{"id":2604,"date":"2019-07-22T14:32:11","date_gmt":"2019-07-22T12:32:11","guid":{"rendered":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/?p=2604"},"modified":"2019-08-26T12:22:26","modified_gmt":"2019-08-26T10:22:26","slug":"musk-watch-status-for-starship-juli-2019","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/musk-watch-status-for-starship-juli-2019\/","title":{"rendered":"Musk Watch juli 2019: Status for &laquo;Starship&raquo; og &laquo;Starhopper&raquo;"},"content":{"rendered":"\n<h4 class=\"wp-block-heading\">If\u00f8lge Elon Musk skal kjemperaketten &laquo;Starship&raquo; opp i bane innen et halv\u00e5r. Hvordan er det mulig?<\/h4>\n\n\n\n<p>Kjemperaketten til <a href=\"https:\/\/www.newth.net\/mars\/hva-er-spacex\/\">SpaceX <\/a>har gjennomg\u00e5tt mange inkarnasjoner i \u00e5renes l\u00f8p. Opprinnelig gikk den under kodenavnet &laquo;Mars Colonial Transporter&raquo; f\u00f8r den ble lansert som Interplanetary Transport System (ITS) i 2016, s\u00e5<a href=\"https:\/\/www.newth.net\/mars\/hva-er-bfr\/\"> omd\u00f8pt til BFR i 2017<\/a> og s\u00e5 gitt det (forel\u00f8pige) endelige navnet &laquo;Starship&raquo; i fjor. Raketten har ogs\u00e5 forandret utseende, og lastekapasiteten er redusert kraftig. Det viktigste som har skjedd det siste \u00e5ret er dog at <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Starship_(spacecraft)\">Starship <\/a>har g\u00e5tt fra \u00e5 v\u00e6re Powerpoint-slides i Elon Musks foredrag til en virkelig testversjon i full skala som er under utpr\u00f8ving mens dette skrives. I sin n\u00e5v\u00e6rende utgave ser kanskje Starship litt hjemmesnekret ut (onde tunger kaller den for &laquo;vannt\u00e5rnet&raquo;), men det buklete utseendet skjuler imponerende tekniske fremskritt. <\/p>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-image\"><figure class=\"aligncenter is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/DzFBL3wUUAEuSjS-1024x768.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-2611\" width=\"500\" height=\"374\" srcset=\"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/DzFBL3wUUAEuSjS-1024x768.jpg 1024w, https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/DzFBL3wUUAEuSjS-300x225.jpg 300w, https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/DzFBL3wUUAEuSjS-768x576.jpg 768w, https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/DzFBL3wUUAEuSjS.jpg 1200w\" sizes=\"auto, (max-width: 500px) 100vw, 500px\" \/><figcaption><em>Starship bygges n\u00e5 p\u00e5 SpaceX pr\u00f8veomr\u00e5de i Boca Chika i det s\u00f8rlige Texas<\/em><\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n<h4 class=\"wp-block-heading\">Raptor-motorene<\/h4>\n\n\n\n<p>Det viktigste gjennombruddet det siste \u00e5ret har v\u00e6rt de vellykkede testene med SpaceX nye rakettmotor, <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Raptor_(rocket_engine_family)\">Raptor<\/a>. \u00c5 utvikle en avansert rakettmotor med stor skyvkraft er i seg selv en bragd &#8211; sist NASA gjorde noe tilsvarende var for over 40 \u00e5r siden med hovedmotorene til romferge (kalt RS-25). Raptor skiller seg fra SpaceX-forgjengeren Merlin og de fleste andre rakettmotorer p\u00e5 ett viktig punkt: Brennstoffet den bruker er ikke den gamle traveren RP-1, en parafintype som har v\u00e6rt standard i raketter i \u00f8st og vest siden 1950-tallet, men flytende metan. Opprinnelig vurderte SpaceX \u00e5 bygge en motor drevet med hydrogen (som romfergemotoren) og oksygen, fordi dette er den mest effektive kjemiske kombinasjonen man kan f\u00e5 til med dagens teknologi. <\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-embed-youtube aligncenter wp-block-embed is-type-video is-provider-youtube wp-embed-aspect-16-9 wp-has-aspect-ratio\"><div class=\"wp-block-embed__wrapper\">\n<iframe loading=\"lazy\" title=\"Is SpaceX&#039;s Raptor engine the king of rocket engines?