{"id":2494,"date":"2019-06-24T12:17:56","date_gmt":"2019-06-24T10:17:56","guid":{"rendered":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/?p=2494"},"modified":"2019-06-24T21:52:08","modified_gmt":"2019-06-24T19:52:08","slug":"derfor-vant-sovjetunionen-romkapplopet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/derfor-vant-sovjetunionen-romkapplopet\/","title":{"rendered":"Derfor vant Sovjetunionen romkappl\u00f8pet"},"content":{"rendered":"\n

Selvsagt vet jeg at det var USA som vant kappl\u00f8pet 20. juli 1969. Alle vet jo det. Alle vi som lever i Vesten.<\/h4>\n\n\n\n

Men sp\u00f8r du en russer, og ikke minst en av den eldre garde, kan svaret fort bli et annet. De vil si at Sovjetunionen vant, og ikke bare \u00e9n men mange ganger. Sovjeterne sendte ikke bare opp den f\u00f8rste satellitten og f\u00f8rste mann i rommet. De sendte ogs\u00e5 opp f\u00f8rste kvinne. F\u00f8rste levende vesen i bane. F\u00f8rste romsonde til \u00e5 ta et bilde av M\u00e5nens bakside. F\u00f8rste sonde som myklandet p\u00e5 M\u00e5nen. Den f\u00f8rste robotbilen til \u00e5 rulle over en annen klode. F\u00f8rste (og fremdeles eneste) romsonder som har tatt steinpr\u00f8ver fra en annen klode og sendte dem tilbake til Jorda. Sovjetere gjennomf\u00f8rte den f\u00f8rste romvandringen og f\u00f8rste ferd med mer enn \u00e9n astronaut. <\/p>\n\n\n\n

Som med alle andre kappl\u00f8p handler det til sjuende og sist om hvor vi legger m\u00e5lstreken. Om kravet er antall gjennombrudd i romfarten, vinner Sovjetunionen med god margin. Om det derimot handler om hvem som har fraktet mennesker (og roboter) lengst ut og til de mest eksotiske plassene, er USA f\u00f8rst. Men hva om vi velger oss et annet perspektiv. Istedenfor \u00e5 gj\u00f8re historiske sammenligninger b\u00f8r vi se p\u00e5 hvordan vi driver romfart idag. Er den russiske eller amerikanske m\u00e5ten \u00e5 drive romfart p\u00e5 som dominerer? Og svaret er enkelt: Moderne bemannet romfart er i tr\u00e5d med sovjetiske planer fra tidlig 1970-tall. At amerikanske astronauter i skrivende stund fraktes opp i russiske romskip bare understreker poenget. Russerne har vunnet det bemannede romkappl\u00f8pet. S\u00e5 langt. <\/p>\n\n\n\n

Hvordan lot USA dette skje?<\/h4>\n\n\n\n

Mens amerikanerne tidlig p\u00e5 1970-tallet snakket om \u00e5 bygge baser p\u00e5 M\u00e5nen, sende mennesker til Mars og bygge et gjenbrukbart romfly, brukte sovjeterne tiden etter det store m\u00e5ne-nederlaget (mer om det i en kommende artikkel) til \u00e5 lage seg en realistisk plan for bemannet romfart som ikke s\u00e5 ut som en bl\u00e5kopi av USAs. Hjertet i programmet var den nylig utviklede Sojuz-kapselen og romstasjoner i lav jordbane. I Sovjetunionen hadde man diskutert romstasjoner siden 1920-tallet, og de var ogs\u00e5 sentrale i romstrategien som ble solgt inn til amerikanerne av Wernher von Braun p\u00e5 1950-tallet. I \u00e5rene som fulgte ble det b\u00e5de i \u00f8st og vest laget planer for v\u00e6pnede rom-utposter som fritt kunne fly over fiendens territorium. <\/p>\n\n\n\n

