{"id":2472,"date":"2019-06-03T20:12:29","date_gmt":"2019-06-03T18:12:29","guid":{"rendered":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/?p=2472"},"modified":"2019-06-03T20:23:58","modified_gmt":"2019-06-03T18:23:58","slug":"hva-betyr-usas-nye-maneplaner-for-mars-satsingen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/hva-betyr-usas-nye-maneplaner-for-mars-satsingen\/","title":{"rendered":"Hva betyr «st\u00f8vler p\u00e5 M\u00e5nen i 2024» for Mars-satsingen?"},"content":{"rendered":"\n

NASA har for alvor oppdaget hvordan det er \u00e5 jobbe for president Donald Trump. I mai 2019 holdt visepresident Mike Pence en tale der han erkl\u00e6rte at USA skulle sende mennesker tilbake til M\u00e5nen mye raskere enn NASAs planer har stipulert frem til n\u00e5. Istedenfor en gradvis opptrapping av menneskelige bes\u00f8k til M\u00e5nen en gang etter 2028 er m\u00e5let n\u00e5 «boots on the Moon» i 2024. Alts\u00e5 om bare fem \u00e5r. Programmet har ogs\u00e5 f\u00e5tt sitt eget navn: Artemis, oppkalt etter Apollons s\u00f8ster. <\/p>\n\n\n\n

NASA-sjef Jim Bridenstine har kastet seg rundt og v\u00e6rt klar p\u00e5 at han vil gj\u00f8re sitt ytterste for at dette m\u00e5let n\u00e5s. Samtidig har han understreket at en landing i 2024 m\u00e5 skje innenfor rammen var NASAs eksisterende m\u00e5neplan. Hjertet i denne planen er en romstasjon i bane n\u00e6r M\u00e5nen kalt Lunar Orbital Platform – Gateway (LOP-G). Tanken bak romstasjonen er at man skal skaffe seg kunnskap og erfaring i bane rundt M\u00e5nen f\u00f8r man velger ut landingssted og sender astronauter ned. <\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 litt lengre sikt skal LOP-G fungere som en portal eller «bensinstasjon» for romskip p\u00e5 vei til planetene. Raketter skal etterfylles med flytende oksygen og hydrogen, brennstoff som er laget av vann vi vet fins under overflaten til m\u00f8rklagte kratere n\u00e6r M\u00e5nens poler. Men modellen NASA har valgt seg er omstridt. LOP-G blir kostbar \u00e5 bygge og drive, og astronauter vil ikke kunne oppholde seg der i lengre tid fordi stasjonen ligger utenfor Jordas beskyttende magnetfelt. Det vil dessuten koste langt mindre og v\u00e6re teknisk enklere \u00e5 etterfylle drivstoff i lav bane med gjenbrukbare tankskip fra Jorda, slik Elon Musk planlegger for sitt Starship-prosjekt. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Dette er NASAs forslag til hvordan man kommer seg til M\u00e5nen i 2024, per mai 2019. Det vil kreves mange oppskytninger i forkant av den f\u00f8rste landingen., og i alt vil Artemis-programmet kreve 37 rakettoppskytninger<\/a>. <\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Tross de tekniske og \u00f8konomiske innvendingene mot en romstasjon ved M\u00e5nen holder NASA p\u00e5 sitt, og m\u00e5 derfor finne penger til Artemis i tillegg til det som allerede er satt av p\u00e5 budsjettet. I \u00e5r er det foresl\u00e5tt \u00e5 bevilge ca 21 milliarder dollar til NASA. Rundt 7 milliarder av disse g\u00e5r til vitenskapelig arbeid, som romsonder, romteleskoper og jordoverv\u00e5kning. Dr\u00f8yt 10 milliarder g\u00e5r til bemannet romfart (romstasjonen krever rundt 4 milliarder i \u00e5ret og den store raketten SLS<\/a> sluker ca 2 milliarder). Bemannet romfart f\u00e5r brorparten av NASA-midlene, men leverer samtidig minst forskning av verdi.<\/p>\n\n\n\n

