{"id":2541,"date":"2019-07-25T14:00:32","date_gmt":"2019-07-25T12:00:32","guid":{"rendered":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/?p=2541"},"modified":"2019-07-27T12:09:48","modified_gmt":"2019-07-27T10:09:48","slug":"kunne-sovjeterne-ha-blitt-forst-pa-manen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/kunne-sovjeterne-ha-blitt-forst-pa-manen\/","title":{"rendered":"Kunne sovjeterne ha blitt f\u00f8rst p\u00e5 M\u00e5nen?"},"content":{"rendered":"\n

Kortsvaret er ja. Det lengre svaret er komplisert, og har overraskende lite med teknologi \u00e5 gj\u00f8re. <\/h4>\n\n\n\n

Denne h\u00f8sten starter en ny TV-serie p\u00e5 Apples nye str\u00f8mmetjeneste, kalt «For All Mankind». Utgangspunktet for serien er at det ikke var Neil Armstrong som ble f\u00f8rst p\u00e5 M\u00e5nen, men sovjeteren Aleksej Leonov. Dette f\u00f8rer til en kontrafaktisk eller alternativ romhistorie, der tilbaketoget fra det ytre rom som fulgte etter Apollo i v\u00e5r tidslinje erstattes av en bred satsing p\u00e5 M\u00e5nen og planetene. Dette er jo interessant som tankeeksperiment og et spennende plott for oss romnerder, s\u00e5 jeg skal utvilsomt se serien. Men kunne dette ha skjedd i virkeligheten? Var det noensinne noen mulighet for at Sovjetunionen kunne ha sl\u00e5tt USA?<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Saturn V (venstre) versus sovjeternes utfordrer, kalt N-1
(Kilde: Ebs08<\/a> – Own work, CC BY-SA 3.0<\/a>)<\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

P\u00e5 slutten av 1960-tallet satt amerikansk etterretning p\u00e5 bilder som viste at sovjeterne var i ferd med \u00e5 bygge en rakett av samme st\u00f8rrelse som NASAs gigantiske Saturn V. Samtidig gjennomf\u00f8rte Sovjetunionen romferder som tydet p\u00e5 at man forberedte seg p\u00e5 langtur. Men det ble aldri gjort noe seri\u00f8st fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 sende mennesker fra sovjeternes side, og landets ledere insisterte p\u00e5 at de ikke deltok i kappl\u00f8pet. Siden bildene av kjemperaketten ble tatt med spionsatellitter og var klassifiserte, ble den offisielle sovjetiske forklaringen langt p\u00e5 vei godtatt. Det var f\u00f8rst etter unionens fall i 1991 at ny\u00e5pnede arkiver avsl\u00f8rte den fulle sannheten om det sovjetiske m\u00e5neprogrammet. <\/p>\n\n\n\n

Det fantes ikke bare en sovjetisk m\u00e5nerakett, man planla ogs\u00e5 flyturer forbi m\u00e5nen (lik Apollo 8-ferden i desember 1968) og hadde et m\u00e5nelandingsfart\u00f8y p\u00e5 beddingen. Sovjeterne valgte samme ferdsprofil som NASA, det vil si at man sendte et romskip og et m\u00e5nelandingsfart\u00f8y sammen til M\u00e5nen, der m\u00e5nelandingsfart\u00f8yet landet mens romskipet ventet i bane. Denne typen m\u00e5neferd (p\u00e5 fagspr\u00e5ket kalt Lunar Orbit Rendezvous eller LOR) hadde man for\u00f8vrig dr\u00f8ftet i mange ti\u00e5r blant sovjetiske romforskere, s\u00e5 det var ikke et eksempel p\u00e5 id\u00e9tyveri fra sovjeternes side.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Sovjeternes LK-m\u00e5nelandingfart\u00f8y ved siden av Apollo-m\u00e5nefart\u00f8yet. En interessant teknisk forskjell var at LK kun hadde \u00e9n motor, som skulle brukes b\u00e5de ved landing og avreise, mot amerikanernes to.
(Kilde: Wikipedia)<\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

Siden sovjeternes m\u00e5nerakett N-1 var mindre effektiv enn NASAs, var l\u00f8ftekapasiteten p\u00e5 rundt 90 tonn mot Saturn Vs 130 tonn. Det innebar at sovjeterne ikke kunne sende to astronauter til M\u00e5nens overflate, de m\u00e5tte n\u00f8ye seg med \u00e9n. Den opprinnelige planen var ogs\u00e5 \u00e5 sende to landingsfart\u00f8y til samme m\u00e5l, det ene av dem var tomt og skulle sendes i forveien som reserve i tilfelle hovedfart\u00f8yets rakettmotor sviktet. N\u00e5 ble dette aldri noe av, f\u00f8rst og fremst fordi N-1-raketten var en total fiasko. Den eksploderte flere ganger under oppskytning, og gjennomf\u00f8rte aldri en vellykket ferd f\u00f8r den ble skrotet p\u00e5 1970-tallet. <\/p>\n\n\n\n

