{"id":2704,"date":"2019-09-30T19:16:28","date_gmt":"2019-09-30T17:16:28","guid":{"rendered":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/?p=2704"},"modified":"2019-09-30T19:53:48","modified_gmt":"2019-09-30T17:53:48","slug":"romfart-og-fremtidshap","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/romfart-og-fremtidshap\/","title":{"rendered":"Romfart og fremtidsh\u00e5p"},"content":{"rendered":"\n<h4 class=\"wp-block-heading\">Er Elon Musks &laquo;Starship&raquo; rom-revolusjonen vi har ventet p\u00e5?<\/h4>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">De ytre rammene rundt arrangementet var absurde nok. P\u00e5 en nattsvart slette i USAs s\u00f8rligste avkrok sto en enorm s\u00f8lvrakett, som hentet rett ut av en science fiction-film fra 1950-tallet. Under raketten  strevde en skikkelse i svart med \u00e5 holde foredrag, i skarp konkurranse med den kraftige vinden. Tilh\u00f8rerskaren var liten, og halvparten kj\u00f8rte avg\u00e5rde midtveis i arrangementet. Hadde dette v\u00e6rt en produktlansering, ville man ha kalt det en katastrofe. Ikke minst med tanke p\u00e5 at taleren var v\u00e5r tids kanskje fremste teknologientrepren\u00f8r. <\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Men &#8211; heldigvis, f\u00e5r man si &#8211; handlet <a href=\"https:\/\/www.youtube.com\/watch?v=sOpMrVnjYeY\">denne kvelden i Boca Chica, Texas<\/a> ikke om \u00e5 f\u00e5 deg eller meg til \u00e5 kj\u00f8pe noe. Elon Musks tema for kvelden var intet mindre enn menneskehetens fremtid, og hvordan romfart kan gi oss troen p\u00e5 den tilbake. Som han sa: &laquo;Det finnes mange problemer i verden som vi trenger \u00e5 l\u00f8se, men vi trenger ogs\u00e5 ting som gj\u00f8r oss oppr\u00f8mt over \u00e5 v\u00e6re i live, gj\u00f8r oss glade over \u00e5 v\u00e5kne opp om morgenen. [&#8230;]  Utforskningen av rommet er en slik ting, \u00e5 bli en romfarende sivilisasjon og v\u00e6re der ute blant stjernene er noe av det som gj\u00f8r meg glad for \u00e5 leve.&raquo; <\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Og med &laquo;ute blant stjernene&raquo; mener Musk ikke \u00e5 sende en h\u00e5ndfull astronauter til romstasjonen i ny og ne, som er dagens politikk for mennesker i rommet. Han snakker om \u00e5 gj\u00f8re <em>Homo sapiens<\/em> til en &laquo;multiplanetarisk art&raquo;, \u00e5 bygge millionbyer p\u00e5 Mars og bruke dette som utgangspunkt for en storstilt ekspansjon ut i verdensrommet. Argumentene for \u00e5 gj\u00f8re dette skiller seg ogs\u00e5 sterkt fra det vi er vant til fra NASA-hold. I tillegg til \u00e5 skape fremtidstro, er hensikten med Mars-prosjektet \u00e5 sikre at menneskelig intelligens overlever i et univers som per idag virker p\u00e5fallende tomt og taust. <\/p>\n\n\n\n<h4 class=\"wp-block-heading\">Til planetene for \u00e5 redde menneskeheten<\/h4>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Jorda er intet trygt hjem for oss p\u00e5 lang sikt, p\u00e5peker Musk. Blir vi v\u00e6rende her, vil vi f\u00f8r eller siden d\u00f8 ut. Om ikke vi faller for eget grep (milj\u00f8\u00f8deleggelser, global atomkrig) vil en naturkatastrofe eller en gradvis og naturlig \u00f8kning i Solas utstr\u00e5ling gj\u00f8re kloden ubeboelig. V\u00e5r tidsalder er et mulighetsvindu. Etter fire milliarder \u00e5r med liv p\u00e5 Jorda finnes det for f\u00f8rste gang en art med intelligens og ressurser nok til \u00e5 forlate sin egen klode og fylle universet med liv og bevissthet. Det vinduet vil f\u00f8r eller senere lukkes, og n\u00e5r det skjer risikerer vi at det Musk kaller &laquo;the light of consciousness&raquo; &#8211; bevissthetens lys om man vil &#8211; slokkes for alltid.