{"id":2747,"date":"2019-12-25T13:52:58","date_gmt":"2019-12-25T12:52:58","guid":{"rendered":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/?p=2747"},"modified":"2019-12-25T18:37:21","modified_gmt":"2019-12-25T17:37:21","slug":"for-all-mankind-fabelaktig-kontrafaktisk-romhistorie","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/for-all-mankind-fabelaktig-kontrafaktisk-romhistorie\/","title":{"rendered":"For All Mankind: Fabelaktig kontrafaktisk romhistorie"},"content":{"rendered":"\n

SPOILERVARSEL! Denne artikkelen tar opp sentrale plottpunkter i TV-serien «For All Mankind». S\u00e5 igjen: SPOILERVARSEL!<\/h4>\n\n\n\n

Jeg har nettopp sett ferdig f\u00f8rste sesong av den nye TV-serien til Apple Plus, «For All Mankind» (heretter forkortet FAM). Premisset for serien er at sovjeterne lander p\u00e5 M\u00e5nen i juni 1969, og dermed sl\u00e5r mannskapet p\u00e5 Apollo 11 p\u00e5 m\u00e5lstreken. Dette utl\u00f8ser en serie med hendelser som gir oss en alternativ eller kontrafaktisk historie der romkappl\u00f8pet ikke ble trappet ned etter Armstrong og Aldrin, men isteden fortsetter for full damp gjennom 1970-tallet. Apollo-romskip g\u00e5r i rutefart til M\u00e5nen, og etter at det oppdages is i et krater n\u00e6r M\u00e5nens sydpol i 1970 etablerer begge supermaktene m\u00e5nebaser her i h\u00e5p om \u00e5 kunne utnytte isen til \u00e5 produsere brennstoff. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Serien legger stor vekt p\u00e5 det personlige og politiske spillet rundt romfarten, den er velspilt og mange av skikkelsene er basert p\u00e5 virkelige personer. Deke Slayton hadde ansvaret for \u00e5 velge hvem som skulle fly til M\u00e5nen ogs\u00e5 i den «virkelige virkeligheten», Gene Kranz var den som holdt i tr\u00e5dene i bakkekontrollen under ferdene og sjefsdesigner Wernher von Braun var faktisk involvert i forbrytelser mot menneskeheten og burde i rettferdighetens navn ha blitt rammet av skjebnen som blir ham til del i «For All Mankind». Realismen gjelder ogs\u00e5 det rent tekniske: Alt vi ser er teknologi som fantes eller var p\u00e5 tegnebrettet, eller realistisk ekstrapolering av f.eks. datautstyr. <\/p>\n\n\n\n

Sovjeterne vinner m\u00e5nekappl\u00f8pet<\/h4>\n\n\n\n

Som jeg skriver i denne bloggposten<\/a>, viser nyere historieforskning at sovjerne hadde hatt den tekniske kapasiteten til \u00e5 sl\u00e5 amerikanerne og at det var manglende politisk oppf\u00f8lging og et d\u00e5rlig organisert romprogram som til sjuende og sist ble utslagsgivende. For at scenariet i FAM skulle ha blitt til virkelighet m\u00e5tte Nikita Krustsjov ha gitt klarsignal til et konkurrerende m\u00e5neprogram rett etter Kennedys «m\u00e5netale» til Kongressen i 1961 og ikke 1964, som faktisk skjedde. Samtidig m\u00e5tte han ha bilagt striden mellom de to sjefsdesignerne Koroljov og Glusjko og beordret fullt fokus p\u00e5 kjemperaketten N-1. H\u00f8yst tenkelig, med andre ord. Og ja, selv kosmonauten som g\u00e5r f\u00f8rst p\u00e5 M\u00e5nen i FAM er plausibel. Aleksej Leonov (den f\u00f8rste til \u00e5 vandre i rommet) var<\/em> faktisk p\u00e5tenkt som mulig f\u00f8rstemann. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Et sovjetisk m\u00e5neprogram ville ha startet p\u00e5 samme m\u00e5te som det amerikanske, med en kommandoseksjon\/romskip og et m\u00e5nelandingsfart\u00f8y. Dette var ikke noe sovjeterne kopierte fra USA, de hadde syslet med liknende tanker fra 50-tallet av. Sovjeternes b\u00e6rerakett hadde lavere kapasitet enn Saturn V, og derfor var det planlagte landingsfart\u00f8yet mindre enn det amerikanske (se over). Kun en kosmonaut var ombord, og fart\u00f8yet ville ikke engang ha plass til en dokkingstasjon. For \u00e5 komme seg fra Sojuz-kommandoseksjonen og inn i landingsfart\u00f8yet m\u00e5tte Sovjets f\u00f8rste m\u00e5nefarer romvandre p\u00e5 utsiden (derfor var Leonov et naturlig f\u00f8rstevalg) i bane rundt M\u00e5nen. P\u00e5 vei hjem fra M\u00e5nen m\u00e5tte han ha gjentatt operasjonen, da slepende p\u00e5 en pose med m\u00e5nestein!<\/p>\n\n\n\n

