{"id":369,"date":"2018-01-19T11:35:34","date_gmt":"2018-01-19T11:35:34","guid":{"rendered":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/?p=369"},"modified":"2018-03-10T10:39:38","modified_gmt":"2018-03-10T09:39:38","slug":"the-martian-er-best","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/the-martian-er-best\/","title":{"rendered":"Fem ting som gj\u00f8r «The Martian» til den eneste virkelig gode Mars-filmen"},"content":{"rendered":"

Det er faglig troverdighet som gir «The Martian» topplassering i et ellers svakt felt.<\/strong><\/h2>\n

Bakgrunn<\/h2>\n

Rotten Tomatoes, som samler og oppsummerer filmanmeldelser, er et nyttig hjelpemiddel for \u00e5 vurdere kvaliteten p\u00e5 filmer. Status for filmer om Mars er gjennomg\u00e5ende ganske begredelig, med f\u00e5 filmer som skiller seg ut og elendig score for storfilmer som «Mission to Mars» og «Red Planet». Jeg var bare istand til \u00e5 finne tre Mars-relaterte filmer med noenlunde anstendig prosentandel.\u00a0En av dem er «Capricorn One» fra 1976, som handler om at regjeringen har faket en ferd til Mars og fors\u00f8ker \u00e5 drepe «astronautene» n\u00e5r de vil avsl\u00f8re svindelen.<\/p>\n

Den andre filmen er «Total Recall» fra 1990, en humoristisk actionfilm som utspiller seg p\u00e5 Mars men der temaet egentlig er noe ganske annet. Den eneste filmen faktisk foreg\u00e5r p\u00e5 Mars og som ogs\u00e5 scorer h\u00f8yt er Ridley Scotts filmatisering av Andy Weirs roman «The Martian»<\/a> fra 2015. Filmen fikk gode kritikker, vant en rekke priser og\u00a0 gjorde det ogs\u00e5 godt i kinomarkedet over hele kloden.\u00a0 Det er alts\u00e5 liten tvil om at «The Martian» er en kvalitetsfilm i seg selv. Men hva gj\u00f8r den til en s\u00e5 god film om Mars?<\/p>\n

F\u00f8r vi setter igang: Spoilervarsel<\/strong>!<\/p>\n

 <\/p>\n

1. Det som skjer i filmen,\u00a0kunne<\/em> ha skjedd i virkeligheten<\/h2>\n

Dette h\u00f8res ut som er rart kriterium, men tro meg: Man skal lete lenge etter filmer om Mars (eller om romfart i det hele tatt) som er i n\u00e6rheten av \u00e5 fylle dette enkle kravet («Red Planet» og «Mission to Mars», jeg ser p\u00e5 dere). Det g\u00e5r faktisk an (om det ikke er veldig sannsynlig) for en astronaut \u00e5 bli etterlatt alene p\u00e5 Mars ved en feil, og om s\u00e5 skjedde er skildringen av overlevelse og redning troverdig. Som mitt eget Mars-eksperiment viser<\/a>, er det antagelig mulig \u00e5 dyrke jordiske planter i jordsmonnet eller regolitten p\u00e5 Mars.<\/p>\n

Her er det en fordel at filmen ligger s\u00e5 tett opp til boka, som er basert p\u00e5 mange \u00e5rs nitide studier av hva som kreves for \u00e5 overleve p\u00e5 Mars. Forfatter Andy Weir er programmerer, men satte seg inn i botanikk, geologi, astronautikk og andre vitenskaper for \u00e5 v\u00e6re sikker p\u00e5 at plottet var realistisk. Weir har \u00e5penbart lest NASAs plan for \u00e5 utforske Mars<\/a>. Boka ble f\u00f8rst publisert som en f\u00f8ljetong p\u00e5 nettet, det f\u00f8rte til at han fikk tilbakemeldinger fra fagfolk underveis som han i stor grad tok hensyn til.<\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/a>
Alle landskapsdetaljer i «The Martian» stemmer overens med observasjoner gjort av romsonder. Her er Mark Watneys ferd plottet inn p\u00e5 et topografisk Mars-kart (kilde: Wikipedia)<\/em><\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

2. Mars er skildret p\u00e5 en realistisk m\u00e5te<\/h2>\n

Regiss\u00f8r Ridley Scott har tatt seg noen friheter i skildringen av landskapet, som blant annet ser mer dramatisk ut enn det ville gjort de fleste steder p\u00e5 Mars. Her er han ikke alene, ogs\u00e5 NASA kan overdrive h\u00f8yden i tredimensjonale modeller for \u00e5 understreke landskapstrekk p\u00e5 Mars. For at man skal gjenkjenne Olympus Mons som det gigantiske fjellet det er b\u00f8r det faktisk strekkes ut\u00a0300 % eller mer langs vertikalen<\/a>.\u00a0 Scott har heller ikke gjort noe stort nummer at av tyngdekraften er mye lavere og sollyset svakere. Men bildet av stort \u00f8de landskap der selv det minste lille feiltrinn kan drepe p\u00e5 et \u00f8yeblikk er korrekt.<\/p>\n