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Elon Musks visjon er alts\u00e5 dypt humanistisk. Mennesker, ikke maskiner st\u00e5r i sentrum. Hensikten med den nye raketten er til sjuende og sist \u00e5 gj\u00f8re teknologien uinteressant og romferder til rutine, som flyreiser er det idag. SpaceX&#8217; rolle er kun \u00e5 frakte folk dit og s\u00f8rge for at de overlever, resten av l\u00f8pet m\u00e5 Mars-kolonistene g\u00e5 selv. Det nylig avholdte Apollo-jubileet viste hvor bundet vi fremdeles er til bildet av bemannet romfart som nasjonale prestisjeprosjekter, utf\u00f8rt av ordknappe helter med ensartet bakgrunn. Men n\u00e5r vi bygger et nytt samfunn p\u00e5 Mars vil hele spekteret av menneskelighet flytte med. Mennesker i alle aldre med alle slags bakgrunner, dr\u00f8mmer og motiver. <\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"505\" src=\"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/Skjermbilde-2019-09-30-19.28.03-1024x505.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-2734\" srcset=\"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/Skjermbilde-2019-09-30-19.28.03-1024x505.png 1024w, https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/Skjermbilde-2019-09-30-19.28.03-300x148.png 300w, https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/Skjermbilde-2019-09-30-19.28.03-768x379.png 768w, https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/Skjermbilde-2019-09-30-19.28.03.png 2048w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><\/figure>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Fokuset vil raskt flytte seg fra overlevelse til klassiske jordiske temaer som hvordan styre det nye samfunnet, hva man skal leve av, finansiering av helsevesen, skole, infrastruktur og s\u00e5 videre. Mars vil bli et fargerikt kaos av politikere og musikere, sykepleiere og sexarbeidere, akkurat som p\u00e5 Jorda. Samfunnsutviklingen vil selvsagt preges av at den skjer seks m\u00e5neders reise fra Jorda. Isolasjonen vil skape nye tankesett, tradisjoner og h\u00f8ytider. Vi vil f\u00e5 Mars-musikk og Mars-mat. Og f\u00f8r eller siden (sannsynligvis f\u00f8r, kjenner vi <em>Homo sapiens<\/em> rett) vil vi f\u00e5 kriminalitet og det f\u00f8rste mordet p\u00e5 Mars. <\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">P\u00e5 dette tidspunktet vil ogs\u00e5 alle som ikke er interessert i raketter og romdrakter v\u00e6re fascinert av Mars, p\u00e5 samme m\u00e5te som mange europeere p\u00e5 1800-tallet fulgte det som skjedde p\u00e5 den andre siden av Atlanteren med gl\u00f8dende interesse. Musks visjon er i dette perspektivet sv\u00e6rt inkluderende. N\u00e5r han snakker om at &laquo;Mars kan komme til \u00e5 redde Jorda&raquo; beh\u00f8ver det ikke \u00e5 handle om nye teknologier. Et ungt nybyggersamfunn ute blant stjernene vil ogs\u00e5 bli en viktig leverand\u00f8r av nye tanker og ideer til oss p\u00e5 &laquo;gamlekloden&raquo;, slik USA i sin tid var for gamlelandene i Europa. <\/p>\n\n\n\n<h4 class=\"wp-block-heading\">Hvor realistiske er planene?<\/h4>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Elon Musks vidl\u00f8ftige konsepter er selvsagt ikke suget av eget bryst. Andre har sagt liknende ting f\u00f8r. Men som regel har det v\u00e6rt sagt av folk som meg, skribenter som verken har penger eller kompetanse til \u00e5 gj\u00f8re ordene v\u00e5re om til virkelighet. Det spesielle med Elon Musk er at han ikke bare har et intenst \u00f8nske om \u00e5 virkeliggj\u00f8re science fiction-dr\u00f8mmen, men ogs\u00e5 viljen og evnen til \u00e5 gj\u00f8re noe med det. Helt siden han stiftet selskapet SpaceX i 2002 med det uttalte form\u00e5let \u00e5 sende mennesker til Mars, har han arbeidet m\u00e5lbevisst med \u00e5 utvikle teknologier som gj\u00f8r dette mulig. <\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-embed-youtube wp-block-embed is-type-video is-provider-youtube wp-embed-aspect-16-9 wp-has-aspect-ratio\"><div class=\"wp-block-embed__wrapper\">\n<iframe loading=\"lazy\" title=\"See SpaceX Starship Launch in New Animation (With Elon Musk Explaining)\" width=\"735\" height=\"413\" src=\"https:\/\/www.youtube.com\/embed\/rakeO-amPEk?feature=oembed\" frameborder=\"0\" allow=\"accelerometer; autoplay; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture\" allowfullscreen><\/iframe>\n<\/div><figcaption>Konseptvideo