NASA kunne ha falt for eget grep<\/h4>\n\n\n\n

Sett fra v\u00e5rt perspektiv virker det innlysende at USA kom til \u00e5 vinne, men p\u00e5 1960-tallet var dette langt mer uvisst. Apollo var et uhyre risikabelt prosjekt, med mye ny teknologi som skulle brukes under ekstreme forhold med sv\u00e6rt kort tidsfrist. Prosjektet var ogs\u00e5 langt mer omstridt mens det ble utviklet enn etter suksessen, som rimelig kan v\u00e6re. Et flertall av amerikanerne var skeptiske til Apollo under det meste av 60-tallet, en skepsis som ble bekreftet til fulle i januar 1967. Da omkom astronautene Gus Grissom, Ed White og Roger Chaffee i en brann under en test av romkapselen Apollo 1 p\u00e5 Cape Canaveral. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Innsiden av Apollo 1 etter brannen der tre astronauter omkom<\/em><\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

\u00c5rsaken viste seg \u00e5 v\u00e6re slurvete h\u00e5ndverk og d\u00e5rlig design, noe som igjen kunne tilskrives den korte tidsfristen USA hadde gitt seg selv. Apollo 1 var en brutal p\u00e5minnelse om at prosjektet som var ment \u00e5 \u00f8ke USAs prestisje faktisk kunne ende opp med \u00e5 gj\u00f8re det stikk motsatte. Derfor var det mange, b\u00e5de i og utenfor Kongressen, som mente at nok var nok. Det ble holdt kongressh\u00f8ringer i kj\u00f8lvannet av ulykken, og astronaut Frank Bormans pasjonerte innlegg for fortsatt satsing p\u00e5 Apollo f\u00e5r mye av \u00e6ren for \u00e5 ha snudd stemningen og sikret fortsatt st\u00f8tte. Det hjalp ogs\u00e5 at presidenten fremdeles het Lyndon B. Johnson, som var den som opprinnelig hadde foresl\u00e5tt m\u00e5neprosjektet for John F. Kennedy og som s\u00e5 det som sin hellige plikt \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let som var blitt satt for nasjonen. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Apollo 13s eksploderte kommandoseksjon, fotografert av astronautene ombord i romkapselen. <\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

Under ferden med Apollo 13 gikk det galt igjen. En av oksygentankene ombord i kommandoseksjonen (den store, sylindriske delen bak romkapselen) eksploderte, noe som f\u00f8rte til at romskipet mistet mestparten av oksygenet og batterikapasiteten. Astronautene ble reddet ene og alene takket v\u00e6re m\u00e5nelandingsfart\u00f8yet, som kunne brukes som «livb\u00e5t» p\u00e5 den lange ferden tilbake til Jorda, pluss kreative n\u00f8dl\u00f8sninger utviklet p\u00e5 sparket av NASA-ingeni\u00f8rer (glimrende skildret i filmen Apollo 13<\/em>). Men NASA hadde ogs\u00e5 flaks. Astronautene hadde millimetrene p\u00e5 sin side, og ulykken skjedde p\u00e5 et tidspunkt der den viktigste Apollo-ferden allerede var gjennomf\u00f8rt. <\/p>\n\n\n\n

Hadde den samme feilen rammet en tidligere ferd kunne konsekvensene blitt langt mer alvorlige for programmet. Apollo 8, som fl\u00f8y til M\u00e5nen uten m\u00e5nelandingsfart\u00f8y, ville ha endt i katastrofe i en tilsvarende situasjon. Tre d\u00f8de astronauter p\u00e5 vei til M\u00e5nen ville utvilsomt ha f\u00f8rt til at landingen ble utsatt til lenge etter Kennedys tidsfrist, og kunne meget vel ha betydd kroken p\u00e5 d\u00f8ra for hele programmet. Dette ikke minst fordi presidenten som ville ha f\u00e5tt ansvar for \u00e5 ta besutningen om \u00e5 gjenoppta programmet, var Richard Nixon. Han fryktet de negative PR-konsekvensene av en ulykke i rommet, i den grad at han i 1972 ba NASA om \u00e5 utsette de to siste Apollo-ferdene fordi han mente at et eventuelt uhell ville p\u00e5virke presidentvalget.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
President Nixon f\u00f8lger spent med p\u00e5 Apollo 13-landingen 17. april 1970, <\/em> sammen med utenriksminister Henry Kissinger og astronautene Bill Anders og Michael Collins<\/em><\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

Apollo-programmet var dessuten et kraftfullt symbol p\u00e5 arven etter Kennedy, som Nixon foraktet etter valgnederlaget i 1960. S\u00e5 ja, presidenten som kansellerte de tre siste Apollo-ferdene ville ikke ha strevd med \u00e5 finne gode argumenter for \u00e5 utsette m\u00e5nelandingene p\u00e5 ubestemt tid eller avlyse dem helt om han fikk sjansen. I begge tilfelle ville sovjeterne ha f\u00e5tt tid p\u00e5 seg til \u00e5 perfeksjonere sin egen m\u00e5neteknologi, gjennomf\u00f8re en ferd rundt M\u00e5nen og etterhvert g\u00e5 for en landing. En vellykket sovjetisk landing etter et mislykket amerikansk fors\u00f8k ville faktisk v\u00e6re en enda st\u00f8rre triumf, noe som igjen ville gi sovjetlederne et sterkt incentiv for \u00e5 pr\u00f8ve. <\/p>\n\n\n\n

