder er uhyre sjeldne<\/h2>\n

I tillegg til Jorda og Sola best\u00e5r v\u00e5rt Solsystem best\u00e5r av 7 planeter med over 180 m\u00e5ner i bane rundt seg, tusenvis av sm\u00e5planeter og et ukjent antall mindre legemer av typen asteroider og kometer. Av alle disse himmellegemene er det bare Jorda som har alt som trengs for at mennesker skal kunne bo og trives. P\u00e5 en klar andreplass f\u00f8lger Mars, som har mye av det som trengs: Vann og andre livsviktige ressurser, fast overflate med et jordsmonn som kan dyrkes opp, rikelig med solenergi og en gravitasjon som er relativt lik Jordas.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Saturns m\u00e5ne Enceladus kan ha et hav og levende organismer under isen som dekker overflaten. Ingen tror dette livet er intelligent, og m\u00e5nen egner seg generelt d\u00e5rlig for kolonisering (kilde: NASA)<\/em><\/figcaption><\/figure>\n

Resten av Solsystemet er enten helt ubeboelig (tenk overflaten til gassplanetene Jupiter og Saturn) eller s\u00e5 ressurs- og energifattig at det vil bli ekstremt dyrt \u00e5 bosette seg der. Det er mulig \u00e5 bygge store byer p\u00e5 Ceres eller Enceladus. Men vi kommer ikke til \u00e5 gj\u00f8re det f\u00f8r vi har vunnet erfaring med alle aspektene ved \u00e5 bosette seg p\u00e5 og kolonisere en fremmed planet. Og Mars er den eneste kloden i Solsystemet som lar oss gj\u00f8re akkurat det uten \u00e5 m\u00e5tte ta et teknologisk (og kostnadsmessig!) kjempesprang.<\/p>\n

Nei, jeg har ikke glemt M\u00e5nen. V\u00e5r n\u00e6rmeste nabo har en viktig rolle \u00e5 spille som pr\u00f8vefelt for teknologier som senere kan brukes p\u00e5 Mars, og i disse dager snakker NASA om \u00e5 sende en romstasjon i bane rundt M\u00e5nen som et mellomstadium. Men M\u00e5nen er sv\u00e6rt ressursfattig sammenlignet med Mars, i den grad at man kommer til \u00e5 importere mange livsn\u00f8dvendigheter fra den n\u00e6rliggende Jorda. Mars er v\u00e5rt eneste pr\u00f8vefelt for en fullverdig\u00a0kolonisering av en fremmed planet.<\/p>\n

Det er p\u00e5 Mars vi kan l\u00e6re \u00e5 opprette en ny sivilisasjon et annet sted i universet, leve av lokale ressurser og etterhvert bli selvforsynt. Kolonien p\u00e5 Mars vil skape teknologiske fremskritt, men vil ogs\u00e5 gi oss uvurderlig erfaring med samfunnsbygging. Kolonien blir et sosialt, politisk<\/a> og \u00f8konomisk eksperiment<\/a> som danner skole for det som skjer p\u00e5 andre kloder i Solsystemet – og eventuelle beboelige kloder ved andre stjerner.<\/p>\n

Eller om man vil: Mars er n\u00f8dvendig mellomtrinn i en lang prosess. Like lite som vi kunne hoppe direkte fra br\u00f8drene Wrights primitive «Flyer» i 1903 til Boeings Dreamliner kan vi g\u00e5 fra Jorda og rett til bosetninger i asteroidebeltet. Og det handler ikke bare om teknologi: Dersom det ikke finnes politisk vilje eller kommersielt grunnlag for \u00e5 bosette seg p\u00e5 en s\u00e5 gjestmild klode som Mars er det vanskelig \u00e5 se hvordan vi skal komme oss lengre ut i rommet. Kort sagt: Mars er ikke bare v\u00e5r beste sjanse til \u00e5 flytte ut i rommet og ta vare p\u00e5 sivilisasjonen v\u00e5r i samme slengen. Den er antagelig v\u00e5r eneste sjanse.<\/p>\n

For \u00e5 parafrasere en legendarisk sang: «If you can’t make it there, you won’t make it anywhere.»<\/strong><\/p>\n

Eksterne kilder<\/h2>\n

Elon Musks Twitterkonto<\/a>
\nSandberg et al: Dissolving the Fermi Paradox<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Klarer vi ikke \u00e5 kolonisere Mars, klarer vi det sannsynligvis ikke noen andre steder heller<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":2387,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"footnotes":""},"categories":[29,41,22,11],"tags":[],"class_list":["post-2363","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-liv","category-samfunn","category-teknologi","category-utfordringer"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2363","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2363"}],"version-history":[{"count":10,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2363\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2394,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2363\/revisions\/2394"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2387"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2363"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2363"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2363"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}