Virkelighetens Mars, som filmens, har r\u00f8d himmel, r\u00f8dbrun og finkornet sand, skyer og sm\u00e5 st\u00f8vtornadoer. En astronaut har virkelig bare sekunder p\u00e5 seg om habitatet mister luft, og kulda er s\u00e5 ekstrem som den fremstilles i filmen.\u00a0Den avgj\u00f8rende forskjellen p\u00e5 «The Martian» og omtrent alle andre filmer om Mars er likevel at den antar at dette er en d\u00f8d planet, noe som ogs\u00e5 er helt i tr\u00e5d med hva forskere flest mener idag<\/a>. Filmens hovedbudskap er at Mars er en farlig planet, men ikke p\u00e5 grunn av ukjente organismer. Det er 100% korrekt.<\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"
Scenen der Mark Watney opererer p\u00e5 seg selv er basert p\u00e5 en virkelig hendelse fra Antarktis <\/em><\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

3. Mark Watney er en troverdig astronaut<\/h2>\n

At Mark Watney fremst\u00e5r som s\u00e5 helst\u00f8pt kan vi\u00a0takke Matt Damon for. Han gir sin astronaut dybde og nyanser, uten \u00e5 miste av syne at Watney er annerledes. Denne skikkelsen er valgt ut blant tusenvis av kvalifiserte s\u00f8kere blant annet fordi han t\u00e5ler ekstrem isolasjon og ikke f\u00e5r panikk i trengte situasjoner. Det er den samme typen selvkontroll som gjorde at Alexej Leonov kom seg inn i romskipet da ting gikk fryktelig galt under den f\u00f8rste romvandringen, og som fikk Neil Armstrong til kaldt og rolig \u00e5 lande det f\u00f8rste fart\u00f8yet trygt p\u00e5 M\u00e5nen tross datafeil og lite brennstoff.<\/p>\n

Nevenyttigheten som Mark Watney viser i filmen er et ogs\u00e5 resultat av astronauttreningen. S\u00e5 ja, han vil ha hatt grunnleggende kurs i f\u00f8rstehjelp som gj\u00f8r det mulig \u00e5 utf\u00f8re en mindre operasjon p\u00e5 seg selv. Han vil vite nok om det elektriske systemet p\u00e5 basen til \u00e5 kunne rigge opp sin egen l\u00f8sning. At Watneys l\u00f8sning p\u00e5 de fleste problemer er «I am going to have to science the shit out of this» gir ogs\u00e5 mening med tanke p\u00e5 at de fleste medlemmene av en oppdagelsesferd av denne typen vil ha forskerbakgrunn.<\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Her h\u00e5ndterer Watney teknologi som st\u00e5r p\u00e5 Mars n\u00e5, nemlig Pathfinder-sonden som landet i 1997<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

4. Teknologien p\u00e5 Mars er godt beskrevet<\/h2>\n

OK, s\u00e5 er sjansen for at Mark Watney klarer \u00e5 f\u00e5 liv i den eldgamle Pathfinder mikroskopisk. Men ellers er skildringen av boligmodulen eller habitatet, anleggene for produksjon av vann og oksygen<\/a>, dyrkingen av planter<\/a>, solcellepanelene, kjernereaktoren,<\/a>\u00a0marsbilene og romdrakten presise. Dette er teknologi som enten er utviklet eller er under utvikling. M\u00e5ten teknologi brukes p\u00e5 er ogs\u00e5 troverdig. Ta kj\u00f8returene Watney gjennomf\u00f8rer i marsbilen, der han m\u00e5 vente hele dagen mens solcellepaneler lader batteriene. Det er slik man ser for seg at det vil gj\u00f8res p\u00e5 langturer, s\u00e5sant ikke marsbilene f\u00e5r kjernekraftverk av samme type som Curiosity-roboten.<\/p>\n

Et hovedelement i historien er den lange kj\u00f8returen til raketten som skal ta ham hjem. Dette er i tr\u00e5d med NASAs gjeldende Mars-plan, Design Reference Architecture 5.0 fra 2009<\/a>, som forutsetter at ekspedisjoner til Mars sender avg\u00e5rde astronauter til \u00e9n ferd og de viktigste forsyningene til den neste ferden samtidig. Dermed f\u00e5r astronautene en reservel\u00f8sning om noe g\u00e5r galt, slik det skjer i filmen.\u00a0 Det er NASAs foresl\u00e5tte backup-rakett, i filmens kronologi Ares MAV 4, som redder Mark Watney.<\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"
Her har NASA-forskere brukt boken «The Martian» til \u00e5 regne ut hvilke baner romskipet fulgte til Mars. <\/em><\/figcaption><\/figure>\n
<\/div>\n