Mer til astronauter, mindre til vitenskap?<\/h4>\n\n\n\n

«St\u00f8vler p\u00e5 M\u00e5nen i 24» inneb\u00e6rer i praksis et enda sterkere fokus p\u00e5 bemannet romfart, men samtidig virker det ikke som om Trump-administrasjonen innser hvor kostbart det vil bli. Presidenten foreslo \u00e5 \u00f8ke NASAs budsjett med 1,6 milliarder i \u00e5ret, men siden pengene ble tatt fra et fond for fattige studenter var forslaget d\u00f8dt f\u00f8r det n\u00e5dde Kongressen. Summen er uansett for liten: NASA har selv ansl\u00e5tt at det trengs mellom 6 og 8 milliarder dollar i \u00e5ret. Det er fordi det er mye som skal gj\u00f8res. <\/p>\n\n\n\n

Den uferdige raketten SLS m\u00e5 ferdigstilles, og man m\u00e5 bygge et nytt \u00f8vre trinn («Exploration Stage») som er kraftig nok til \u00e5 sende mennesker til M\u00e5nens overflate. Romkapselen Orion m\u00e5 ogs\u00e5 gj\u00f8res klar for astronauter, og det m\u00e5 bygges et flunkende nytt m\u00e5nelandingsfart\u00f8y. Fart\u00f8yet som ble brukt av Apollo-astronautene er for lite og har for begrenset kapasitet til at det duger idag. NASAs nye m\u00e5nelander skal v\u00e6re gjenbrukbar og ha kapasitet til \u00e5 landsette astronauter, boligmoduler og tungt utstyr som boremaskiner og langtrekkende m\u00e5nebiler. <\/p>\n\n\n\n

Samtidig vet alle med et snev av politisk virkelighetssans – og NASA-ledelsen har utvilsomt det – at en budsjett\u00f8kning p\u00e5 30-40 % ikke kommer p\u00e5 tale i en tid med skattekutt og nedskj\u00e6ringer p\u00e5 de fleste andre poster. Derfor har sjefen for bemannet romfart i NASA, Bill Gerstenmaier, nylig tatt til orde for \u00e5 g\u00e5 over postene i NASAs eksisterende budsjett for \u00e5 finne felter som kan effektiviseres. Det skaper frykt for at bemannet romfart skal ete seg inn i vitenskapsbudsjettet, ikke minst poster som klimaskeptiske republikanere misliker. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Mannen som vil bety mer for Artemis’ skjebne enn de fleste politikere i USA: Senator Richard Shelby fra Alabama. Han har bidratt sterkt til \u00e5 gi raketten SLS (Space Launch System) tilnavnet «Senate Launch System».<\/em><\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

Men her er NASAs handlingsrom begrenset, fordi s\u00e5 mange av postene har sterke politiske f\u00f8ringer. Et kutt p\u00e5 jordoverv\u00e5kning og annen romvitenskap vil demokratene g\u00e5 imot, mens fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 r\u00f8re SLS blokkeres av den mektige senatoren Richard Shelby fra Alabama (der store deler av raketten bygges). Romstasjonen burde st\u00e5 lagelig til for hogg. Den leverer lite forskning av verdi, er enormt dyr i drift og vil koste NASA stadig mer i takt med at den eldes. Problemet er at romstasjonen skaper arbeidsplasser i mange kongressdistrikter, pluss at den et av f\u00e5 omr\u00e5der der USA og Russland samarbeider godt. Storpolitikken trumfer \u00f8konomien. <\/p>\n\n\n\n