Politikk er alfa og omega i romprogrammet<\/h4>\n\n\n\n

Serien bruker mye tid p\u00e5 det politiske spillet rundt m\u00e5nesatsingen, som rimelig kan v\u00e6re. FAM tar utgangspunkt i Apollo-programmet, som var politikk fra begynnelse til slutt. President Kennedy, som ikke var spesielt opptatt av romfart, lanserte ideen om \u00e5 lande mennesker p\u00e5 M\u00e5nen innen ti\u00e5rets utl\u00f8p ene og alene fordi Sovjetunionen tilsynelatende l\u00e5 s\u00e5 langt foran i romkappl\u00f8pet. Da prosjektet viste seg \u00e5 bli dyrere enn f\u00f8rst antatt ble det viktig \u00e5 sikre bred st\u00f8tte i Kongressen. Det s\u00f8rget man for ved \u00e5 fordele Apollo-kontraktene over hele USA, slik at det ble skapt arbeidsplasser og vekst i flest mulig kongressdistrikter. At kontrollsenteret for NASAs bemannede ferder havnet i Texas og ikke p\u00e5 Cape Canaveral, som jo hadde v\u00e6rt mest naturlig, handlet mer om at visepresidenten var texaner enn noe annet. Dette er s\u00e5 vanlig at amerikaerne har et eget uttrykk for det: «pork barrel politics». <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Jerrie Cobb foran en Mercury-romkapsel. Cobb var mer enn kvalifisert til \u00e5 fly i rommet, men fikk aldri sjansen p\u00e5 grunn av stt kj\u00f8nn. Det er en historisk urett som FAM retter opp.<\/em><\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

S\u00e5 n\u00e5r det inntreffer en ulykke i serien som skyldes en kontrakt\u00f8r som fikk oppdraget av politiske \u00e5rsaker, s\u00e5 er det «pork barrel» man henviser til. Og jeg var sikkert ikke den eneste som kom til \u00e5 tenke p\u00e5 Challenger-ulykken i 1986 da jeg s\u00e5 episoden. Det var en ulykke som til sjuende og sist hadde politiske \u00e5rsaker, fra valget av faststoffraketter og til NASAs overkj\u00f8ring av ingeni\u00f8renes frar\u00e5ding av oppskyting kvelden f\u00f8r katastrofen. Seriens fokus p\u00e5 kvinnelige astronauter er ogs\u00e5 en del av dette bildet. Hadde Apollo-programmet fortsatt ville NASA uten tvil sendt den f\u00f8rste amerikanske kvinnen opp i rommet lenge f\u00f8r Sally Ride fl\u00f8y med romfergen i 1983. Kvinnebevegelsens fremmarsj p\u00e5 70-tallet ville ha gjort noe annet politisk umulig. Dette er for\u00f8vrig noe av det beste i serien, ikke minst fordi utgangspunktet er om «The Mercury 13<\/a>«. En av astronautene i serien, Molly Cobb, er basert p\u00e5 historien til Jerrie Cobb<\/a> som aldri fikk bli astronaut i v\u00e5r virkelighet. <\/p>\n\n\n\n

