{"id":583,"date":"2018-02-15T08:00:35","date_gmt":"2018-02-15T07:00:35","guid":{"rendered":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/?p=583"},"modified":"2018-04-07T16:15:59","modified_gmt":"2018-04-07T14:15:59","slug":"hva-er-falcon-heavy","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/hva-er-falcon-heavy\/","title":{"rendered":"Falcon Heavy er verdens kraftigste rakett"},"content":{"rendered":"

Den st\u00f8rste raketten siden Saturn V og Energia er likevel for liten for SpaceX<\/strong><\/p>\n

Hva er Falcon Heavy?<\/h2>\n

Falcon Heavy er en rakett som bygges av romselskapet SpaceX. Navnet «Heavy» betyr at den kan l\u00f8fte tung last, og p\u00e5 det meste kan den frakte 63 tonn opp i bane rundt Jorda. Det er tre ganger mer enn en vanlig romrakett, og halvparten av hva m\u00e5neraketten Saturn V klarte. Det som skiller Falcon Heavy fra tidligere raketter, er at det f\u00f8rste trinnet p\u00e5 raketten kan brukes om igjen. Trinnet best\u00e5r av tre Falcon 9-raketter, som kan lande p\u00e5 bakken eller p\u00e5 en lekter p\u00e5 sj\u00f8en etter at de har gjort jobben sin. Etter noen uker er rakettene klare til \u00e5 brukes igjen, og det gj\u00f8r at en ferd med Falcon Heavy blir mye billigere enn andre raketter.<\/p>\n

 <\/p>\n

Bakgrunn<\/h2>\n

Raketten ble lansert av SpaceX-sjef Elon Musk i 2011, og har v\u00e6rt under utvikling siden. Falcon Heavy-prosjektet er blitt forsinket mange ganger. Egentlig var den f\u00f8rste testoppskytningen planlagt til 2013, men det var f\u00f8rst i februar 2018 at den fant sted. Til tross for dette har Falcon Heavy fremdeles et klart forsprang p\u00e5 konkurrenter fra USA, Kina og Russland<\/a>.<\/p>\n

En viktig \u00e5rsak til forsinkelsen – og forspranget – er at Falcon Heavy baserer seg SpaceX-raketten Falcon 9. F\u00f8rstetrinnet til raketten best\u00e5r av tre sammenkoblede Falcon 9, en l\u00f8sning som bare er brukt \u00e9n gang tidligere i romfartshistorien og som skaper unike tekniske utfordringer. For eksempel har trinnet til sammen 27 rakettmotorer som m\u00e5 avfyres helt presist for at ikke de tre rakettene skal rive seg l\u00f8s fra hverandre.\u00a0Som Elon Musk sa i\u00a02017:<\/p>\n

It actually ended up being way harder to do Falcon Heavy than we thought. At first it sounds real easy; you just stick two first stages on as strap-on boosters. How hard can that be? But then everything changes.<\/p><\/blockquote>\n

I tillegg har Falcon 9 gjennomg\u00e5tt store forandringer etter lanseringen i 2009. Den er blitt h\u00f8yere, har f\u00e5tt mer effektive motorer med tilsvarende \u00f8kt l\u00f8ftekapasitet og – ikke minst – den er blitt den f\u00f8rste gjenbrukbare raketten som lander vertikalt p\u00e5 land og til sj\u00f8s. Falcon Heavy anno 2018 er med andre ord et ganske annet beist enn det som ble lansert i 2011. Testoppskytningen viste at grunnkonfigurasjonen, med tre b\u00e6reraketter i f\u00f8rstetrinnet som lander etter bruk, fungerte som planlagt.<\/p>\n

\"\"
N\u00e6rbilde av 27 Merlin-raketter som avfyres helt etter planen 6. februar (2018 kilde: SpaceX)<\/em><\/figcaption><\/figure>\n