Sovjeterne kunne ha tatt Kennedy p\u00e5 alvor tidligere<\/h4>\n\n\n\n

«Hindsight is 20-20» sier amerikanerne. I ettertid, n\u00e5r vi sitter med fasit, er det alltid \u00e5penbart hva som burde v\u00e6rt gjort (eller ikke). For eksempel var det \u00e5penbart smart av John F. Kennedy \u00e5 holde talen til Kongressen 25. mai 1961 der han lanserte m\u00e5neprogrammet. M\u00e5netalen er Kennedy p\u00e5 sitt beste, tydelig, overbevisende og med stort patos. Men i dagene f\u00f8r talen var presidenten usikker p\u00e5 om det var lurt \u00e5 m\u00f8te opp personlig, eller om forslaget om pengest\u00f8tte til Apollo-programmet isteden skulle oversendes Kongressen som et dokument. Og i likhet med mange av hans kolleger var Kennedy ogs\u00e5 overrasket av den positive responsen i amerikanske medier. Han hadde truffet en nerve. <\/p>\n\n\n\n

Sovjetiske medier omtalte knapt talen, og i et land der mediene var statskontrollerte sa det mye om hvordan landets ledelse s\u00e5 p\u00e5 saken. Nikita Krustsjov mente det var et politisk stunt, en panikkreaksjon p\u00e5 Gagarins ferd noen uker tidligere som neppe ville f\u00f8lges opp i praksis. I dette fikk han ogs\u00e5 st\u00f8tte av Sergej Koroljov, «sjefskonstrukt\u00f8ren» i det sovjetiske romprogrammet. P\u00e5 dette tidspunktet hadde amerikanerne kun gjennomf\u00f8rt en suborbital ferd med et menneske (Alan Shepard), og s\u00e5 ikke ut til \u00e5 kunne ta igjen forspranget innen bemannet romfart p\u00e5 lange tider. At USA ikke bare skulle passere sovjeterne men lykkes med et s\u00e5 krevende prosjekt som en m\u00e5nelanding p\u00e5 bare \u00e5tte \u00e5r virket rett og slett ikke rimelig. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Den revolusjonerende amerikanske rakettmotoren RL-10 brukte flytende hydrogen som brennstoff, fl\u00f8y f\u00f8rste gang i 1963 og er fremdeles i bruk (kilde: Wikipedia)<\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

Men i realiteten startet ikke USA med blanke ark. Prosjekt Apollo ble lansert \u00e5ret f\u00f8r Kennedy holdt sin tale, og Saturn-familien av raketter var under utvikling. De store rakettmotorene som drev det massive f\u00f8rstetrinnet p\u00e5 Saturn V, kalt F-1, tok utgangspunkt i et milit\u00e6rt prosjekt fra 1950-tallet. Og ikke minst: Amerikanerne var i ferd med \u00e5 knekke hydrogen-koden. Sammen med flytende oksygen er hydrogen et ekstremt effektivt rakettbrennstoff, men ogs\u00e5 sv\u00e6rt krevende \u00e5 h\u00e5ndtere p\u00e5 grunn av de lave temperaturene som trengs for \u00e5 holde stoffet i flytende form. I 1961 hadde man gjennomf\u00f8rt vellykkede fors\u00f8k med hydrogenmotoren RL-10 (en arbeidshest som fremdeles er i bruk), og det var denne teknologien brukt p\u00e5 de to \u00f8verste trinnene p\u00e5 Saturn V som gjorde m\u00e5nelandingene mulige. <\/p>\n\n\n\n

Det var f\u00f8rst i 1963\/64. da milliardene flommet inn i Apollo-programmet, at det gikk opp for Koroljov og \u00f8vrige sovjetiske romforskere at Kennedy hadde ment alvor. De tok til orde for et sovjetisk svar p\u00e5 utfordringen, basert p\u00e5 et eksisterende konsept kalt N-1. Koroljov hadde, i likhet med sitt amerikanske motstykke Wernher von Braun, lenge sett behovet for en b\u00e6rerakett som kunne l\u00f8fte mer enn 100 tonn opp i rommet. Med en slik rakett ville det v\u00e6re enkelt \u00e5 bygge store romstasjoner i bane, og sette sammen romskip som kunne sendes til M\u00e5nen og Mars. Den f\u00f8rste generasjonen av rom-ingeni\u00f8rer trodde fullt og fast p\u00e5 ideen om \u00e5 skape en infrastruktur i lav jordbane f\u00f8r man la ut p\u00e5 lengre ferder, og tunge b\u00e6reraketter var n\u00f8kkelen til denne strategien. <\/p>\n\n\n\n