USA og Sovjet i m\u00e5nebasekappl\u00f8p<\/h4>\n\n\n\n

Etter at TV-seriens Sovjet og USA hadde vist at de kunne lande mennesker p\u00e5 M\u00e5nen i 1969, sendte begge land permanente bosetninger til M\u00e5nen. Siden 1950-tallet hadde begge supermakter sett p\u00e5 m\u00e5nebaser som det naturlige neste steget, enten astronautene var sivile eller milit\u00e6re. Et av de mer radikale konseptene var USAs flyv\u00e5pens «Project Horizon», som s\u00e5 for et stort kompleks med titalls milit\u00e6re som bl.a. var utrustet med atomv\u00e5pen. NASA hadde sitt Apollo Applications Program<\/a> (AAP) fra midten av 1960-tallet, der planen var \u00e5 sende opp romstasjoner, fly forbi Venus og Mars med astronauter og bygge baser p\u00e5 M\u00e5nen. LESA (Lunar Exploration System for Apollo) <\/a>kunne sendes til M\u00e5nen med \u00e9n Saturn V, og med tiden utvides til \u00e5 kunne la opptil seks mann bo der i et halvt \u00e5r av gangen. Men i v\u00e5r virkelighet ble LESA kansellert sammen med det meste av AAP i 1968, da Vietnamkrigen og skrantende \u00f8konomi hadde fratatt Kongressen smaken p\u00e5 nye rom-eventyr. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Seriens m\u00e5nebase «Jamestown» ser stort sett teknisk riktig ut. Den er ikke st\u00f8rre enn at Saturn V kunne frakte den til M\u00e5nen, ikke minst hvis vi tar utgangspunkt i det ikke var den «klassiske» m\u00e5neraketten men NASAs planlagte oppgradering som fraktet basen. Ved \u00e5 fjerne finnene nederst p\u00e5 raketten og bruke mer effektive rakettmotorer ville «Saturn V 2.0» ha kunne frakte opptil fem tonn ekstra til M\u00e5nens overflate. Enda kraftigere varianter var p\u00e5 tegnebrettet, blant annet \u00e9n med hjelperaketter festet til f\u00f8rsterinnet. Fremstillingen av «Jamestown» som trangbodd, m\u00f8rk og skitten av m\u00e5nest\u00f8v er god. Den f\u00f8rste basen ville ikke ha v\u00e6rt et behagelig sted \u00e5 bo! Apollo-ferdene som ble gjennomf\u00f8rt i v\u00e5r virkelighet varte aldri lenge nok til at vi l\u00e6rte mye om de psykologiske effektene, men nyere fors\u00f8k st\u00f8tter seriens fremstilling av astronauter som etterhvert sliter tungt med psyken p\u00e5 den \u00f8dslige og ensformige M\u00e5nen. <\/p>\n\n\n\n