som viser oppskytning med Starship om et \u00e5r eller to<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Den aller viktigste av disse teknologiene er romskip som kan gjenbrukes raskt og rimelig. Mens romfergen m\u00e5tte repareres i ukesvis etter hver flygning, er det store &laquo;Starship&raquo;-romskipet Musk presenterte i Boca Chica bygd for \u00e5 lande p\u00e5 Jorda, etterfylles med brennstoff og s\u00e5 fly rett opp igjen. Med en l\u00f8ftekapasitet lik m\u00e5neraketten Saturn V og en avgangsfrekvens lik et langdistanse-jetfly kan &laquo;Starship&raquo; potensielt industralisere rommet i stor skala. I dag sender samtlige romnasjoner \u00e5rlig opp ca 300 tonn i form av satellitter og romsonder. Med fl\u00e5te p\u00e5 fem gjenbrukbare SpaceX-romskip kan det tallet minst ganges med tusen. Ja, du leste riktig. <\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Det eksotiske utseendet til tross er &laquo;Starship&raquo; fundert p\u00e5 velkjente prinsipper fra fly- og romskipskonstruksjon. Mange av satellittoppskytningene som selskapet har utf\u00f8rt, er blitt brukt til \u00e5 samle inn data som s\u00e5 har dannet grunnlag for datasimuleringer og design. Viktige deler av teknologien som trengs for \u00e5 gj\u00f8re det vil virkelighet har SpaceX allerede utviklet. Selskapet er blitt verdens ledende satellittoppskyter med raketten Falcon 9, som har et f\u00f8rstetrinn som kan lande vertikalt p\u00e5 bakken og brukes om igjen. Motorene i &laquo;Starship&raquo; er bygd for \u00e5 brenne metan, et stoff som er enkelt og billig \u00e5 produsere av lokale ressurser p\u00e5 Mars og andre kloder i Solsystemet. <\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"1024\" src=\"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/EFmGjfCXUAEpGfb-1024x1024.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-2729\" srcset=\"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/EFmGjfCXUAEpGfb-1024x1024.jpg 1024w, https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/EFmGjfCXUAEpGfb-150x150.jpg 150w, https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/EFmGjfCXUAEpGfb-300x300.jpg 300w, https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/EFmGjfCXUAEpGfb-768x768.jpg 768w, https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/EFmGjfCXUAEpGfb.jpg 2048w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><figcaption><em>Starship til venstre, SpaceX&#8217; f\u00f8rste rakett Falcon 1 til h\u00f8yre. Merk menneskene!<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Skal man tro Musk har selskapet ogs\u00e5 l\u00f8st pengeproblemet sitt. &laquo;Starship&raquo; st\u00f8ttes nemlig ikke av NASA, det er i sin helhet betalt av private. En av dem er den japanske milliard\u00e6ren Yusaku Maezawa, som har bidratt med en stor slump penger for \u00e5 kunne reise rundt M\u00e5nen med Starship om fire \u00e5r. Maezawa st\u00e5r bak prosjektet <a href=\"https:\/\/dearmoon.earth\/\">#dearMoon<\/a>, som skal finne opptil 12 av verdens fremste kunstnere og ta dem med til M\u00e5nen for \u00e5 inspirere dem p\u00e5 helt nye m\u00e5ter. Som Maezawa skriver p\u00e5 dearMoon-nettstedet: &laquo;Hva slags malerier hadde Picasso malt om han hadde kunnet se M\u00e5nen p\u00e5 n\u00e6rt hold? Hva slags sanger hadde John Lennon skrevet han hadde sett Jordas krumning?&raquo;<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Samtidig er SpaceX i ferd med \u00e5 skyte opp mer enn 4000 satellitter som skal levere bredb\u00e5ndsnett til millioner av brukere som ikke dekkes idag. Deler av overskuddet fra dette satellittnettverket er ment \u00e5 finansiere byggingen av &laquo;Starship&raquo;-fl\u00e5ten og utvikling av teknologien som trengs for \u00e5 overleve p\u00e5 Mars. Elon Musks rolle i Tesla er antagelig ogs\u00e5 en del av dette bildet. Om ebilselskapet han stiftet fortsetter \u00e5 vokse, er Musk sikret en bonus stor nok til \u00e5 dekke brorparten