Fordi man kom s\u00e5pass sent i gang, var N-1 preget av kompromisser og n\u00f8dl\u00f8sninger. Det viktigste grepet var \u00e5 droppe hydrogenmotorer p\u00e5 de to \u00f8verste trinnene, som gav den lavere l\u00f8ftekraften som er nevnt over. Den kortere tidsfristen gjorde det n\u00f8dvendig \u00e5 kutte ned p\u00e5 testing av komponenter f\u00f8r oppskytning. Koroljov hadde \u00f8nsket \u00e5 teste hvert trinn p\u00e5 N-1 separat f\u00f8r de ble satt sammen til den f\u00f8rste pr\u00f8veferden, men det fantes det ikke tid eller penger til. Resultatet var at hele rakettkomplekset ble testet samtidig, noe som bidro sterkt til at prosjektet endte i eksplosjon p\u00e5 eksplosjon. Summa summarum: Med to-tre ekstra \u00e5r til r\u00e5dighet hadde sovjeterne i det minste hatt bedre sjanser til \u00e5 sl\u00e5 Apollo p\u00e5 m\u00e5lstreken.<\/p>\n\n\n\n

Sojuz kunne ha blitt ferdig i tide<\/h4>\n\n\n\n

Om ikke en fullverdig m\u00e5nelanding var mulig, hadde det lenge eksistert planer om en ferd rundt M\u00e5nen og tilbake til Jorda. I 1961-tallet lanserte Sergej Koroljov prosjekt 7K-9K-11K, der en Sojuz-romkapsel skulle sendes rundt M\u00e5nen ved hjelp av fire komponenter skutt opp med R7-raketten. Senere ble dette kompliserte konseptet erstattet av et enklere, der m\u00e5neskipet ble skutt opp med en b\u00e6rerakett kalt UR-500 (idag bedre kjent som Proton). Den hadde l\u00f8ftekapasitet nok til \u00e5 sende et romskip rundt M\u00e5nen med en eller to oppskytninger istedenfor fem, en \u00e5penbar forbedring.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Konseptskisse av Koroljovs 7K-9K-11K fra 1961, som i en videreutviklet versjon kunne ha sendt sovjetere rundt M\u00e5nen f\u00f8r Apollo 8 (kilde: Wikipedia)<\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

Problemet var Sojuz, som skulle erstatte den primitive kapselen Vostok med et fullverdig romskip. I tillegg til \u00e5 gi kosmonautene langt bedre plass kunne Sojus styres, hadde avanserte navigasjonssystemer og evnen til \u00e5 dokke automatisk med andre romskip. Dette siste var en forutsetning for \u00e5 kunne dra til M\u00e5nen, s\u00e5 uten Sojuz ingen m\u00e5neferd. Sojuz-programmet var, ved siden av N-1, det viktigste offeret for kaoset som hersket i sovjetisk romfart p\u00e5 denne tiden. Selv om Koroljov gang p\u00e5 gang understreket at sovjetisk romfart ikke hadde noen fremtid uten Sojuz, st\u00f8tte programmet p\u00e5 motstand fra konkurrerende designere. Lenge manglet midlene, og da de etterhvert kom p\u00e5 plass var tiden blitt s\u00e5 knapp at man fors\u00f8kte \u00e5 forsere utviklingen. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Vraket av Sojuz 1. Bildet er tatt like etter at kapselen traff bakken, r\u00f8yken stammer fra retrorakettene som ble avfyrt etter kollisjonen, og som satte fyr p\u00e5 vrakrestene. <\/em><\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

To pr\u00f8veferder med ubemannede Sojuz-kapsler i 1966 avdekket alvorlige mangler, blant annet i systemet som utl\u00f8ste bremsefallskjermene f\u00f8r landing p\u00e5 Jorda. Men selv om dette helt kritiske systemet fremdeles var uferdig, valgte sovjetlederne \u00e5 gi klarsignal for en bemannet ferd i april 1967. Ombord var \u00e9n kosmonaut, Vladimir Komarov. Under den 17 timer lange ferden opplevde han store tekniske problemer, og under landingen gikk det helt galt. Fallskjermen foldet seg ikke ut som den skulle, og Sojuz 1 deiset i bakken. Komarov omkom umiddelbart. Unders\u00f8kelsene etter ulykken avsl\u00f8rte mer enn 2000 sm\u00e5 og store feil som m\u00e5tte rettes f\u00f8r Sojuz var flygedyktig. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Zond 5 gj\u00f8res klar til oppskytning h\u00f8sten 1968. Kilde: Russian Space Web<\/em><\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

Som med Apollo 1 f\u00f8rte dette til enda flere forsinkelser, og det var f\u00f8rst h\u00f8sten 1968 at man kom igang med fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 sende Sojuz i bane rundt M\u00e5nen. En testferd med kodenavnet Zond 5<\/a> var s\u00e5pass vellykket at den fikk amerikanerne til \u00e5 legge om planene sine. Den f\u00f8rste vellykte flygningen med Apollo (7) var gjennomf\u00f8rt i jordbane. Apollo 8 var ment \u00e5 v\u00e6re en test av Apollo-kapselen og m\u00e5nelandingsfart\u00f8yet i bane rundt Jorda, det ble isteden skj\u00f8vet over p\u00e5 Apollo 9 mens 8 fikk i oppdrag \u00e5 fly rundt M\u00e5nen. Sovjeterne hadde verken mulighet til \u00e5 komme Apollo 8 i forkj\u00f8pet eller f\u00f8lge opp med en egen svingom rundt M\u00e5nen, og det skulle g\u00e5 mange \u00e5r f\u00f8r Sojuz ble den p\u00e5litelige arbeidshesten i Russlands (og USAs!) romprogram den er idag. <\/p>\n\n\n\n