Falcon Heavy er en «billig» rakett<\/h2>\n

Det som skiller Falcon Heavy fra konkurrentene i rakettmarkedet er l\u00f8ftekapasiteten. Hvis f\u00f8rstetrinnet skal gjenbrukes (noe som krever at brennstoff blir spart til returen til Jorda) kan raketten plassere 50 tonn i lav jordbane, det vil si lavere enn 2000 km over bakken. Om kunden betaler full pris kan f\u00f8rstetrinnet kastes etter bruk, da kan over 63 tonn l\u00f8ftes opp i bane. Dette er mer enn dobbelt s\u00e5 mye som den n\u00e6rmeste konkurrenten i markedet, Delta Heavy.<\/p>\n

NASA klassifiserer Falcon Heavy som en tung b\u00e6rerakett p\u00e5 linje med m\u00e5neraketten Saturn V og sovjeternes Energia, som begge hadde en l\u00f8ftekapasitet p\u00e5 over 100 tonn.\u00a0 Falcon Heavys l\u00f8ftekapasitet blir selvsagt mindre om man skal lengre ut i verdensrommet. Til geostasjon\u00e6r bane, der de fleste kommunikasjonssatellitter g\u00e5r, kan den l\u00f8fte 20 tonn og til Mars 16 tonn.<\/p>\n

En annen viktig forskjell p\u00e5 Falcon Heavy og konkurrentene er prisen, b\u00e5de for utvikling av konseptet og per oppskytning. SpaceX har utviklet raketten for egen regning, og Elon Musk har sagt at selskapet har brukt rundt en halv milliard dollar i alt. NASAs tunge l\u00f8fterakett, Space Launch System eller SLS, har hittil kostet skattebetalerne over 7 milliarder dollar. Denne summen bli dobbelt s\u00e5 h\u00f8y f\u00f8r raketten er i drift, og da har vi ikke regnet med at SLS nyter godt av tidligere NASA-investeringer, bl.a. ved at de f\u00f8rste ferdene bruker romfergemotorer.<\/p>\n

SpaceX skriver p\u00e5 sitt nettsted at en oppskytning med Falcon Heavy vil koste fra 90 millioner dollar. Den n\u00e6rmeste konkurrenten, Delta Heavy fra United Launch Alliance (ULA), har ingen offentlig pris men basert p\u00e5 informasjon fra bl.a. kongressh\u00f8ringer ansl\u00e5s den \u00e5 ligge p\u00e5 mellom 400 og 500 millioner dollar (for det halve av Falcon Heavys l\u00f8ftekapasitet).\u00a0 F\u00f8rste versjon av SLSs skal l\u00f8fte 70 tonn til lav jordbane, her er hver oppskytning ansl\u00e5tt til \u00e5 koste mellom en halv og en milliard dollar (ikke medregnet statlig utviklingsst\u00f8tte).<\/p>\n

 <\/p>\n

Har Falcon Heavy et marked?<\/h2>\n

Sp\u00f8rsm\u00e5let er verdt \u00e5 stille, ikke minst fordi SpaceX er i ferd med \u00e5 bli et offer for egen suksess. Selskapet har gjort en s\u00e5 god jobb med \u00e5 \u00f8ke kapasiteten til modell 9 at den seneste versjonen, kalt «Full Thrust», kan l\u00f8fte opp flesteparten av de geostasjon\u00e6re satellittene som var tiltenkt Falcon Heavy. Samtidig kan nye rakettselskaper og trenden i retningen av «nanosatellitter» ete av SpaceX’ andeler i den motsatte enden av markedet. I 2018 forventes det at SpaceX skal skyte opp 30 raketter med Falcon 9, det er ca halvparten av det globale satellittmarkedet. Det gir ikke mye vekstrom for Heavy.<\/p>\n