av utviklingskostnadene av egen lomme. Alle disse betalingsmodellene har \u00e9n ting til felles: De gj\u00f8r SpaceX til antitesen av NASA, ESA og de andre statlige romorganisasjonene som dominerer dagens romfart. <\/p>\n\n\n\n<h4 class=\"wp-block-heading\">SpaceX som anti-NASA<\/h4>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">SpaceX har mottatt midler fra NASA, blant annet for \u00e5 bygge et bemannet romfart\u00f8y som kan frakte astronauter til romstasjonen. Uten offentlige midler hadde selskapet ikke overlevd de f\u00f8rste vanskelige \u00e5rene. Men veien videre ser ut til \u00e5 v\u00e6re privat, og dermed uavhengig av de politiske f\u00f8ringene som romfarten tradisjonelt har hatt i USA. Det mest sl\u00e5ende eksempelet p\u00e5 dette er NASAs m\u00e5nerakettprosjekt SLS. Forkortelsen st\u00e5r for Space Launch System, men onde tunger kaller det for &laquo;Senate Launch System&raquo; fordi sterke krefter i Kongressen s\u00f8rger for \u00e5 holde prosjektet i live til tross for kraftige forsinkelser, kostnadsoverskridelser og utdaterte teknologiske l\u00f8sninger.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Dette handler om mer enn penger. SpaceX styres av en designfilosofi som preges av grunnleggerens bakgrunn fra IT-bransjen. I tillegg til omfattende bruk av sensordata og simuleringer, handler det om h\u00f8yt arbeidstempo, korte tidfrister og h\u00f8y toleranse \u00e5 mislykkes (&laquo;om du ikke mislykkes ofte, innoverer du ikke raskt nok&raquo;, som Musk liker \u00e5 si). Det er en arbeidsmetode som har f\u00e5tt mye kritikk: Tidligere ansatte har kunnet berette om ekstremt lange arbeidsuker og en sjef som kan miste d\u00f8mmekraften under press. Det siste har vi s\u00e6rlig sett p\u00e5 Twitter, der Musk flere ganger har havnet i alvorlig tr\u00f8bbel for sine meldinger. <\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Men Twitter-kontoen til Musk avspeiler ogs\u00e5 et annet unikt trekk ved dette romselskapet: En stor grad av \u00e5penhet i en bransje der kortene tradisjonelt holdes tett inntil brystet. Musks n\u00e6r 30 millioner f\u00f8lgere f\u00e5r jevnlig h\u00f8re om fremdriften i SpaceX&#8217; ulike programmer, p\u00e5 et detaljniv\u00e5 som ville v\u00e6re ganske utenkelig i et normalt romselskap (eller et hvilket som helst annet selskap av samme st\u00f8rrelse, for den saks skyld). Ta for eksempel denne lille utvekslingen fra noen dager siden, der svarer Musk p\u00e5 et sp\u00f8rsm\u00e5l fra en vanlig twitrer om noen av legeringene som brukes i Starship-rakettmotoren Raptor. <\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"879\" height=\"753\" src=\"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/Skjermbilde-2019-09-30-17.00.09.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-2722\" srcset=\"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/Skjermbilde-2019-09-30-17.00.09.png 879w, https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/Skjermbilde-2019-09-30-17.00.09-300x257.png 300w, https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/Skjermbilde-2019-09-30-17.00.09-768x658.png 768w\" sizes=\"auto, (max-width: 879px) 100vw, 879px\" \/><\/figure>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">I likhet med Tesla har SpaceX ingen stor markedsavdeling. Sv\u00e6rt mye av informasjonen ut til publikum g\u00e5r via Twitter, YouTube og andre sosiale medier, i kontrast til det veldrevne formidlingsapparatet NASA har hatt siden midten av 1960-tallet. Igjen: Det er ikke noe motsetningsforhold mellom NASA og SpaceX, sistnevnte \u00f8nsker f.eks. sv\u00e6rt gjerne NASA-kontrakter til sitt nye romskip! Men forskjellen i strategi understreker nok en gang inntrykket av SpaceX som rebellen og underdogen, med det statseide NASA i rollen som det satte og konservative etablissementet. Det er en historie de fleste av oss liker, og som i dette tilfellet ikke er helt usann. <\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Begeistringen for SpaceX