Det er mange ulykker <\/h4>\n\n\n\n

I l\u00f8pet av serien skjer det alvorlige ulykker og flere av astronautene omkommer. At amerikanerne hadde m\u00e5ttet l\u00e6re seg \u00e5 leve med tap i rommet om de hadde satset videre p\u00e5 M\u00e5nen, er en av seriens mest presise sp\u00e5dommer. Selv om Apollo-programmet n\u00e5dde m\u00e5let Kennedy hadde satt og vel s\u00e5 det, skal vi ikke glemme hvor risikabelt det var. Tre astronauter mistet livet i den f\u00f8rste Apollo-romkapselen i 1967. Kona til Bill Anders, astronaut p\u00e5 Apollo 8, ble fortalt av en NASA-ansatt at de anslo sjansen for at ferden skulle bli en suksess til ca 50 %. Eksplosjonen i Apollo 13 hadde n\u00e6r kostet ytterligere tre astronauter livet. Apollo var spissteknologi som ble utviklet mens den var i bruk, og den h\u00f8ye risikoen det medf\u00f8rte var en viktig \u00e5rsak til Apollo 18, 19 og 20 ble kansellert. I tillegg kom manglende st\u00f8tte i befolkningen: Allerede da Apollo 12 fl\u00f8y avg\u00e5rde var interessen s\u00e5 laber at TV-selskap knapt dekket ferden p\u00e5 direkten. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Bilde tatt sekunder etter Challenger-ulykken 28. januar 1986.<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Det sies ikke eksplisitt i FAM, men n\u00e5r ulykkene inntreffer f\u00f8rer det ikke til at det nye m\u00e5neprogrammet avlyses p\u00e5 grunn av folkelig motstand. N\u00e5r tragedier inntreffer er det mye lettere \u00e5 f\u00e5 folk til \u00e5 akseptere dem dersom man kan f\u00e5 f\u00f8lelsen av at det var verdt kostnaden, at det var en mening med det tross alt. Challenger-ulykken i 1986 kunne ha f\u00f8rt til at romfergeprogrammet ble stanset (og burde det i mine \u00f8yne, men det er en annen historie), men p\u00e5 dette tidspunktet var USA det eneste landet som hadde denne teknologien. Romfergen var enest\u00e5ende i verden, et symbol p\u00e5 amerikansk teknologisk overlegenhet i rommet som p\u00e5 bakken. At den eneste utfordreren (med sin egen romferge p\u00e5 beddingen) var Sovjetunionen, bidro sterkt til at amerikanerne beholdt troen p\u00e5 prosjektet. I FAM spiller m\u00e5nebasen samme rolle som romfergen: Det er nasjonens stolthet, og det er n\u00f8dvendig for \u00e5 sl\u00e5 kommunistene. For \u00e5 klare det er man villig til \u00e5 t\u00e5le tap av menneskeliv. <\/p>\n\n\n\n

Det er is p\u00e5 M\u00e5nen… men kunne man ha visst det i 1970?<\/h4>\n\n\n\n

Hovedproblemet med m\u00e5nebaser har alltid v\u00e6rt hva astronautene skal drive med utover \u00e5 forske og samle steinpr\u00f8ver slik Apollo-astronautene gjorde. M\u00e5nen er livl\u00f8s og har verken atmosf\u00e6re, vann eller geologi som gir \u00f8konomisk grunnlag for permanente bosetninger. Det trodde vi i alle fall frem til 1990-tallet, da data fra en rekke instrumenter p\u00e5 flere ulike sonder<\/a> begynte \u00e5 tyde p\u00e5 at det kunne finnes is n\u00e6r M\u00e5nens poler. Siden 2010 har det hersket enighet blant astrofysikere om at det er <\/em>is i dype kratere n\u00e6r nord- og sydpolen der sollyset aldri n\u00e5r ned til bunnen. Det dreier seg neppe om store breer, mest sannsynlig er det meste av isen sm\u00e5 korn r\u00f8rt sammen med m\u00e5nest\u00f8v. Men millioner av tonn med is gj\u00f8r det realistisk \u00e5 bygge baser for \u00e5 utvinne den og produsere rent vann, oksygen og hydrogenbrennstoff. Det er isen p\u00e5 M\u00e5nen som brukes som begrunnelse av NASA n\u00e5r de n\u00e5 planlegger \u00e5 reise tilbake til M\u00e5nen. <\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Dette bildet, basert p\u00e5 data fra NASAs Moon Mineralogy Mapper ombord i den indiske Chandrayaan-sonden, viser omr\u00e5der med h\u00f8y forekomst av is n\u00e6r M\u00e5nens nordpol (h\u00f8yre) og sydpol. Is er markert med bl\u00e5tt. <\/em><\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

I serievirkeligheten finner forskere isen i 1971. Da er de s\u00e5 sikre p\u00e5 funnet at Apollo 15-ferden i juni dette \u00e5ret f\u00e5r et nytt m\u00e5l: M\u00e5nelandingsfart\u00f8yet skal fly til et krater n\u00e6r M\u00e5nens sydpol og lete etter is isteden. Og rett skal v\u00e6re rett: Tidlig p\u00e5 1960-tallet er det forskere som lanserer tanken om is i dype pol-kratere p\u00e5 M\u00e5nen. Astronautene p\u00e5 Apollo 14 (mars 1971) observerte ogs\u00e5 spor etter vanndamp n\u00e6r landingsstedet med et massespektrometer. Men dette var ikke p\u00e5 langt n\u00e6r nok til \u00e5 endre p\u00e5 ferdsplaner, og sikre i sin sak ble ikke forskere f\u00f8r n\u00e6rmere 40 \u00e5r senere. I teorien kunne nok mange av instrumentene som kartla m\u00e5neisen ha blitt bygd og sendt avg\u00e5rde mye tidligere. Men i praksis tar det tid \u00e5 bygge romsonder, s\u00e5 for at NASA skulle ha visst det i 1971 m\u00e5tte planleggingen ha begynt senest midt p\u00e5 60-tallet. Her har manusforfatterne brukt et vanlig film- og TV-knep (ofte sett i serien «The Crown» fex) og komprimert tidslinjen for \u00e5 skape mer dramatikk. <\/p>\n\n\n\n

