{"id":554,"date":"2018-01-19T17:24:04","date_gmt":"2018-01-19T17:24:04","guid":{"rendered":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/?p=554"},"modified":"2018-02-11T14:18:37","modified_gmt":"2018-02-11T13:18:37","slug":"von-braun-mars","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/von-braun-mars\/","title":{"rendered":"Slik skulle vi dra til Mars – for 70 \u00e5r siden"},"content":{"rendered":"

Hjernen bak Hitlers rakettv\u00e5pen ga oss oppskriften p\u00e5 \u00e5 kolonisere Mars.<\/strong><\/h2>\n

I 1948 satt den tyske ingeni\u00f8ren Wernher von Braun internert i en leir ved White Sands i New Mexico i USA. Sammen med et team av forskere og ingeni\u00f8rer hadde von Braun utviklet V-2, en rakett som gjorde det mulig for tyskerne \u00e5 bombardere London uhindret.\u00a0V-2 l\u00e5 langt foran annen teknologi p\u00e5 denne tiden, og i krigens sluttfase fors\u00f8kte b\u00e5de amerikanere og russere \u00e5 f\u00e5 tak i s\u00e5 mange medarbeidere fra prosjektet som mulig. Amerikanerne kapret ikke bare brorparten av ingeni\u00f8rene, de fikk ogs\u00e5 tak i prosjektleder von Braun.<\/p>\n

\"Forsiden<\/p>\n

Omslaget til den vesttyske originalutgaven av von Brauns bok<\/em><\/p>\n

Helt uproblematisk var det dog ikke \u00e5 ta nazistenes fremste forskere inn i varmen, og de f\u00f8rste \u00e5rene etter krigen tilbragte mange av dem i interneringsleire. Ventetiden tilbragte Wernher von Braun med \u00e5 skrive p\u00e5 en roman om \u00e5 utforske rommet og dra til Mars, som alltid var hans hovedmotivasjon for \u00e5 bygge raketter. Boken var etter sigende begredelig lesning, men den hadde et appendiks der matematikken bak en Mars-ferd ble gjennomg\u00e5tt i detalj. Dette var interessant nok til \u00e5 bli utgitt i bokform, og i 1952 kom «Das Marsprojekt» ut.\u00a0 \u00c5ret etter ble boken oversatt til engelsk.<\/p>\n

Kjempeekspedisjon til Mars<\/h2>\n

I «Das Marsprojekt» beskriver von Braun en storstilt ekspedisjon med ti romskip, hvert av dem med en vekt p\u00e5 4000 tonn og et mannskap p\u00e5 70. Skipene skulle settes sammen i bane rundt Jorda av komponenter som ble fraktet opp i romferger med vinger. If\u00f8lge boka m\u00e5tte det 950 romfergeturer til for \u00e5 sette sammen Mars-fl\u00e5ten, med et brennstofforbruk p\u00e5 over 5,3 millioner tonn. Det virker mye etter v\u00e5r m\u00e5lestokk, men det ble skrevet like etter en krig der transport av enorme mengder materiell og brennstoff var dagligdags.<\/p>\n

\"Forsiden<\/p>\n

Colliers’ ble utgitt fra 1888 til 1957, og var s\u00e5 popul\u00e6rt at serien om romfart fikk antall amerikanere som trodde p\u00e5 m\u00e5nelanding innen 50 \u00e5r til \u00e5 \u00f8ke fra 15 til 38% i 1955<\/em><\/p>\n

Reisen til Mars skulle foreg\u00e5 langs en s\u00e5kalt Hohmann-bane<\/a>, og astronautene m\u00e5tte derfor belage seg p\u00e5 opptil \u00e5tte m\u00e5neder i vektl\u00f8shet. von Braun hadde liten tro p\u00e5 TV-overf\u00f8ringer fra rommet og s\u00e5 ikke for seg at romsonder kunne erstatte menneskelige observat\u00f8rer. Mars-astronautene ville dermed v\u00e6re de f\u00f8rste som s\u00e5 planeten p\u00e5 n\u00e6rt hold, og de ville bruke verdifull tid ved planeten for \u00e5 finne et egnet landingssted (noe vi ville avgj\u00f8re f\u00f8r avreise fra Jorda idag, selvsagt.)<\/p>\n