Det har v\u00e6rt spekulert i hva som hadde skjedd om sovjeterne hadde plassert kosmonauter ombord i Zond 5 istedenfor skilpaddene og bananfluene som faktisk fl\u00f8y. I s\u00e5 fall hadde Sovjetunionen sendt de f\u00f8rste menneskene i bane rundt M\u00e5nen i september 1968, tre m\u00e5neder f\u00f8r Apollo 8. Eller det vil si: Hadde dette skjedd ville USA neppe ha kastet bort en Saturn V-rakett p\u00e5 en svingom men isteden g\u00e5tt for \u00e5 lande s\u00e5 fort som mulig. Det ville ha gitt Apollo 10 den f\u00f8rste sjansen til \u00e5 lande i mai m\u00e5ned, med Neil og Buzz ved roret som i «v\u00e5r» tidslinje. Landingen ville fremdeles ha v\u00e6rt en historisk bragd, men vi hadde ikke kunnet nevne Armstrong og Aldrin uten samtidig \u00e5 minnes sovjeterne som fl\u00f8y f\u00f8r dem. Legg til de mange romsondene som sovjeterne sendte til M\u00e5nen i \u00e5rene som fulgte, og det ville ha gitt slutten p\u00e5 m\u00e5nekappl\u00f8pet en sur bismak for USA.<\/p>\n\n\n\n

Sovjetisk romfart kunne ha v\u00e6rt bedre organisert<\/h4>\n\n\n\n

Romkappl\u00f8pet var i stor grad en kamp mellom ideologier, om to systemer som \u00f8nsket \u00e5 vise verden sin fortreffelighet. For amerikanerne var m\u00e5nelandingene det endelige bevis p\u00e5 markeds\u00f8konomiens overlegenhet, og rett skal v\u00e6re rett: Apollo-astronautene fl\u00f8y avg\u00e5rde i raketter satt sammen av komponenter levert av tusenvis av bedrifter, og mange grunnleggende tekniske gjennombrudd (som hydrogenmotoren og elektronikken) kunne man takke store teknologiselskaper for. Samtidig er det \u00e5penbart at Apollo langt fra var markedsstyrt. Hele gildet ble betalt med skattepenger, fulgt opp av offentlige forskningsinstusjoner og styrt med streng h\u00e5nd av den statlige etaten NASA. I dag ville vi vel kalle Apollo for et vellykket eksempel p\u00e5 offentlig-privat samarbeid. <\/p>\n\n\n\n

Selv om det ikke eksisterte en fri markeds\u00f8konomi i stor skala i Sovjetunionen, var myndighetene ikke blinde for verdien av konkurranse. De skj\u00f8nte at dyktige og driftige individer m\u00e5tte gis muligheten til \u00e5 utfolde seg, og bel\u00f8nnes om n\u00f8dvendig. P\u00e5 viktige omr\u00e5der hadde derfor sovjeterne egne «markeder» for produkutvikling og ideer, og innen luftfarten og romfarten f\u00f8rte det til opprettelsen av s\u00e5kalte designbyr\u00e5er. Byr\u00e5ene ble ledet av ambisi\u00f8se menn med h\u00f8y fagkompetanse, jobbet i prinsippet uavhengig av hverandre og leverte anbud til de relevante departementene. Vinneren av anbudsrunder fikk ikke bare penger til \u00e5 videreutvikle produktet, men kunne ogs\u00e5 incentivere ansatte med bonusl\u00f8nn, ferieturer og annet som var mangelvare for folk flest i Sovjetunionen.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Fra venstre mot h\u00f8yre: Sergej Koroljov, Valentin Glusjko og Vladimir Chelomei.
Denne videoen<\/a> gir en god oversikt over det sovjetiske designbyr\u00e5-systemet. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

P\u00e5 1960-tallet fantes det tre ledende designbyr\u00e5er for romfart, ledet av Sergej Koroljov, Valentin Glusjko og Vladimir Chelomei. Koroljov er mest kjent i Vesten, som rimelig kan v\u00e6re med tanke p\u00e5 at hans designbyr\u00e5 skapte b\u00e6reraketten R-7, Sputnik og kapslene som fraktet Laika og Jurij Gagarin. Koroljovs byr\u00e5 (kalt OKB-1) sto ogs\u00e5 bak utviklingen av Sojuz og N-1-raketten. Glusjko var Sovjetunionens ledende konstrukt\u00f8r av rakettmotorer, men hans byr\u00e5 produserte ogs\u00e5 designforslag til b\u00e6reraketter og romskip. Vladimir Chelomei utviklet konseptet som etterhvert ble til b\u00e6reraketten Proton. Chelomei var ogs\u00e5 en sterk forkjemper for \u00e5 erstatte Vostok-romkapselen med bevingede romferger kalt Raketoplan. <\/p>\n\n\n\n