Altfor mye brennstoff<\/h4>\n\n\n\n

Men trengte man egentlig en romsonde for \u00e5 oppdage is? Kunne ikke tidligere Apollo-ferder ha tatt med seg instrumenter for \u00e5 se etter is? Svaret er nei, fordi Apollo aldri fl\u00f8y i n\u00e6rheten av M\u00e5nens poler. For \u00e5 fly over polene m\u00e5tte banen ha blitt endret langt mer enn det fantes brennstoff til i kommandoseksjonen. Alle Apollo-m\u00e5nelandingene fant sted n\u00e6r M\u00e5nens ekvator fordi dette ga den mest brennstoff\u00f8konomiske banen. N\u00e5r NASA vil sende folk tilbake til M\u00e5nen med sitt Artemis-prosjekt, trengs det langt fler rakettoppskytninger enn under Apollo – fra flere titalls raketter og helt opp til 37. Det \u00f8kte brennstofforbruket er alts\u00e5 hoved\u00e5rsaken. Dette er ogs\u00e5 et argument mot ideen om \u00e5 bruke M\u00e5nen som «bensinstasjon» for raketter: Mye av vinninga ved \u00e5 etterfylle med m\u00e5ne-is vil g\u00e5 opp i spinninga fordi man m\u00e5 fly til polene. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

I FAM tar man seg sv\u00e6rt store kunsteriske friheter med brennstofforbruket. Ikke bare lar man Apollo 15 fly til sydpolen tilsynelatende uten tekniske endringer, men det flys etterhvert frem og tilbake til m\u00e5nebasen som om brennstoff ikke var et problem. Seriens versjon 2.0 av m\u00e5nelandingsfart\u00f8yet har kapasitet til \u00e5 ta av og lande gjentatte ganger. Det i seg selv er uproblematisk, men det store forbruket av brennstoff vi ser i flere episoder, derimot… Her b\u00f8r jeg legge til at m\u00e5nelandingsfart\u00f8yet ikke bruker hydrogen\/oksygenmotorer men s\u00e5kalt hypergolisk brennstoff, som er selvantennende og stabilt og langt enklere \u00e5 h\u00e5ndtere enn superkj\u00f8lte og lunefulle hydrolox-systemer. Man kommer seg alts\u00e5 ikke ut av problemet i denne fasen ved at astronautene lager sitt eget brennstoff p\u00e5 basen.

Men med tanke p\u00e5 hvor mye som gj\u00f8res riktig i denne serien, er dette virkelig bare pirk. Alt i alt er «For All Mankind» en str\u00e5lende serie som gj\u00f8r det meste riktig, og jeg ser til min store glede at sesong 2 er bekreftet!<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

SPOILERVARSEL! Denne artikkelen tar opp sentrale plottpunkter i TV-serien «For All Mankind». S\u00e5 igjen: SPOILERVARSEL! Jeg har nettopp sett ferdig f\u00f8rste sesong av den nye TV-serien til Apple Plus, «For All Mankind» (heretter forkortet FAM). Premisset for serien er at … <\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":2773,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[23,14,21,13,41,22],"tags":[],"class_list":["post-2747","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-baererakett","category-film","category-historie","category-populaerkultur","category-samfunn","category-teknologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2747","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2747"}],"version-history":[{"count":10,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2747\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2777,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2747\/revisions\/2777"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2773"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2747"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2747"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2747"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}