Men det var alts\u00e5 sovjeterne som sendte opp den f\u00f8rste romstasjonen, Saljut 1, i april 1971. Stasjonen var langt st\u00f8rre enn noe bemannet fart\u00f8y som var sent, med en lengde p\u00e5 ca 20 meter og et bruksvolum p\u00e5 n\u00e6rmere 100 kubikkmeter (Apollos kommandoseksjon, som var det st\u00f8rste romskipet fram til da, hadde et volum p\u00e5 litt over 6 m3<\/sup>). Stasjonen var basert p\u00e5 et milit\u00e6rt konsept kalt Almaz, og flere av Saljut-stasjonene utf\u00f8rte milit\u00e6re oppdrag. Den f\u00f8rste stasjonen skulle f\u00e5 en trist skjebne. Det f\u00f8rste mannskapet som ble skutt opp m\u00e5tte avbryte dokkingen p\u00e5 grunn av tekniske problemer og lande p\u00e5 Jorda. Et nytt mannskap ble sendt opp med romkapselen Sojuz 11. De tre kosmonautene klarte \u00e5 komme seg ombord, og satte ny oppholdsrekord i rommet med 23 dager. Men p\u00e5 vei hjem til Jorda \u00e5pnet en ventil seg i romkapselen, luften lakk ut og mannskapet omkom. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Kosmonautene <\/em>Georgij Dobrovolskij<\/em><\/a>, <\/em>Vladislav Volkov<\/em><\/a> og<\/em>Viktor Patsajev<\/em><\/a> omkom da Sojuz 11 mistet luftrykket mens kapselen enn\u00e5 var i rommet. Alle omkom og ble funnet d\u00f8de i kapselen etter landing. <\/em><\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

Saljut 1 fikk ikke noe nytt mannskap f\u00f8r den slapp opp for brennstoff som kunne holde den i bane, og falt ned p\u00e5 Jorda igjen. Selv 200 km over bakken er det fremdeles nok atmosf\u00e6re til \u00e5 bremse opp romstasjoner, og derfor m\u00e5 de regelmessig skyves opp i h\u00f8yere bane med raketter. Saljut 2 ble aldri tatt i bruk etter at man mistet kontroll med den fra bakken, og den brant ogs\u00e5 opp i atmosf\u00e6ren etter kort tid. Saljut 3 var en milit\u00e6r ferd, s\u00e5 vi vet lite om hva det ene mannskapet som kom seg ombord drev med. Wikipedia-artikkelen nevner et stort kamera som ble brukt til \u00e5 ta h\u00f8yoppl\u00f8selige bilder av Jorda, og muligens en kanon eller et gev\u00e6r (kruttbaserte v\u00e5pen fungerer utmerket i vakuum).<\/p>\n\n\n\n

Saljut 7 og Mir<\/h4>\n\n\n\n

Fart i sakene blir det ikke f\u00f8r med Saljut 6, som ble skutt opp i 1977. Da hadde man l\u00e6rt av de mange problemene med tidligere stasjoner og dessuten utrustet stasjonen med flere teknologiske nyvinninger som idag er standard. Saljut 6 hadde to dokkingmoduler, en i hver ende av stasjonen. Det gjorde det mulig for \u00e5 ha to Sojuz-romskip koblet til p\u00e5 en gang, eller \u00e9n Sojuz og et ubemannet transportskip av typen Progress. Dette var ogs\u00e5 en nyvinning: Progress kunne dokkes automatisk, og ble brukt til \u00e5 frakte opp forsyninger som mat, vann og brennstoff. S\u00f8ppel ble tatt med tilbake av Progress og brant opp i atmosf\u00e6ren p\u00e5 veien ned til Jorda. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Nummer tre fra venstre er Sigmund J\u00e4hn, Interkosmos-gjest ombord i Saljut 6 fra DDR (tidligere \u00d8st-Tyskland). Den f\u00f8rste tyskeren i rommet ble skutt opp med Sojuz 31 i 1978 og tilbragte nesten 8 dager i bane. <\/em><\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