\" width=\"735\" height=\"413\" src=\"https:\/\/www.youtube.com\/embed\/LbH1ZDImaI8?feature=oembed\" frameborder=\"0\" allow=\"accelerometer; autoplay; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture\" allowfullscreen><\/iframe>\n<\/div><figcaption><em>Her forklares det godt hvorfor SpaceX valgte metan som brennstoff, og hvorfor Raptors &laquo;full flow&raquo;-system gj\u00f8r det unikt. <\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Men hydrogen har noen store ulemper: Det m\u00e5 lagres ved sv\u00e6rt lav temperatur, tar mye plass og er generelt krevende \u00e5 holde flytende over tid. Det er ogs\u00e5 enklere og mindre energikrevende \u00e5 produsere metan av naturlige r\u00e5stoffer p\u00e5 Mars og andre himmellegemer i Solsystemet. Metan plasserer seg mellom RP-1 og hydrogen i effektivitet, s\u00e5 SpaceX&#8217; valg her et klassisk kompromiss. Et annet kompromiss er st\u00f8rrelsen. Raptor har under en tredel av skyvkraften til F-1-motorene p\u00e5 f\u00f8rstetrinnet til Saturn V-m\u00e5neraketten. Selv om det er tekniske fordeler med store rakettmotorer, viser erfaringene som produsenten Rocketdyne hadde med F-1 at det ogs\u00e5 er sv\u00e6rt tidkrevende og kostbart \u00e5 skalere opp teknologien. <\/p>\n\n\n\n<p>Starship blir l\u00f8ftet opp i rommet av det gjenbrukbare f\u00f8rstetrinnet &laquo;Super Heavy&raquo;, som forel\u00f8pig bare er p\u00e5 tegnebrettet. If\u00f8lge Elon Musk skal Super Heavy utstyres med opptil 35 Raptor-motorer, mens Starship (som alts\u00e5 er andretrinnet p\u00e5 den samlede raketten) per idag ser ut til \u00e5 f\u00e5 seks Raptor-motorer. Her er det nok en viktig forskjell p\u00e5 Saturn V og Starship\/Heavy: f\u00f8rstnevnte hadde to forskjellige motorer og brennstoff (F-1\/RP-1 og J-2\/hydrogen), sistnevnte har standardisert p\u00e5 \u00e9n. Det gj\u00f8r underverker for \u00f8konomien i prosjektet. Flere rakettmotorer gir ogs\u00e5 ekstra sikkerhet for raketter som skal lande vertikalt  &#8211; om en motor svikter under landing vil en annen raskt kunne overta.<\/p>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-image\"><figure class=\"aligncenter\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"434\" src=\"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/Steel-Starship-Moon-and-Mars-renders-SpaceX-1-1-1024x434.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-2621\" srcset=\"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/Steel-Starship-Moon-and-Mars-renders-SpaceX-1-1-1024x434.jpg 1024w, https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/Steel-Starship-Moon-and-Mars-renders-SpaceX-1-1-300x127.jpg 300w, https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/Steel-Starship-Moon-and-Mars-renders-SpaceX-1-1-768x325.jpg 768w, https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/Steel-Starship-Moon-and-Mars-renders-SpaceX-1-1.jpg 2048w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><figcaption><em>Konsepttegninger av Starship p\u00e5 M\u00e5nen og Mars. Det blanke skroget ser pent ut, men har f\u00f8rst og fremst en nyttefunksjon. <\/em><\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n<h4 class=\"wp-block-heading\">St\u00e5lskroget<\/h4>\n\n\n\n<p>Ifjor ble det kjent at SpaceX gikk bort fra karbonfiber som byggemateriale i skroget til rustfritt st\u00e5l. Den umiddelbare reaksjonen var sjokk, fordi alle vet at karbonfiber er sterkere og lettere enn st\u00e5l. Elon Musk var raskt p\u00e5 banen med SpaceX-teamets begrunnelser: St\u00e5l er tyngre enn karbonfiber, men vekt er noe mindre viktig i et romskip som er bygd for hyppige og billige romferder. Fordelene er dessuten mange: St\u00e5l er billig, det er lettere \u00e5 forme enn karbonfiber (SpaceX brukte f.eks. mange \u00e5r og millioner av dollar p\u00e5 \u00e5 lage en stor brennstofftank i karbonfiber, noe som er trivielt i st\u00e5l), det t\u00e5ler langt h\u00f8yere temperaturer og har bedre egenskaper enn karbonfiber i de fleste temperaturregimer. <\/p>\n\n\n\n<p>Et romskip m\u00e5 t\u00e5le temperaturer fra -200 