1950-tallet var designbyr\u00e5enes gullalder, ikke minst fordi sovjeterne hadde et akutt behov for raketter som kunne frakte atomv\u00e5pen til det amerikanske kontinentet. Amerikanerne hadde et stort strategisk fortrinn i flybaser n\u00e6r Sovjetunionens grenser, og det naturlige svaret var \u00e5 bygge videre p\u00e5 de tyske erfaringene fra annen verdenskrig og utvikle interkontinentale ballistiske raketter. For \u00e5 komme dit m\u00e5tte det innoveres mye og raskt, og det var her Koroljovs designbyr\u00e5 viste seg oppgaven moden. F\u00f8r alle konkurrenter i Sovjetunionen – og USA – klarte OKB-1 \u00e5 utvikle R-7-raketten<\/a>, som hadde l\u00f8ftekraft og rekkevidde til \u00e5 sende et stridshode til USA. Dette gjennombruddet ga Koroljov en posisjon han brukte til \u00e5 lobbyere for det han egentlig \u00f8nsket: \u00c5 sende opp satellitter og romskip. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
R-7 (ogs\u00e5 kalt «semjorka» eller «sjueren» p\u00e5 russisk) var verdens f\u00f8rste interkontinentale ballistiske missil og b\u00e6rerakett for satellitter. Den ble opphavet til en serie av raketter som brukes til denne dag. Kilde: Wikipedia. <\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

P\u00e5 dette tidspunktet hadde Koroljov og de andre rakettkonstrukt\u00f8rene et viktig fortrinn fremfor Wernher von Braun og hans amerikanske kolleger: Langt kortere kommandolinjer. N\u00e5r Koroljov hadde en id\u00e9, kunne han ta den direkte opp med forsvarsministeren og – etter Sputnik og Laika – sovjetlederen Nikita Krustsjov selv. Mens amerikanske romforskere m\u00e5tte g\u00e5 via NASA, som s\u00e5 m\u00e5tte ha godkjennelse fra det Hvite hus og f\u00e5 budsjettet p\u00e5 plass i Kongressen, kunne det ofte holde med et «ja» fra Nikita Krustsjov for \u00e5 sette hjulene i gang. Det hjalp ikke at USA hadde en president i Dwight Eisenhower som viste liten interesse for sivil romfart og heller ikke s\u00e5 verdien av \u00e5 v\u00e6re f\u00f8rst ute med en satellitt (noe USA kunne ha v\u00e6rt allerede i 1956, om von Braun hadde f\u00e5tt frie hender). <\/p>\n\n\n\n

Et problem de sovjetiske designerne slet mye med var penge- og ressursmangel. Det er ansl\u00e5tt at det sovjetiske m\u00e5neprogrammet kostet rundt en firedel av det amerikanske. Sovjetunionen var fremdeles sterkt preget av annen verdenskrig, som drepte 20 millioner av landets innbyggere og la hele den vestlige delen av landet i ruiner. USA hadde ikke bare sluppet unna krigsskader, men ogs\u00e5 tjent gode penger p\u00e5 rollen som «The Arsenal of Democracy». Det sovjetiske systemet var ogs\u00e5 mindre effektivt enn det amerikanske, og knappheten gjorde det til en dyd av n\u00f8dvendighet \u00e5 binde romfarten tett til milit\u00e6r forskning. Sovjetunionen hadde rett og slett ikke r\u00e5d til en parallell sivil infrastruktur av den typen NASA bygde opp, og dette ble styrende for mange valg av teknologi. Kjemperaketten N-1 med hydrogenmotorer var et typisk eksempel p\u00e5 teknologi som sovjetiske milit\u00e6re slet med se nytteverdien av, og som derfor fikk lav prioritet.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
N-1 (den s\u00e5kalte L3-varianten) under bygging p\u00e5 slutten av 60-tallet. Som med \u00f8vrige sovjetiske b\u00e6reraketter ble N-1 bygd horisontalt og fraktet med jernbane til plattformen.<\/em> <\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

Det st\u00f8rste problemet for Koroljov og de andre designerne var if\u00f8lge Assif Saddiqi, romhistoriker og forfatter av standardverket «Challenge to Apollo», personkonflikter. Koroljov og Glusjko kunne ikke utst\u00e5 hverandre, blant annte fordi de var blitt arrestert av Stalins hemmelige politi p\u00e5 slutten av 1930-tallet og tvunget til \u00e5 vitne falskt mot hverandre. Vladimir Chelomei var en nykomling som brukte sitt vennskap med Nikita Krustsjovs s\u00f8nn Sergej til \u00e5 skaffe seg fordeler, noe som selvsagt skapte mye vondt blod. Utover 1960-tallet ble konflikten tilspisset, noe som blant annet f\u00f8rte til at Valentin Glusjko nektet \u00e5 bygge rakettmotorer for N-1. Koroljov ble n\u00f8dt til \u00e5 hyre inn en ingeni\u00f8r med bakgrunn fra flymotorproduksjon, det satte utviklingen sterkt tilbake og bidro til at prosjektet endte i eksplosjoner. <\/p>\n\n\n\n