5. Romferden er skildret p\u00e5 en realistisk m\u00e5te.<\/h2>\n

Et hovedpoeng i fortellingen er at romfart tar tid. N\u00e5r Mark Watneys kolleger har reist fra Mars og etterlatt ham der, kan de ikke bare snu for \u00e5 hente ham. Astrodynamikken, eller l\u00e6ren om hvordan romskip beveger seg i rommet, setter klare grenser for hva vi kan gj\u00f8re med kjent teknologi. Fordi Mars og Jorda beveger seg i forhold til hverandre, st\u00e5r de som regel slik at avstanden er for stor til at det er praktisk mulig \u00e5 sende romskip. De optimale tidspunktene for Mars-ferder er ca hver 26. m\u00e5ned<\/a>.<\/p>\n

Mark Watney er med andre ord d\u00f8mt til \u00e5 v\u00e6re der lenge, og if\u00f8lge filmens kronologi tilbringer han tilsammen 549 mars-dager (kalt sol<\/em>) eller 560 Jord-dager p\u00e5 Mars. Ferden frem og tilbake tar rundt 180 dager hver, s\u00e5 vi snakker om en ferd som strekker seg over to og et halvt \u00e5r. Redningsekspedisjonen til Mars er basert p\u00e5 forfatter Andy Weirs beregninger, som er s\u00e5pass grundige at det er mulig \u00e5 slutte seg til n\u00e5r bokens handling foreg\u00e5 ut fra skildringene av romferden (se figur over). Weir utfordret faktisk sine lesere til \u00e5 finne ut n\u00e5r boka foregikk ut fra astrofysiske hint i teksten, og leserne stilte villig opp!<\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/a>
Stormscenen er kul, men likevel: Nope. Nope. Nope.\u00a0<\/em><\/figcaption><\/figure>\n

<\/h2>\n

Den STORE tingen vi er n\u00f8dt til \u00e5 gi trekk for<\/h2>\n

Stormen som dukker opp tidlig i filmen og vinden som ogs\u00e5 er merkbar senere i filmen, er fullstendig urealistisk. Atmosf\u00e6ren p\u00e5 Mars er under \u00e9n prosent s\u00e5 tett som jordatmosf\u00e6ren, s\u00e5 st\u00f8vstormene p\u00e5 det virkelige Mars vil aldri f\u00e5 kraft nok til \u00e5 gj\u00f8re s\u00e5 stor skade som vi ser i filmen. Forfatter Andy Weir er selvsagt klar over dette, og forsvarer det med at han ikke fant p\u00e5 en bedre l\u00f8sning p\u00e5 hvordan Mark Watney kunne bli igjen alene uten muligheter til \u00e5 kommunisere. Han har et poeng. Dersom Robinson Crusoe-premisset skal innfris som i boka, er spillerommet lite.<\/p>\n

Plottet krever at en astronaut etterlates alene p\u00e5 Mars, i live men samtidig ute av stand til \u00e5 kommunisere s\u00e5 lenge at resten av mannskapet ikke rekker \u00e5 snu. Det trengs ogs\u00e5 en akutt trussel mot romskipet som fremtvinger en tidlig avreise («mission abort»), slik at mannskapet tvinges til \u00e5 dra f\u00f8r de rekker \u00e5 lete etter sin savnede kollega. For ikke \u00e5 gj\u00f8re plottet avhengig av usannsynlige sammentreff m\u00e5 den\u00a0samme<\/em> hendelsen sl\u00e5 ut Mark Watney, \u00f8delegge kommunikasjonsanlegget og true romskipet. Jeg har tenkt mye p\u00e5 saken og kommet til at Weir alt i alt fant et godt kompromiss. Men har du et bedre forslag s\u00e5 nevn det gjerne i kommentarfeltet! \ud83d\ude42<\/p>\n

<\/h2>\n

Eksterne kilder<\/h2>\n

Ni teknologier fra «The Martian» som fins i virkeligheten<\/a>
\nWikipedia om «The Martian»-filmen<\/a>
\nRotten Tomatoes om «The Martian»<\/a>
\nLeonid Rogozo var den sovjetiske legen som opererte p\u00e5 seg selv i 1961<\/a>
\nEn annen type bane, kalt «ballistic capture», kunne ha reddet Mark Watney langt tidligere viser det seg<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Det er faglig troverdighet som gir «The Martian» topplassering i et ellers svakt felt.<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":531,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[14,13,11],"tags":[],"class_list":["post-369","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-film","category-populaerkultur","category-utfordringer"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/369","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=369"}],"version-history":[{"count":11,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/369\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1779,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/369\/revisions\/1779"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/media\/531"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=369"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=369"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=369"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}