De private kan redde Mars-satsingen<\/h4>\n\n\n\n

Den fastl\u00e5ste situasjonen har f\u00e5tt NASA-sjef Bridenstine og visepresident Pence til \u00e5 antyde at det denne gangen finnes et alternativ til NASA. De private romselskapene SpaceX <\/a>og Blue Origin<\/a> jobber begge med raketter som vil ha kapasitet til \u00e5 gj\u00f8re det samme som SLS, men til langt lavere utviklingskostnader. Ogs\u00e5 oppskytninger med de nye rakettene forventes \u00e5 bli mye rimeligere enn med SLS. Blue Origin har ogs\u00e5 lansert konseptet Blue Moon, et m\u00e5nelandingsfart\u00f8y som i prinsippet kan levere samme tjeneste som NASAs fart\u00f8y. SpaceX er (som vanlig) kommet lengst. Selskapet jobber for fullt med raketten Starship (tidligere BFR<\/a>), som er bygd for \u00e5 lande p\u00e5 Mars men som ogs\u00e5 kan lande p\u00e5 M\u00e5nens overflate om n\u00f8dvendig.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Under tittelen «Den f\u00f8rste historiske landingen med Blue Moon» har en kommentator p\u00e5 Reddit lekt seg med konsepttegninger av Blue Origins og SpaceX’ m\u00e5nefart\u00f8yer. <\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

I skrivende stund er det vanskelig \u00e5 se for seg hvordan NASA skal klare \u00e5 stable p\u00e5 beina et nytt Apollo-program i tide til 2024. Hovedproblemet er ikke teknologisk, siden vi allerede vet hvordan vi skal lande trygt p\u00e5 M\u00e5nen. F\u00f8rst og fremst handler dette om politikk og strategiske veivalg. Trump-motstandere g\u00e5r ut fra at \u00e5ret 2024 er valgt for \u00e5 kunne sette et spektakul\u00e6rt punktum for den andre perioden presidenten \u00e5penbart regner med \u00e5 sitte ut. De har ingen interesse av \u00e5 gi ham dette uten kamp, og Artemis vil derfor bli en brikke i det politiske spillet om skatteletter, helsetjenester og muren mot Mexico. <\/p>\n\n\n\n

Det er ogs\u00e5 tvilsomt om Artemis vil overleve en eventuell demokratisk valgseier i presidentvalget i 2020. I det hele tatt er det n\u00e5 stor bekymring for at det nye m\u00e5neprogrammet kan politisere NASA i en grad man ikke har sett tidligere. Om Artemis mislykkes vil det v\u00e6re sv\u00e6rt d\u00e5rlige nyheter for NASAs satsing p\u00e5 ferder ut av lav jordbane. Det vil skape et budsjettmessig og rompolitisk kaos som vil parkere ferder til M\u00e5nen og Mars i lang tid fremover. Men det er heller ikke gitt at en vellykket ferd til M\u00e5nen i 2024 vil v\u00e6re fordelaktig for Mars-satsingen. Hvis man f\u00f8rst har kommet seg til M\u00e5nen for «\u00e5 bli v\u00e6rende» kommer Artemis til \u00e5 sluke brorparten av pengene til bemannet romfart i lange tider fremover. <\/p>\n\n\n\n

NASA liker \u00e5 snakke om at m\u00e5neprogrammet og LOP-G er et steg p\u00e5 veien mot Mars. Dette er velkjent retorikk for den som kjenner sin romhistorie: N\u00f8yaktig den samme argumentasjonen er blitt brukt helt siden den f\u00f8rste president Bush lanserte sitt ambisi\u00f8se «Space Exploration Initiative» i 1989. Problemet har alltid v\u00e6rt at M\u00e5nen og Mars er s\u00e5 grunnleggende forskjellige som himmellegemer at overf\u00f8ringsverdien er tvilsom. Det f\u00f8rer for langt \u00e5 komme inn p\u00e5 alle momenter, men her er et typisk eksempel: Sentralt i Artemis-programmet st\u00e5r leting etter is under bakken n\u00e6r M\u00e5nens sydpol. <\/p>\n\n\n\n