Selv om plassen var omtrent det samme som tidligere stasjoner i serien, var forholdene langt bedre for kosmonautene. Det kom godt med, for det var med Saljut 6 at sovjeterne begynte med virkelig lange opphold i vektl\u00f8shet. Ny rekord ble satt av av mannskapet p\u00e5 Sojuz 35, som var ombord i 185 dager i 1980. Stasjonen hadde instrumenter som ble brukt til jordobservasjon, og kosmonautene utf\u00f8rte ogs\u00e5 biologiske eksperimenter. De to dokkingportene muliggjorde ogs\u00e5 Interkosmos, et program for \u00e5 sende gjestende kosmonauter fra sovjetvennlige stater opp til stasjonen. Alle land i den gamle Warzawapakten var selvsagt med, men ogs\u00e5 Syria, Cuba, Vietnam og Mongolia fikk sin f\u00f8rste astronaut p\u00e5 denne m\u00e5ten. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Saljut 6 med Sojuz-romskip tilkoblet til venstre og Progress-transportskip til h\u00f8yre.<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Med Saljut 7 i 1982 introduserte sovjeterne enda en innovasjon: Den modulbaserte romstasjonen. I mangel av en stor b\u00e6rerakett som kunne sende opp en stor stasjon med \u00e9n gang, gjorde sovjeterne Saljut 7 st\u00f8rre ved \u00e5 koble til nye enheter. Den f\u00f8rste, kalt Kosmos 1267, ble skutt opp i 1983 og koblet til en forsterket dokkingmodul. Med ett slag ble massen til stasjonen nesten fordoblet. Erfaringene med Saljut 7 gjorde det mulig \u00e5 bygge den f\u00f8rste romstasjon av en helt ny serie kalt Mir. Den ble skutt opp i 1986, og kan med rette kalles for v\u00e5rt f\u00f8rste moderne romlaboratorium. I l\u00f8pet av sine 15 \u00e5r ble Mir utvidet med sju moduler, og demonstrerte dermed hvor fleksibel en slik stasjon var sammenlignet med en som bygges ferdig p\u00e5 Jorda.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Mir med moduler, slik den s\u00e5 ut i 1996 (kilde: WIkipedia)<\/em><\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

Mir var med sine 130 tonn lenge det tyngste objektet i bane, og gjennomf\u00f8rte et stort antall eksperimenter innen et bredt spekter av vitenskaper. Mir var konstant bemannet i ti \u00e5r, en rekord som f\u00f8rst ble sl\u00e5tt av den internasjonale romstasjonen ISS i 2010. Men selv om Mir var en teknisk suksess, ble den ogs\u00e5 et symbol p\u00e5 forfallet som fulgte etter Sovjetunionens oppl\u00f8sning. \u00d8konomien i den nye russiske staten var i krise, og for romprogrammet f\u00f8rte det til budsjettkutt p\u00e5 opptil 80%. Det i sin tur f\u00f8rte til f\u00e6rre oppskytninger til Mir, s\u00e5 hvert mannskap m\u00e5tte bli oppe lengre enn planlagt. Brannen ombord i stasjonen og en nestenulykke med et l\u00f8psk Progress-romskip ble ogs\u00e5 tilskrevet d\u00e5rlig \u00f8konomi og ditto lav arbeidsmoral blant de ansatte. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Skadd panel i Mir etter den sv\u00e6rt alvorlige brannen i 1997<\/em><\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

Redningen for stasjonen ble Shuttle-Mir-programmet. USAs dav\u00e6rende president, Bill Clinton, var sv\u00e6rt klar over at forfallet i den russiske fly- og romindustrien utgjorde en potensiell fare. Arbeidsl\u00f8se eller lavtl\u00f8nnede russiske ingeni\u00f8rer kunne fristes av lukrative jobbtilbud fra land som Irak, Iran og Nord-Korea, og gi totalit\u00e6re regimer kjapp tilgang p\u00e5 h\u00f8y teknologikompetanse. Ved \u00e5 betale russerne for at amerikanske astronauter skulle bes\u00f8ke Mir, holdt man romprogrammet i live og – forh\u00e5pentligvis – flest mulig dyktige fagfolk unna USAs fiender. Shuttle-Mir varte fra 1994 til 1998, og ga ogs\u00e5 amerikanerne verdifull erfaring i \u00e5 drive en romstasjon over tid sammen med russerne. <\/p>\n\n\n\n

