![\"\"](\"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2018\/01\/Mars-aurora-1024x470-1024x470.jpg\")
<\/p>\nJordas magnetfelt blir til n\u00e5r elektrisk ladet materiale inne i planeten beveger seg, samtidig som kloden roterer. Dette gir en dynamoeffekt som skaper en usynlig magnetosf\u00e6re, som blant annet p\u00e5virker str\u00f8mmen av ladde partikler fra Sola vi kaller for solvinden.\u00a0 Partiklene i solvinden fanges inn av magnetfeltet og styres mot nord og s\u00f8r p\u00e5 planeten, der treffer de atmosf\u00e6ren og blir synlige for oss\u00a0 som nordlys og s\u00f8rlys.<\/p>\n
Magnetfeltet beskytter ogs\u00e5 livet p\u00e5 Jorda mot skurene av energirike partikler som slynges ut i Solsystemet etter kraftige utbrudd p\u00e5 Sola. I verste fall kan partikkelstr\u00e5lingen v\u00e6re d\u00f8delig for mennesker, noe som gj\u00f8r astronauter som beveger seg utenfor Jordas magnetfelt sv\u00e6rt s\u00e5rbare.<\/p>\n
M\u00e5nen ligger utenfor den tette delen av magnetfeltet, og NASA\u00a0 har erkjent at partiklene fra et kraftig sol-utbrudd i verste fall kunne ha drept Apollo-astronauter. Man tok sjansen og hadde flaks.<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
Magnetfeltet til Jorda versus feltet til Mars.\u00a0<\/em><\/p>\n Magnetfeltet p\u00e5 Mars er helt ulikt Jordas. Det er rundt 40 ganger svakere og fordelt p\u00e5 en annen m\u00e5te, med lokale magnetfelt hovedsaklig samlet p\u00e5 planetens s\u00f8rlige halvkule. N\u00e5r solvinden treffer Mars kan det fremdeles oppst\u00e5 nordlys, men uten noe magnetfelt til \u00e5 konsentrere det n\u00e6r polene blir\u00a0lyset fordelt over hele planeten<\/a>. Partiklene i solvind og solutbrudd blir heller ikke bremset eller stanset f\u00f8r de n\u00e5r overflaten, og en astronaut p\u00e5 Mars er dermed nesten like ubeskyttet som ute i rommet.<\/p>\n Mye tyder p\u00e5 at magnetfeltet var mye sterkere for fire milliarder \u00e5r siden, da Mars ogs\u00e5 hadde flytende vann, en tett atmosf\u00e6re og kanskje liv. Etter at feltet nesten ble borte m\u00e5 den \u00f8kte str\u00e5lingen fra verdensrommet ha drept eventuelle organismer eller ha drevet dem ned i bakken. Solvinden kan ogs\u00e5 r\u00f8ske med seg molekyler i atmosf\u00e6ren, s\u00e5 tapet av magnetfeltet kombinert med lavere gravitasjon s\u00f8rget for \u00e5 strippe vekk Mars’ atmosf\u00e6re. Den er n\u00e5 en hundredel s\u00e5 tett som Jordas.<\/p>\n En s\u00e5 tynn atmosf\u00e6re uten oksygen har heller ikke noe ozonlag, s\u00e5 ultrafiolett str\u00e5ling fra Sola bombarderer overflaten med full styrke. Jordsmonnet p\u00e5 Mars blir i praksis sterilisert hver dag. En tykk atmosf\u00e6re beskytter ogs\u00e5 mot kosmisk str\u00e5ling, det vil si partikler fra Melkeveien og resten av universet som kan v\u00e6re skadelige for alle former for liv.<\/p>\n For astronauter p\u00e5 Mars er den ultrafiolette str\u00e5lingen knapt et problem. Romdrakten og filtre i glasset p\u00e5 hjelmen gir god nok beskyttelse. Partikkelstr\u00e5ling fra Sola er langt mer alvorlig, men her er vi i den heldige situasjonen at vi som regel vet n\u00e5r den n\u00e5r et farlig niv\u00e5. Forandringer i solvinden som ofte kalles «space weather» eller romv\u00e6r, overv\u00e5kes n\u00f8ye og gj\u00f8r det mulig \u00e5 lage nordlysvarsler p\u00e5 Jorda. P\u00e5 Mars blir romv\u00e6rvarsler uunv\u00e6rlige.<\/p>\n Den kosmiske bakgrunnsstr\u00e5lingen kan vi derimot ikke gj\u00f8re noe med. Den er der hele tiden, og m\u00e5linger fra romsonder ved planeten viser at overflaten til Mars stort sett er d\u00e5rlig beskyttet. Figuren under viser str\u00e5lingsdosen p\u00e5 overflaten (bl\u00e5tt er lavest, r\u00f8dt er h\u00f8yest). Dosen varierer en god del pga h\u00f8ydeforskjeller. Lavtliggende omr\u00e5der har mer atmosf\u00e6re over seg og er dermed bedre beskyttet.<\/p>\n Str\u00e5ledosen p\u00e5 Mars varierer en del, mest fordi lavtliggende omr\u00e5der har\u00a0 mer atmosf\u00e6re over seg og dermed er bedre beskyttet (kilde: NASA)<\/em><\/p>\n Den samlede str\u00e5ledosen p\u00e5 Mars er ca 250 millisievert (mSv) per \u00e5r, der sievert er en enhet for mottatt dose i biologisk materie.