Tre av Mars-romskipene hadde vinger for \u00e5 kunne glidefly ned til planeten. von Braun antok at det ville bli vanskelig \u00e5 finne landingsplasser n\u00e6r ekvator som var frie for hindringer. Derfor skulle den f\u00f8rste landingen foreg\u00e5 p\u00e5 isen ved nordpolen, som han trodde lignet Antarktis og derfor var mulig \u00e5 lande p\u00e5 med ski-understell. Derfra skulle astronautene bruke 80 dager p\u00e5 kj\u00f8re tusenvis av kilometer til det valgte landingsomr\u00e5det.<\/p>\n

Vel framme m\u00e5tte de bygge en landingsstripe for de to gjenv\u00e6rende glideflyene, som ville ha med seg resten av mannskapet og utstyret. Basen ville best\u00e5 av oppbl\u00e5sbare boligmoduler, der astronautene skulle leve i 400 dager mens de utforsket planeten. N\u00e5r Jorda og Mars igjen sto i en gunstig posisjon i forhold til hverandre, skulle astronautene p\u00e5 overflaten fraktes med raketter opp til de ventende romskipene i bane, som s\u00e5 ville begynne p\u00e5 den \u00e5tte m\u00e5neder lange hjemturen.<\/p>\n

Walt Disney griper inn<\/h2>\n

Selv om marsboka ikke ble noen bestselger, fanget den interessen til redakt\u00f8rene av det popul\u00e6re ukebladet Collier’s. De bestemte seg for \u00e5 lage \u00e5tte artikler om utforskningen av verdensrommet, og satte sammen et team av skribenter og illustrat\u00f8rer som kunne gj\u00f8re von Brauns planer tilgjengelige for et bredt publikum. Artikkelen som skildret Mars-planene kom p\u00e5 trykk i 1954. Her skildres ikke bare teknologien, men ogs\u00e5 de psykologiske utfordringene en lang ferd til en fremmed planet kunne by p\u00e5:<\/p>\n

\u201cAt the end of a few months, someone is\u00a0likely to go berserk. Little mannerisms\u2014the way a\u00a0man cracks his knuckles, blows his nose, the way he\u00a0grins, talks or gestures\u2014create tension and hatred\u00a0which could lead to murder . . . [i]f somebody does\u00a0crack, you can\u2019t call off the expedition and return to\u00a0Earth. You\u2019ll have to take him with you.\u201d<\/p><\/blockquote>\n

Artiklene ble utvidet og utgitt i bokform, men det som virkelig satte Mars p\u00e5 dagsorden var samarbeidet med Walt Disney. P\u00e5 1950-tallet sto Disney-konsernet bak en rekke popul\u00e6re dokumentarer for det nye TV-mediet. Da episoden med navnet\u00a0 «Mars and Beyond» ble kringkastet i desember 1957 (like etter oppskytningen av Sputnik) vakte den enorm oppsikt, og bidro til at tankene bak Marsprosjektet n\u00e5dde ut til rundt en firedel av USAs befolkning.<\/p>\n

\"Walt<\/p>\n

Walt Disney og Wernher von Braun med modeller av Mars-rakett og romferge<\/em><\/p>\n

Wernher von Braun var p\u00e5 dette tidspunktet satt i arbeid av sine nye arbeidsgivere, og travelt opptatt med \u00e5 konstruere b\u00e6rerakettene som etterhvert ga USA overtaket i romkappl\u00f8pet. Karrieren hans toppet seg med byggingen av Saturn V, raketten som fraktet Apollo-astronautene til M\u00e5nen.\u00a0Hvis von Braun hadde f\u00e5tt viljen sin, ville den ha blitt videreutviklet til det f\u00f8rste trinnet i en Mars-ekspedisjon.<\/p>\n

Med Apollo-raketter til Mars<\/h2>\n

I 1969 lanserte han en ny plan for \u00e5 utforske Mars. Den baserte seg p\u00e5 en studie fra Boeing og p\u00e5 NASAs forskning p\u00e5 atomdrevne raketter (det s\u00e5kalte NERVA-prosjektet). von Braun ville bruke oppgraderte Saturn V-raketter til \u00e5 sende NERVA-romskip til Mars, der 12 astronauter skulle landsettes i to fart\u00f8y som s\u00e5 ut som forst\u00f8rrede utgaver av Apollos kommandoseksjon. B\u00e5de romskipene og selve ferdsplanen var kraftig nedskalert i forhold til 1948-forslaget.<\/p>\n