Et annet problem er at satellitter og romsonder som krever s\u00e5 stor l\u00f8ftekapasitet er sjeldne og dyre. Hvis et nytt romteleskop koster 10 milliarder dollar blir 300 millioner spart p\u00e5 oppskytning for sm\u00e5rusk \u00e5 regne (i alle fall hvis du er USAs regjering). Dermed blir p\u00e5litelighet og et opparbeidet kundeforhold til NASA og forsvarsdepartementet viktig, og her st\u00e5r ULA og konsortiet bak SLS sterkt. Tiden arbeider imidlertid for SpaceX, da budsjettsituasjonen i USA f\u00f8r eller siden vil tvinge fram kraftige innsparinger over hele fj\u00f8la. Forsvarsdepartementet har allerede varslet at de vil se n\u00f8yere p\u00e5 pris til rommet fremover.<\/p>\n

For NASA og det europeiske motstykket ESA kan raketten \u00e5pne for nye romsondekonsepter, ikke minst til det ytre solsystemet der dagens b\u00e6reraketter har satt klare grenser for sondenes st\u00f8rrelse og hvor mye brennstoff de kan ha med. Med en kapasitet til Pluto p\u00e5 3,5 tonn (versus ca 500 kg for New Horizons, som suste forbi Pluto i 2015) er det mulig \u00e5 se for seg en landing p\u00e5 denne og andre fjerne iskloder som Europa ved Jupiter og Enceladus ved Saturn. Men slike sonder tar gjerne mer enn et ti\u00e5r \u00e5 planlegge, og det er ingen prosjekter i overskuelig fremtid som er aktuelle for Falcon Heavy.<\/p>\n

Til sjuende og sist kan den viktigste Heavy-kunden vise seg \u00e5 bli SpaceX selv. Frem mot 2020 vil selskapet pr\u00f8ve ut teknologi for \u00e5 levere raskt og stabilt bredb\u00e5nd fra satellitter i lav jordbane. Det er mye vi enn\u00e5 ikke vet om\u00a0det s\u00e5kalte Starlink-prosjektet<\/a>, blant annet fordi andre tunge akt\u00f8rer i bransjen \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re noe liknende. Men ut fra hva vi kan lese av offentlige dokumenter er planen \u00e5 sende opp minst 4400 satellitter innen midten av 2020-tallet. Dette blir bare mulig om satellittene er masseprodusert av SpaceX selv,\u00a0 er sm\u00e5 av st\u00f8rrelse (noen hundre kg) og kan l\u00f8ftes opp mange i slengen.<\/p>\n

Antar vi 500 kg per satellitt kan 4400 satellitter sendes opp med rundt 50 Falcon Heavy. SpaceX betaler kostpris for egne raketter, s\u00e5 et r\u00f8ft anslag tilsier 3 -4 milliarder dollar for alle oppskytninger tilsammen.\u00a0 Konkurrenten OneWeb m\u00e5 idag kj\u00f8pe l\u00f8ftekapasitet i det \u00e5pne markedet, der bare Delta Heavy har tiln\u00e6rmelsesvis samme kapasitet. Med samme samme antall satellitter (og det dobbelte antallet raketter) m\u00e5 OneWeb legge ut minst 40 milliarder dollar. Det eneste som kan redde OneWeb er medinvestor Jeff Bezos, som har lovet \u00e5 ha en utfordrer til Falcon Heavy klar om noen \u00e5r. Men hans selskap Blue Origin har enda ikke sendt noe opp i bane, s\u00e5 inntil videre er det fordel SpaceX.<\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"
Fra pr\u00f8veoppskytningen fra Cape Canaveral 6. februar 2018<\/em><\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

Kanskje flyr Falcon Heavy til M\u00e5nen…<\/h2>\n

Planen er \u00e5 sertifisere Falcon Heavy for transport av mennesker, en omstendelig prosess som blant annet krever at det fins systemer som kan redde astronautene hvis raketten eksploderer. Siden raketten er basert p\u00e5 Falcon 9, som skal sende opp de f\u00f8rste astronautene i l\u00f8pet av 2018, er det rimelig \u00e5 anta at man ogs\u00e5 vil f\u00e5 til dette. SpaceX’ bemannede romkapsel Dragon 2 veier rundt 10 tonn ved oppskytning, s\u00e5 Heavy trengs ikke til \u00e5 sende astronauter til den Internasjonale romstasjonen eller andre m\u00e5l i lav jordbane.<\/p>\n