p\u00e5 Jordas nattside til 1500 grader p\u00e5 vei ned fra rommet etter en ferd. Ved disse ytterpunktene viser det seg at st\u00e5l har st\u00f8rre styrke i forhold til vekten enn karbonfiber, og det ble utslagsgivende for SpaceX. Ved h\u00f8ye temperaturer reflekterer ogs\u00e5 st\u00e5l varme mye bedre, noe som  gj\u00f8r at et varmeskjold kan bli tynnere og lettere. Det nye, s\u00f8lvskimrende skrogdesignet inkluderte ogs\u00e5 tre kraftige finner, noe som f\u00e5r skipet til \u00e5 ligne p\u00e5 romskipet i den klassiske Tintin-tegneserien &laquo;M\u00e5nen tur-retur&raquo;. Disse finnene er ikke vinger, som p\u00e5 romfergen. Isteden er de ment \u00e5 bremse opp og styre Starship p\u00e5 vei ned fra rommet, slik at det kommer n\u00e6r nok landingsplassen til \u00e5 kunne vende halen ned og lande vertikalt. N\u00e5r det skjer, vil finnene fungere som stabile landingsbein. <\/p>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-image\"><figure class=\"aligncenter\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"800\" height=\"480\" src=\"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/spacexreleas.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-2613\" srcset=\"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/spacexreleas.jpg 800w, https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/spacexreleas-300x180.jpg 300w, https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/spacexreleas-768x461.jpg 768w\" sizes=\"auto, (max-width: 800px) 100vw, 800px\" \/><figcaption><em>SpaceX-tegning av Starship under gjeninntreden. <\/em><\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n<h4 class=\"wp-block-heading\">Varmeskjoldet<\/h4>\n\n\n\n<p>N\u00e5r et romskip treffer atmosf\u00e6ren med en fart p\u00e5 nesten 30 000 km\/t, utvikles det voldsomme mengder varme. Den klassiske m\u00e5ten \u00e5 l\u00f8se dette p\u00e5 er \u00e5 utstyre romskipet med et varmeskjold som flasser og flaker av p\u00e5 vei ned gjennom atmosf\u00e6ren, slik at varmen som ellers ville ha stekt astronautene transporertes bort. Romfergen erstattet slike &laquo;ablasjonsskjold&raquo; med keramiske fliser med ekstremt god varmeledningsevne. Det var et fremskritt, men hadde ulempen at flisene kunne falle av og sette fergen og mannskapet i fare. SpaceX g\u00e5r for en tredje l\u00f8sning med Starship. Siden av skipet som vender mot atmosf\u00e6ren vil f\u00e5 et ekstra lag av sekskantede st\u00e5lfliser, som i seg selv vil gi god beskyttelse fordi st\u00e5l har et smeltepunkt n\u00e6r 1500 grader. <\/p>\n\n\n\n<p>I tillegg vil flisene ha sm\u00e5 hull som det skal pumpes metan-brennstoff ut gjennom. Det kalde brennstoffet fordamper og danner et tynt, beskyttende gasslag mellom skroget og den superopphetede atmosf\u00e6ren. Dette kalles for transpirasjonskj\u00f8ling, og er en variant av en teknikk som ble oppfunnet av tyske rakettforskerne p\u00e5 Peenem\u00fcnde under annen verdenskrig. De oppdaget at metallveggene i rakettdysen kunne kj\u00f8les ned ved \u00e5 spr\u00f8yte brennstoff langs innsiden av dysen, noe som dannet et beskyttende gasslag. Starship-skroget vil fremdeles treffes av varmestr\u00e5ling fra den opphetede luften utenfor det beskyttende gasslaget, og her kommer blankpoleringen inn. Hensikten er rett og slett \u00e5 reflektere vekk s\u00e5 mye som mulig av den infrar\u00f8de str\u00e5lingen. <\/p>\n\n\n\n<p>P\u00e5 denne m\u00e5ten h\u00e5per SpaceX p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 et varmeskjold som ikke eroderes vekk under gjeninntreden, som p\u00e5 Sojuz og Apollo-kapslene, og som samtidig er mer solid enn romfergens og derfor kan brukes mange ganger uten \u00e5 kreve vedlikehold. Men dette er upr\u00f8vd teknologi, og s\u00e5vidt vi vet har SpaceX ikke testet den utenfor datasimuleringer. Varmeskjoldet er nok den komponenten det knyttes mest spenning til. <\/p>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-image\"><figure class=\"aligncenter\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"576\" src=\"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/2560px-BFR_at_stage_separation_1-1024x576.