\"MEM<\/p>\n

 <\/p>\n

Mars Excursion Module (MEM), landingsfart\u00f8yet i von Brauns siste Mars-plan fra 1969, er ikke romslig. Men s\u00e5 var oppholdet p\u00e5 Mars bare ment \u00e5 vare i to m\u00e5neder.<\/em><\/p>\n

Noe kan forklares med teknologiske forbedringer og erfaring: von Braun visste rett og slett mye mer om hvordan Mars kunne n\u00e5s p\u00e5 en effektiv m\u00e5te. Men f\u00f8rst og fremst avspeiler planen de politiske realitetene i 1969. P\u00e5 dette tidspunktet var det klart at amerikanerne ville vinne romkappl\u00f8pet mot Sovjetunionen, og at det var mer enn godt nok for folk flest. En kostbar Vietnamkrig s\u00f8rget for at det ikke heller fantes penger til \u00e5 gj\u00f8re Apollo til mer enn kortvarige forskningsferder. De tre siste planlagte Apollo-ferdene – 18, 19 og 20 – ble kansellert ikke lenge etterp\u00e5.<\/p>\n

Det n\u00f8kterne budsjettet avspeilet seg ogs\u00e5 i varigheten p\u00e5 ferden. von Braun-planen tok utgangspunkt i at Saturn V\/NERVA-rakettene skulle skytes opp i november 1981, og at Mars-astronautene var tilbake p\u00e5 Jorda i august 1983. Oppholdet p\u00e5 Mars varte kun i to m\u00e5neder, og mye av utforskningen av overflaten ville skje ved hjelp av sonder og roboter som astronautene hadde med seg. Men Mars-skipene var gjenbrukbare, og med forsyninger fra den planlagte romfergen kunne man utruste nye ekspedisjoner til langt lavere kostnad. von Braun s\u00e5 for seg en Mars-base med en besetning p\u00e5 50 i 1989.<\/p>\n

Det ble nedsatt en arbeidsgruppe under ledelse av visepresident Spiro Agnew for \u00e5 g\u00e5 gjennom planene og komme med en anbefaling. I begeistringen etter m\u00e5nelandingen var det lett \u00e5 la seg rive med, og arbeidsgruppen gikk inn for von Brauns nye Marsprosjekt. Det gjorde imidlertid ikke Nixon-administrasjonens budsjettkontor, som avviste alle forslag i planen unntatt punktet om en romferge med vinger. von Brauns dr\u00f8m l\u00e5 i grus, han forlot etter hvert NASA og d\u00f8de i 1977 – fire \u00e5r f\u00f8r romfergen han foruts\u00e5 i 1948 lettet for f\u00f8rste gang.<\/p>\n

Eksterne kilder<\/b><\/h2>\n

NASA-publisert ebok: «Humans to Mars – 50 Years of Mission Planning, 1950-2000»\u00a0 \u00a0(PDF)\u00a0 \u00a0\u00a0<\/a>
\nWikipedia om «The Mars Project»<\/a>
\nColliers-artikkelen «Can we get to Mars?» fra 30. april 1954<\/a>
\nWikipedia om Disney-programmet «Mars and Beyond»<\/a>
\nAstronautix om von Brauns f\u00f8rste Mars-ekspedisjon fra 1948<\/a>
\nAstronautix om von Brauns siste Mars-ekspedisjon fra 1969<\/a>
\nEn god YouTube-film om von Brauns Marsplaner<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Hjernen bak Hitlers rakettv\u00e5pen ga oss oppskriften p\u00e5 \u00e5 kolonisere Mars.<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":559,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[15,14,21,13],"tags":[],"class_list":["post-554","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-boker","category-film","category-historie","category-populaerkultur"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/554","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=554"}],"version-history":[{"count":10,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/554\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1217,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/554\/revisions\/1217"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/media\/559"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=554"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=554"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=554"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}