handler ogs\u00e5 om oppgitthet over et NASA som mistet ballen i gulvet etter m\u00e5nelandingene, som kastet bort ti\u00e5r og tall\u00f8se milliarder p\u00e5 et romfergeprosjekt s\u00e5 dyrt og farlig at det til slutt m\u00e5tte skrotes. Som n\u00e5 bruker milliarder p\u00e5 en ny m\u00e5nesatsing preget av tvilsomme tekniske l\u00f8sninger, politisk renkespill og et samspill med produsenter som Boeing som grenser opp mot det korrupte. Resultatet blir da ogs\u00e5 deretter. I 1969 sendte vi to mennesker til M\u00e5nens overflate med \u00e9n rakett &#8211; Saturn V. I den siste m\u00e5neplanen NASA arbeidet med f\u00f8r Trump snudde alt p\u00e5 hodet med sin 2024-satsing, baserte man seg p\u00e5 \u00e5 bruke 37 ulike rakettoppskytninger for \u00e5 sende tre mennesker til M\u00e5nen i 2028. <\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Ikke nok med det, men NASA hadde ikke klart \u00e5 komme opp med bedre argumenter for \u00e5 dra til M\u00e5nen enn de man brukte i 1969. Som alts\u00e5 var behovet for utforskning av M\u00e5nen og Mars med mennesker, etter modell av forskningsstasjonene i Antarktis. Du finner ingen varmere tilhenger av forskning enn undertegnede, men NASAs egen satsing p\u00e5 romsonder og rullende roboter p\u00e5 Mars viser hvor mye mer vi f\u00e5r ut av hver skattekrone om vi lar maskinene gj\u00f8re jobben for oss. For hvert \u00e5r som g\u00e5r blir robotene smartere og mer velegnet som astronaut-erstattere. Skal mennesker ha noen rolle av betydning i rommet i fremtiden,  m\u00e5 vi f\u00e5 konsentrere oss om det bare vi kan: Starte samfunn, bygge byer, f\u00f8de unger, skape kultur (og forske n\u00e5r man f\u00f8rst er der, selvsagt). <\/p>\n\n\n\n<h4 class=\"wp-block-heading\">Blir 2020-tallet en gullalder for romfarten?<\/h4>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Slik det ser ut i dag, ligger det an til \u00e5 sv\u00e6rt spennende tider i romfartsbransjen. Starship skal testes i lav h\u00f8yde de kommende m\u00e5nedene, f\u00f8r den f\u00f8rste ferden opp i bane finner sted til neste \u00e5r eller \u00e5ret etter. Hva som s\u00e5 skjer, avhenger helt av pengestr\u00f8mmen og hvor mange prototyper som eksploderer. Musk liker tidsfrister \u00e5 strekke seg etter og dette er intet unntak: M\u00e5nen skal n\u00e5s i 2022 eller 23, det f\u00f8rste ubemannede Starship skal sendes til Mars i 2022 eller 24, med den f\u00f8rste bemannede ferden to til fire \u00e5r etter det. Jeg er skeptisk til tidsperspektivet for bemannede ferder, mest fordi s\u00e5 lite av teknologien som trengs for \u00e5 overleve p\u00e5 Mars fins i dag. Det v\u00e6re seg energiproduksjon, matdyrking eller boligmoduler, her trengs det langt mer forskning enn SpaceX har kapasitet til. <\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Heldigvis er ikke selskapet alene p\u00e5 arenaen. Jeff Bezos, eier av Amazon og det private romselskapet Blue Origin, har ogs\u00e5 ambisi\u00f8se planer om store, gjenbrukbare raketter. De f\u00f8rste flygningene antas \u00e5 skje til neste \u00e5r eller \u00e5ret etter. Kinesiske romfartsmyndigheter har sagt at gjenbrukbarhet ogs\u00e5 er et m\u00e5l for dem, det samme har det europeiske romselskapet Arianespace. Og selvsagt: Dersom SpaceX eller en av de andre private akt\u00f8rene lykkes, vil det bli umulig for NASA \u00e5 fortsette helle milliarder inn i egne rakettprosjekter basert p\u00e5 gammel teknologi. I s\u00e5 fall vil romadmistrasjonen f\u00e5 det samme forholdet til romskipsprodusentene som de og det \u00f8vrige offentlige USA har til flyprodusentene. Det amerikanske forsvaret bygger ikke sine egne fly, de kj\u00f8per dem av private produsenter. <\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"512\" src=\"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/Skjermbilde-2019-09-30-19.28.11-1024x512.