Denne fossile isen vil kunne smeltes og spaltes med elektrolyse til oksygen og hydrogen, som kan brukes som oksydant og brennstoff i raketter. Problemet er at alle planer for utvinning av brennstoff p\u00e5 Mars<\/a> baserer seg p\u00e5 metan, ikke oksygen. Flytende metan er ikke like effektivt som flytende hydrogen, men det er mye enklere og billigere \u00e5 produsere og lagre under Mars-liknende forhold. I det hele tatt er karbon vanskelig \u00e5 f\u00e5 tak i p\u00e5 M\u00e5nen, mens det finnes rikelig av det i atmosf\u00e6ren og i bakken p\u00e5 Mars. Erfaringene vi gj\u00f8r med hydrogen p\u00e5 den lufttomme M\u00e5nen vil ha begrenset verdi p\u00e5 Mars, der mye vil handle om \u00e5 bruke atmosf\u00e6ren til \u00e5 produsere metan og etterhvert et enormt antall komplekse organiske forbindelser. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Forskjellen i kompleksitet mellom SpaceX plan for en m\u00e5nelanding og NASA-forslaget lenger oppe er sl\u00e5ende. Her snakker vi ikke bare om ulike teknologier, men rett og slett om vidt forskjellige filosofier. <\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

For SpaceX og Blue Origin st\u00e5r metan s\u00e5 sentralt i fremtidsplanene at begge selskap har utviklet metandrevne motorer som skal drive de fremtidige rakettene deres. Fra et Mars-perspektiv er det ingen tvil om at det er NASA som er p\u00e5 villspor mens de private har en fremtidsrettet strategi. For de av oss som \u00f8nsker \u00e5 se mennesker p\u00e5 Mars i l\u00f8pet av levetiden v\u00e5r, er dette derfor det mest h\u00e5pefulle scenariet: NASA vil pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 Artemis p\u00e5 skinner, men vil slite med forsinkelser p\u00e5 SLS-prosjektet og byggingen av m\u00e5nelandingsfart\u00f8yet. I 2021 har SLS enn\u00e5 ikke lettet for f\u00f8rste gang, mens SpaceX har gjennomf\u00f8rt pr\u00f8veturer med en prototyp p\u00e5 «Starship».<\/p>\n\n\n\n

Selskapet minner Kongressen om at «Starship» er m\u00e5nerakett og m\u00e5nelandingsfart\u00f8y i \u00e9n pakke, og at det vil v\u00e6re mulig \u00e5 n\u00e5 M\u00e5nen innen 2024 dersom selskapet f\u00e5r en ekstra pengeinnspr\u00f8yting fra NASA. SpaceX trejger ikke 37 rakettoppskytninger for \u00e5 n\u00e5 M\u00e5nen, men to: Selve m\u00e5neraketten, pluss et gjenbrukbart tank-romskip som etterfyller oksygen og brennstoff i bane rundt Jorda. Det var takket v\u00e6re ekstraordin\u00e6re bevilgninger fra NASA at SpaceX-raketten Falcon 9 og romkapselen Dragon ble bygd, s\u00e5 her handler det om \u00e5 f\u00e5 historien til \u00e5 gjenta seg. Etter mye om og men blir pengene bevilget, og i 2024 lander et SpaceX-skip p\u00e5 M\u00e5nen med ti astronauter ombord. Etter m\u00e5neferden er SpaceX’ f\u00f8rste store rakett klar til \u00e5 dra til sitt egentlige m\u00e5l: Mars.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

NASA har for alvor oppdaget hvordan det er \u00e5 jobbe for president Donald Trump. I mai 2019 holdt visepresident Mike Pence en tale der han erkl\u00e6rte at USA skulle sende mennesker tilbake til M\u00e5nen mye raskere enn NASAs planer har … <\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":2483,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[23,25,22],"tags":[51,52,53,54],"class_list":["post-2472","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-baererakett","category-rakettmotor","category-teknologi","tag-artemis","tag-maneferder","tag-spacex","tag-starship"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2472","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2472"}],"version-history":[{"count":9,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2472\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2491,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2472\/revisions\/2491"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2483"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2472"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2472"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2472"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}