Shuttle-Mir<\/h4>\n\n\n\n

P\u00e5 dette tidspunktet var man i full gang med \u00e5 planlegge en ny romstasjon, der Russland og USA ville v\u00e6re de viktigste partnerne. Den Internasjonale romstasjonen (ISS) ble i all hovedsak sendt opp med romfergen og amerikanerne har st\u00e5tt for brorparten av regningen fra dag \u00e9n. Men teknologisk og konseptuelt kunne ISS like gjerne ha blitt hetende Mir 2. Det er lett \u00e5 se p\u00e5 ISS som en hjelpende h\u00e5nd fra USA til Russland, men hjelpen gikk i vel s\u00e5 stor grad i motsatt retning. For p\u00e5 1990-tallet var det \u00e5penbart at romfergen, USAs teknologiske stolthet og NASAs mest ambisi\u00f8se prosjekt etter Apollo, var en fiasko. Ikke bare hadde den konstruksjonsfeil som f\u00f8rte til Challenger-ulykken i 1986 og Columbia-ulykken i 2003, den hadde heller ikke innfridd m\u00e5lene man satte da prosjektet ble lansert.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Konsepttegning av passasjermodul til romfergens lasterom. Vi kunne ha f\u00e5tt romturisme p\u00e5 80-tallet!<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Romfergen var ment \u00e5 v\u00e6re gjenbrukbar og rimelig i drift, og s\u00e5 trygg at den kunne sendes opp \u00e9n gang i uka. NASA hadde solgt den inn som den endelige l\u00f8sningen p\u00e5 USAs transportproblem i rommet: Alle sivile og milit\u00e6re satellitter, romsonder og komponenter til romskip til M\u00e5nen og Mars, kunne sendes opp i det store lasterommet. Nei, man kunne ikke sende 130 tonn opp i bane som med Saturn V, men hva gjorde det n\u00e5r man med bare 5 romfergeferder kunne sende opp like mye masse til langt lavere pris? Det ble konsepttegninger av passasjermoduler i lasterommet, der 50 astronauter eller mer kunne sendes opp. Man s\u00e5 for seg at romturister kunne bli med p\u00e5 ferder opp i bane, og slik delfinansiere driften. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Mir 2, ogs\u00e5 kjent som ISS. <\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Allerede f\u00f8r Challenger eksploderte i 1986 var det \u00e5penbart at dette ikke ville skje. Fergen var langt mer vedlikeholdskrevende enn antatt, og verken kapasiteten eller kostnadsniv\u00e5et strakk til for flertallet av potensielle kunder. Ti \u00e5r senere var romfergen blitt en l\u00f8sning p\u00e5 jakt etter et problem. Og det er her ISS kommer inn. Modulene til den nye romstasjonen passet godt inn i romfergens lasterom, og den kunne ogs\u00e5 frakte astronauter og forsyninger. ISS ga romfergen en eksistensberettigelse p\u00e5 et tidspunkt da den var g\u00e5tt ut p\u00e5 dato, samtidig som Kongressen ikke var villig til \u00e5 avslutte programmet fordi det sto for mange arbeidsplasser i n\u00f8kkelstater. P\u00e5 slutten av sitt livsl\u00f8p ble romfergen via ISS en del av et politisk spill som sovjetiske planleggere p\u00e5 1970-tallet hadde kunnet nikke gjenkjennende til.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Skylab og det store Apollo-sviket<\/h4>\n\n\n\n

Men s\u00e5 vil du kanskje innvende: Hadde ikke amerikanerne en romstasjon tidlig p\u00e5 1970-tallet, da? Og det stemmer: Skylab ble sendt opp i 1972 med den aller siste Saturn V-raketten. Den var et sjeldent eksempel p\u00e5 etterbruk av Apollo-teknologi: Selve stasjonen var et ombygd \u00f8vre trinn fra Saturn V, og de tre mannskapene som var ombord ble sendt opp med romkapsler som egentlig var ment \u00e5 brukes til de kansellerte m\u00e5neferdene Apollo 18, 19 og 20. Men det litt sammenraskede preget til tross: Skylab hadde imponerende spesifikasjoner. Stasjonen veide 80 tonn, alts\u00e5 fire ganger mer enn Saljut. Det beboelige volumet var mer enn tre ganger s\u00e5 stort, og ingen romstasjon siden har v\u00e6rt i n\u00e6rheten av \u00e5 gi astronautene s\u00e5 mye fritt rom \u00e5 boltre seg i. Filmen nedenfor kunne aldri ha v\u00e6rt laget ombord i noen av de sovjetiske romstasjonene eller ISS for den saks skyld. <\/p>\n\n\n\n

\n