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-2735\" srcset=\"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/Skjermbilde-2019-09-30-19.28.11-1024x512.png 1024w, https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/Skjermbilde-2019-09-30-19.28.11-300x150.png 300w, https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/Skjermbilde-2019-09-30-19.28.11-768x384.png 768w, https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2019\/09\/Skjermbilde-2019-09-30-19.28.11.png 2048w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><\/figure>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Hvis dette holder stikk, vil SpaceX kunne f\u00e5 den samme effekten p\u00e5 rombransjen som Tesla har hatt p\u00e5 deler av bilindustrien. Ved \u00e5 v\u00e6re f\u00f8rst ute med en overlegen teknisk l\u00f8sning tvinges konkurrentene til \u00e5 endre strategi for \u00e5 henge med, og p\u00e5 den m\u00e5ten forandrer man verden. Sammenligningen er gyldig p\u00e5 flere plan: Liksom Tesla ble stiftet for \u00e5 bidra til \u00e5 redde oss fra klimakatastrofen, b\u00f8r ogs\u00e5 Mars-prosjektet settes i et milj\u00f8perspektiv. Elon Musk er en viktig akt\u00f8r i kampen mot klimaendringer, med sitt engasjement for elbiler, solceller og batterlagring. Han har sagt &#8211; senest i Boca Chica &#8211; at den kjemiske prosessen som skal lage brennstoff av karbondioksid og vann p\u00e5 Mars ogs\u00e5 skal tas i bruk p\u00e5 Jorda. &laquo;Starship&raquo; vil alts\u00e5 bli et karbonn\u00f8ytralt transportmiddel. <\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Vi skal ikke bygge byer p\u00e5 Mars som erstatning for kloden vi er i ferd med \u00e5 \u00f8delegge her. Selv en sterkt milj\u00f8skadd klode vil v\u00e6re et mye bedre sted \u00e5 leve enn Mars. For \u00e5 bli boende p\u00e5 Mars m\u00e5 vi l\u00e6re \u00e5 klare oss med sv\u00e6rt knappe ressurser. N\u00e5r fabrikkene p\u00e5 Jorda ligger seks m\u00e5neder unna og det koster tusen dollar \u00e5 frakte et kilo, vil selv den minste lille ting tas godt vare p\u00e5. Total gjenbruk og energisparing vil v\u00e6re grunnprinsippene for Mars-byene, og vil dominere politikk, \u00f8konomi og forskning p\u00e5 v\u00e5r nye hjemklode.  Marsboerne vil i praksis leve en ekstremvariant av Milj\u00f8partiet de Gr\u00f8nnes program, og vil v\u00e6re til inspirasjon for milliardene p\u00e5 Jorda som aldri f\u00e5r sjansen til \u00e5 dra. Hvor viktig inspirerende eksempler kan v\u00e6re, er noe vi er blitt minnet p\u00e5 i disse dager. <\/p>\n\n\n\n<hr class=\"wp-block-separator\"\/>\n\n\n\n<h4 class=\"wp-block-heading\">Starship og andre romfartstemaer tar vi opp i podcasten &laquo;<em>Eirik Newths romkapsel<\/em>&laquo;. F\u00f8lg den ved \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 &laquo;romkapsel&raquo; i din podcast-app eller lytt til <a href=\"https:\/\/romkapsel.no\">episodene her<\/a>. <\/h4>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Er Elon Musks &laquo;Starship&raquo; rom-revolusjonen vi har ventet p\u00e5? De ytre rammene rundt arrangementet var absurde nok. P\u00e5 en nattsvart slette i USAs s\u00f8rligste avkrok sto en enorm s\u00f8lvrakett, som hentet rett ut av en science fiction-film fra 1950-tallet. Under &hellip; <\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":2732,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[23,25,41],"tags":[],"class_list":["post-2704","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-baererakett","category-rakettmotor","category-samfunn"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2704","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2704"}],"version-history":[{"count":10,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2704\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2745,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2704\/revisions\/2745"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2732"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2704"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2704"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2704"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}