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-2614\" srcset=\"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/2560px-BFR_at_stage_separation_1-1024x576.jpg 1024w, https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/2560px-BFR_at_stage_separation_1-300x169.jpg 300w, https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/2560px-BFR_at_stage_separation_1-768x432.jpg 768w, https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/2560px-BFR_at_stage_separation_1.jpg 2048w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><figcaption><em>Super Heavy kobles fra Starship og begynner p\u00e5 ferden tilbake mot landingsplassen p\u00e5 Cape Canaveral. <\/em><\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n<h4 class=\"wp-block-heading\">Super Heavy-f\u00f8rstetrinnet<\/h4>\n\n\n\n<p>Vi vet lite konkret om f\u00f8rstetrinnet, kalt Super Heavy. Men basert p\u00e5 konsepttegningene vi har sett til n\u00e5, minner det om en forst\u00f8rret versjon av f\u00f8rstetrinnet til Falcon 9. Det virker som om SpaceX mener erfaringene med Falcon 9 vil gj\u00f8re det mulig \u00e5 f\u00e5 et fungerende f\u00f8rstetrinn p\u00e5 plass relativt raskt. Super Heavy inneholder, i motsetning til Starship, ingen nye og upr\u00f8vde teknologier. Det kan virke overmodig, men det er verdt \u00e5 minne om at de f\u00f8rste flygningene med Falcon 9 og Falcon Heavy begge gikk prikkfritt av stabelen. SpaceX bruker dessuten datasimulering i st\u00f8rre grad enn andre romselskap, og her kommer data som samles inn under oppskytninger av satellitter til god nytte. I likhet med Tesla-biler er SpaceX-romskip utstyrt med sv\u00e6rt mange sensorer.<\/p>\n\n\n\n<p>Elon Musk har sagt at Super Heavy vil f\u00e5 35 Raptor-motorer, noe som vil gi f\u00f8rstetrinnet en skyvkraft opp mot det dobbelte av Saturn V og gj\u00f8re den til den uten sammenligning kraftigste raketten noensinne. Nyttelasten til rommet er imidlertid omtrent den samme som for Saturn V, s\u00e5 hvorfor trenger den s\u00e5 mye ekstra skyvekraft? Det er fordi ogs\u00e5 den ogs\u00e5 skal l\u00f8fte den gjenbrukbare Starship. Uten Starship ombord kan Super Heavy potensielt l\u00f8fte 250 tonn opp i lav jordbane, noe som kan bli nyttig den dagen man \u00f8nsker \u00e5 bygge et virkelig stort interplanetarisk romskip eller en romstasjon med plass til tusener. <\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-embed-youtube aligncenter wp-block-embed is-type-video is-provider-youtube wp-embed-aspect-16-9 wp-has-aspect-ratio\"><div class=\"wp-block-embed__wrapper\">\n<iframe loading=\"lazy\" title=\"Grasshopper 250m Test | Ring of Fire\" width=\"735\" height=\"413\" src=\"https:\/\/www.youtube.com\/embed\/NoxiK7K28PU?feature=oembed\" frameborder=\"0\" allow=\"accelerometer; autoplay; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture\" allowfullscreen><\/iframe>\n<\/div><figcaption><em>En  vellykket Grasshopper-test med Falcon 9, forgjengeren til Starship\/Super Heavy<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<h4 class=\"wp-block-heading\">Fra korte hopp til jordbane p\u00e5 seks m\u00e5neder?<\/h4>\n\n\n\n<p>Mens dette skrives er SpaceX i ferd med \u00e5 gjennomf\u00f8re de f\u00f8rste testene med Starship p\u00e5 selskapets pr\u00f8vefelt i Boca Chica, Texas (ved kysten like ved grensen til Mexico). Prosjektet kalles &laquo;Starhopper&raquo; og best\u00e5r av &laquo;hopp&raquo; der Starship-prototypen f\u00f8rst flyr noen meter opp mens den er bundet til bakken, for s\u00e5 \u00e5 fly fritt stadig h\u00f8yere. Modellen her er de s\u00e5kalte &laquo;Grasshopper&raquo;-ferdene som ble gjennomf\u00f8rt med Falcon 9s f\u00f8rstetrinn f\u00f8r det ble testet ut i full skala: Man letter p\u00e5 en rakettflamme, holder seg svevende i noen sekunder f\u00f8r man lander forsiktig (forh\u00e5pentligvis) igjen. <\/p>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-image\"><figure class=\"aligncenter is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/Skjermbilde-2019-07-22-14.18.40-853x1024.