\u00a0Tilsvarende tall p\u00e5 Jorda er 2,6 mSv, bakgrunnsstr\u00e5lingen p\u00e5 Mars er alts\u00e5 hundre ganger h\u00f8yere enn her. Anbefalt \u00f8vre dose i kjernekraftindustrien er ca 50 mSv i \u00e5ret, mens NASA en \u00f8vre grense for astronauter p\u00e5 4000 mSv\u00a0 i l\u00f8pet av et yrkesliv. Den\u00a0 grensen passerer en ubeskyttet Mars-kolonist p\u00e5 bare 15 \u00e5r.<\/p>\n Sp\u00f8rsm\u00e5let er ikke om dette gir \u00f8kt kreftrisiko, men hvor stor den \u00f8kte faren er. Dette er et komplisert forskningsfelt, og studiene som er gjort har fokusert p\u00e5 ekspedisjoner. Kreftrisikoen varierer med alder, kj\u00f8nn og type kreft, men for en 18 m\u00e5neder lang ekspedisjon til Mars spenner anslagene fra 5% til 10% \u00f8kt risiko i l\u00f8pet av astronautens gjenv\u00e6rende levetid. For kolonister vil disse tallene ikke bare bli h\u00f8yere, konsekvensene blir ogs\u00e5 alvorligere p\u00e5 grunn av avstanden til et fullverdig helsevesen.<\/p>\n En forskningsstudie fra 2016 sammenlignet astronauter som oppholdt seg i lav jordbane med Apollo-astronautene, som er de eneste som har opplevd et str\u00e5lingsmilj\u00f8 lik det Mars-astronauter vil utsettes for. Konklusjonen var at Apollo-astronautene var opptil fem ganger mer utsatt for hjerte\/karsykdommer.\u00a0 Dette er uansett et klart hint om at det kan finnes andre langsiktige helseeffekter av h\u00f8y bakgrunnsstr\u00e5ling vi enn\u00e5 ikke har oppdaget.<\/p>\n Str\u00e5levern m\u00e5 alts\u00e5 f\u00e5 h\u00f8yeste prioritet for kolonistene, og heldigvis er mange av tiltakene enkle. Et metertykt lag med jord over boligene p\u00e5 Mars vil gi samme beskyttelse som Jordas atmosf\u00e6re, eventuelt kan man plassere boenheter i en av hulene som er funnet p\u00e5 planeten<\/a>. For opphold utend\u00f8rs vil kolonistene gj\u00f8re som kjernekraftansatte og ha p\u00e5 seg et dosimeter som m\u00e5ler hvor mye str\u00e5ling de mottar, og n\u00e5r grensen er n\u00e5dd.<\/p>\n Alle deler av en Mars-koloni som p\u00e5virkes av str\u00e5ling, vil ligge under et tjukt lag jord (kilde: Wikipedia)<\/em><\/p>\n En grense p\u00e5 50 mSv i \u00e5ret vil fremdeles tillate utend\u00f8rs aktivitet, men unge mennesker og ikke minst barn vil f\u00e5 strenge restriksjoner p\u00e5 utetid. Lange ekspedisjoner i ubeskyttede marsbiler kan fort bli overlatt til koloniens eldste, rett og slett fordi kreftsykdommen som eventuelt oppst\u00e5r bruker s\u00e5 lang tid p\u00e5 \u00e5 utvikle seg at pasienten antagelig har d\u00f8dd av alderdom f\u00f8rst.<\/p>\n Phys.org om forskning p\u00e5 Mars-magnetfeltet og str\u00e5li,ng<\/a> Str\u00e5lingen p\u00e5 Mars er hundre ganger h\u00f8yere enn p\u00e5 Jorda. Det f\u00e5r konsekvenser.<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":987,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[12,11],"tags":[],"class_list":["post-252","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-straling","category-utfordringer"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/252","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=252"}],"version-history":[{"count":10,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/252\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1216,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/252\/revisions\/1216"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/media\/987"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=252"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=252"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=252"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}Kosmisk str\u00e5ling \u00f8ker faren for kreft p\u00e5 Mars<\/h2>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2018\/01\/howbadisther-1024x713.jpg\")
<\/p>\nKan str\u00e5ling gi hjertesykdom?<\/h2>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2018\/01\/1200px-Concept_Mars_colony-1024x791.jpg\")
<\/p>\nEksterne kilder<\/h2>\n
\nEn grei gjennomgang av str\u00e5lingsproblemet i romfarten<\/a>
\nNASA-utredning om str\u00e5ling og astronautikk (PDF)<\/a>
\nFaren for \u00e5 f\u00e5 kreft p\u00e5 Mars kan v\u00e6re st\u00f8rre enn tidligere trodd<\/a>
\nWikipedia om helsevirkningen av kosmisk str\u00e5ling<\/a>
\nArtikkel i «Nature» om Mars-astronauter og kreftrisiko<\/a>
\nArtikkel om studien av Apollo-astronauter og hjertesykdom<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"