Fordi sovjetsystemet var udemokratisk og ugjennomsiktig, kunne favoriseringen av Chelomei foreg\u00e5 i \u00e5revis uten at det fikk konsekvenser. Designbyr\u00e5systemet som hadde v\u00e6rt s\u00e5 verdifullt f\u00f8r 1960 ble n\u00e5 en byrde. I motsetning til USA fantes det ingen overgripende «space policy» i Sovjetunionen, og intet motstykke til NASA. Designerne var avhengige av hva den til enhver sittende generasekret\u00e6ren i kommunistpartiet mente var viktig, og om han var nepotistisk (som Krustjov) eller rett og slett inkompetent (etterf\u00f8lgeren Leonid Bresjnev) var resultatet det samme: Kaos og sl\u00f8seri med menneskelige og \u00f8konomiske ressurser. Perioden fra 1963 til midten av 1970-tallet kan kalles sovjetisk romfarts «tapte ti\u00e5r», da man ikke bare mislyktes med N-1 men ogs\u00e5 mistet mange kosmonauter i fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 bygge romskipet Sojuz og de f\u00f8rste romstasjonene. <\/p>\n\n\n\n

Sergej Koroljov kunne ha overlevd lengre<\/h4>\n\n\n\n

Sergej Koroljov slet med d\u00e5rlig helse under det meste av sin karriere, h\u00f8yst sannsynligvis var det ettervirkninger av \u00e5rene som straffange i Stalins beryktede GULAG-leire. Men i 1965 la folk rundt ham merke til at Koroljov virket skralere enn vanlig, og det ble bestemt at han trengte en operasjon. Den 14. januar 1966 ble han lagt p\u00e5 operasjonsbordet i Moskva for \u00e5 fjerne en polypp i tykktarmen. Under inngrepet oppdaget kirurgen en stor svulst, og det var under fors\u00f8ket p\u00e5 fjerne denne at Koroljovs allerede svekkede kropp sviktet totalt. Han ble begravet under store \u00e6resbevisninger, og hans aske hviler blant andre sovjetiske helter i Kreml-veggen ved Den r\u00f8de plass i Moskva. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Sergej Koroljov etter arrestasjonen i 1939. Resten av sin karriere slet han med stempelet som tidligere straffange, selv om Nikita Krustsjon offisielt hadde tatt et oppgj\u00f8r med Stalin-tiden i 1956. <\/em><\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

Svulsten som ble funnet viste seg i ettertid \u00e5 v\u00e6re ondartet, s\u00e5 det er h\u00f8yst tvilsomt om Koroljov kunne ha overlevd frem til Kennedys tidsfrist uansett. Men selv et sterkt forkortet liv ville ha gitt ham tid til \u00e5 drive m\u00e5neprogrammet videre. Som nevnt over fantes det rikelig med talent ellers i det sovjetiske romprogrammet, men ingen kunne erstatte Koroljov som drivkraft bak den store b\u00e6reraketten som trengtes for \u00e5 dra til M\u00e5nen. Der og da, i innspurten fram mot m\u00e5lstreken, var han uerstattelig. I «Challenge to Apollo» sier Assif Saddiqi det slik: <\/p>\n\n\n\n

His vast array of roles in the space program did not. for the most part. come from his official appointments (which were many). but rather from his larger-than-life personality. Thus. when he died. there was an unprecedented vacuum. While his successor would inherit the title of chief designer of OKB-I . he would not have Korolev’s informal powers accrued through twenty years of making history. In some ways. the post-Korolev period was characterized by an equal playing ground. with the leading chief designers no longer following a single voice. This also meant that there was no single ardent supporter to push projects. <\/p><\/blockquote>\n\n\n\n

Hadde Sovjetunionen hatt rompolitikk og et motstykke til NASA, ville tapet ikke v\u00e6rt p\u00e5 langt n\u00e6r s\u00e5 smertelig. Da ville det ha eksistert en plan og en organisasjon som kunne f\u00f8re arbeidet videre. Amerikanernes Koroljov, Wernher von Braun, fikk selv kreft og d\u00f8de av det i 1977. Hadde hans d\u00f8dsfall kommet ti \u00e5r tidligere, ville USA likevel ha n\u00e5dd M\u00e5nen innen tidsfristen. von Braun var en dyktig leder som s\u00f8rget for at han selv ikke var uerstattelig, og hans nye hjemland visste \u00e5 verdsette denne typen ledelse. Effekten av Koroljovs d\u00f8dsfall er bare nok et eksempel p\u00e5 at nederlaget i romkappl\u00f8pet skyldes grunnleggende svakheter i det sovjetiske systemet. <\/p>\n\n\n\n

Men var sovjeterne i det hele tatt i stand til \u00e5 bygge en m\u00e5nerakett?<\/h4>\n\n\n\n