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-2622\" width=\"451\" height=\"541\" srcset=\"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/Skjermbilde-2019-07-22-14.18.40-853x1024.png 853w, https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/Skjermbilde-2019-07-22-14.18.40-250x300.png 250w, https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/Skjermbilde-2019-07-22-14.18.40-768x922.png 768w, https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/Skjermbilde-2019-07-22-14.18.40.png 919w\" sizes=\"auto, (max-width: 451px) 100vw, 451px\" \/><\/figure><\/div>\n\n\n\n<p>P\u00e5 dagen for 50-\u00e5rsjubileet for m\u00e5nelandingen var Elon Musk ute p\u00e5 Twitter og kom med med flere oppsiktsvekkende utsagn (se over). Ikke bare bedyret han at prototyper av Starship ville ta av til stor h\u00f8yde innen 2-3 m\u00e5neder, men innen et halv\u00e5r skal Starship i bane rundt Jorda. Med tanke p\u00e5 det jeg har skrevet over, virker den tidsfristen absurd kort selv til Musk \u00e5 v\u00e6re. S\u00e5vidt jeg vet er ikke varmeskjoldet testet under virkelige forhold, og Super Heavy er enn\u00e5 ikke observert i det fri. P\u00e5 den annen side mente mange (inklusive undertegnede) at satellittprosjektet Starlink f\u00f8rst var aktuelt p\u00e5 2020-tallet, og der er SpaceX allerede godt igang. <\/p>\n\n\n\n<p>Vi f\u00e5r se hvordan det g\u00e5r, jeg kommer til \u00e5 f\u00f8lge utviklingen videre i denne bloggen! <\/p>\n\n\n\n<h4 class=\"wp-block-heading\">Fakta om Starship<\/h4>\n\n\n\n<p>Passasjerkapasitet: Opptil 100<br>Diameter: 9 m <br>H\u00f8yde: 55 m <br>Volum: 1,000 m3 (omtrent som ISS)<br>Starships masse: 85 tonn<br>Nyttelast: 130-150 tonn<br>Masse med brennstoff: 1 335 tonn<br>Motorer: 6 SpaceX Raptor (3 vakuumtilpasset)<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"670\" height=\"570\" src=\"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/Super_heavy-lift_launch_vehicles.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-2623\" srcset=\"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/Super_heavy-lift_launch_vehicles.png 670w, https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/Super_heavy-lift_launch_vehicles-300x255.png 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 670px) 100vw, 670px\" \/><figcaption><em>Starship (mens det enn\u00e5 het BFR) sammelignet med andre historiske og planlagte b\u00e6reraketter i tungvekterklassen<\/em><\/figcaption><\/figure>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>If\u00f8lge Elon Musk skal kjemperaketten &laquo;Starship&raquo; opp i bane innen et halv\u00e5r. Hvordan er det mulig? Kjemperaketten til SpaceX har gjennomg\u00e5tt mange inkarnasjoner i \u00e5renes l\u00f8p. Opprinnelig gikk den under kodenavnet &laquo;Mars Colonial Transporter&raquo; f\u00f8r den ble lansert som Interplanetary &hellip; <\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":2616,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[23,25,22],"tags":[],"class_list":["post-2604","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-baererakett","category-rakettmotor","category-teknologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2604","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2604"}],"version-history":[{"count":10,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2604\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2702,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2604\/revisions\/2702"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2616"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2604"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2604"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2604"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}