Det opprinnelige designet til N-1 har f\u00e5tt mye kritikk, ikke minst for motoroppsettet. Mens Saturn V brukte fem enorme F-1-raketter (derav romertall V i rakett-navnet), hadde N-1s f\u00f8rstetrinn 34 mindre motorer. Mange motorer beh\u00f8ver ikke v\u00e6r et problem, SpaceX’ Falcon Heavy-rakett har for eksempel 27 i f\u00f8rstetrinnet, og den planlagte oppf\u00f8lgeren Super Heavy skal ha 36. Men kombinasjonen av et stort antall motorer som ikke var testet grundig nok og d\u00e5rlige styringssystemer ble fatal. Hver eneste oppskytning endte med motorhavari i f\u00f8rstetrinnet, som utl\u00f8ste svikt i n\u00e6rliggende motorer og tap av kontroll. Dette var imidlertid problemer sovjeterne etterhvert kom til \u00e5 l\u00f8se, og motordesignet ellers viste seg \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 bra at arvtakeren etter N-1-motorene er blitt brukt frem til denne dag. <\/p>\n\n\n\n

I det hele tatt er viser nyere forskning hvor mye som ble gjort for \u00e5 n\u00e5 M\u00e5nen p\u00e5 sovjetisk side. Raketten og m\u00e5nelandingsfart\u00f8yet du ser p\u00e5 denne siden var langt mer enn konseptskisser, det ble bygd prototyper og gjennomf\u00f8rt et omfattende testprogram som minnet mye om det amerikanske i bredde og omfang. For eksempel ble det lagt ned mye ressurser p\u00e5 \u00e5 utvikle en romdrakt for bruk p\u00e5 M\u00e5nen og et kj\u00f8ret\u00f8y (som senere ble til Lunokhod-robotbilene) som kunne frakte kosmonauter rund p\u00e5 m\u00e5neoverflaten. Summa summarum: Med bedre prosjektstyring og tilstrekkelig med ressurser hadde N-1 ha kunnet fly astronauter til M\u00e5nen. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n\n

I 1986 skj\u00f8t sovjeterne opp sin kopi av den amerikanske romfergen. Buran var basert p\u00e5 informasjon som var hentet fra \u00e5pne NASA-kilder og hackede datamaskiner, men sovjeterne gjorde ogs\u00e5 viktige forbedringer. Buran kunne ta av og lande automatisk, noe som blant annet innebar at den ble testet uten folk ombord (amerikanerne gjennomf\u00f8rte aldri dette grunnleggende sikkerhetstiltaket). Hovedmotorene som l\u00f8ftet Buran satt ikke p\u00e5 selve romfergen, men p\u00e5 b\u00e6reraketten Energia. Dermed kunne Energia brukes som en frittst\u00e5ende b\u00e6rerakett med en l\u00f8ftekapasitet p\u00e5 100 tonn til lav jordbane, godt i overkant av hva som var planlagt for N-1. I 1987 viste Energia hva den var god for ved \u00e5 sende opp romstasjonen Poljos, med en vekt p\u00e5 80 tonn. Dessverre ble Energia kansellert etter Sovjetunionens fall og sammenbruddet i den nye russiske statens \u00f8konomi. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Shuttle-C. <\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

Det fantes ogs\u00e5 planer for oppgraderte Energia-raketter, med l\u00f8ftekapasitet p\u00e5 Saturn V-niv\u00e5 og over. 13 \u00e5r etter den siste Saturn V-oppskytningen hadde sovjeterne f\u00e5tt sin m\u00e5nerakett, p\u00e5 et tidspunkt da USA var oppslukt av etterd\u00f8nningene etter Challenger-ulykken. NASA hadde en liknende plan kalt Shuttle-C, der de tre motorene p\u00e5 romfergen skulle festes nederst p\u00e5 en nyttelast som s\u00e5 skulle ri p\u00e5 ryggen av den store brennstofftanken som under en vanlig romfergeferd. Planene ble aldri realisert, mest fordi NASA p\u00e5 dette tidspunktet hadde flyttet fokus fra M\u00e5nen og Mars til romferder i lav jordbane. Men det er vanskelig \u00e5 fri seg fra tanken p\u00e5 hva som hadde skjedd om NASA hadde fulgt opp denne utmerkede sovjetiske ideen. Da ville hele dagens diskusjon om hvordan vi skal komme oss til M\u00e5nen v\u00e6rt irrelevant, fordi vi allerede ville ha hatt en fungerende m\u00e5nerakett.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Kortsvaret er ja. Det lengre svaret er komplisert, og har overraskende lite med teknologi \u00e5 gj\u00f8re. Denne h\u00f8sten starter en ny TV-serie p\u00e5 Apples nye str\u00f8mmetjeneste, kalt «For All Mankind». Utgangspunktet for serien er at det ikke var Neil Armstrong … <\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":2545,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-2541","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-uncategorized"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2541","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2541"}],"version-history":[{"count":9,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2541\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2674,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2541\/revisions\/2674"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2545"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2541"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2541"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2541"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}