I 2017 sa Elon Musk at SpaceX at to potensielle romturister med sv\u00e6rt god r\u00e5d hadde betalt et «signifikant depositum» p\u00e5 en fremtidig ferd med Falcon Heavy. Om ferden blir noe av vil den g\u00e5 til M\u00e5nen, som Dragon-kapselen vil svinge rundt f\u00f8r den vender tilbake til Jorda p\u00e5 samme m\u00e5te som Apollo 8 i desember 1968. En slik ferd vil vare i rundt en uke og kun kreve mindre tekniske oppgraderinger. I februar 2018 var status for denne ferden at den var utsatt inntil videre, men at den kunne komme p\u00e5 tale igjen dersom BFR-raketten blir utsatt.<\/p>\n

\"Sammenligning
Sammenligning av bemannede romfart\u00f8y, inklusive SpaceX Dragon Versjon 2<\/em><\/figcaption><\/figure>\n

… men neppe til Mars<\/h2>\n

I 2011 foreslo NASA at SpaceX skulle utvikle en egen variant av Dragon-romkapselen for ferder til Mars, passende nok kalt Red Dragon. I utgangspunktet tenkte man seg kapselen som en testplattform for ulike teknologier som trengs for en bemannet landing. Men i teorien er det tenkelig \u00e5 sende opp et st\u00f8rre Mars-skip stykkevis med Falcon Heavy, og s\u00e5 bruke Red Dragon som landingsfart\u00f8yet til de f\u00f8rste astronautene p\u00e5 Mars. Problemet er at det ville kreve 10-15 oppskytninger, med alle de kostnadene og potensielle problemene det ville medf\u00f8re.<\/p>\n

I 2017 gjorde SpaceX noe NASA kanskje burde ha gjort oftere: Etter en\u00a0 gjennomgang kom selskapet til at man ikke lenger ville utvikle Red Dragon som Mars-fart\u00f8y. Isteden erkl\u00e6rte Elon Musk at selskapet ville satse p\u00e5 en ny type rakett som n\u00e5 g\u00e5r under navnet Big Falcon Rocket (forkortet BFR)<\/a>. I motsetning til Falcon Heavy vil BFR ha gjenbrukbart f\u00f8rste og annet trinn, og v\u00e6re istand til \u00e5 l\u00f8fte 150 tonn til lav jordbane. Elon Musk har gjort det klart at BFR-raketten etter hvert skal overta alle oppskytninger som idag gj\u00f8res av Falcon 9\/Heavy.<\/p>\n

Dermed befinner vi oss i den interessante situasjonen at en ny b\u00e6rerakett med revolusjonerende teknologi er utdatert f\u00f8r den er blitt tatt skikkelig i bruk. Siden BFR allerede er under utvikling lever alts\u00e5 Falcon Heavy p\u00e5 l\u00e5nt tid. N\u00e5r det er sagt er raketten i stand til \u00e5 sende mennesker til Mars, s\u00e5 om SpaceX ikke lykkes med det sv\u00e6rt ambisi\u00f8se BFR-prosjektet kan den fort bli v\u00e5rt beste Mars-h\u00e5p.<\/p>\n

Fakta om Falcon Heavy<\/h2>\n

H\u00f8yde<\/strong>: 70 meter<\/p>\n

Bredde<\/strong>: 12 meter (diameter Falcon 9-trinn 3,7 m)<\/p>\n

Vekt<\/strong>: 1421 tonn (inklusive brennstoff)<\/p>\n

L\u00f8ftekapasitet<\/strong>: Opptil 63 800 kg til lav jordbane<\/p>\n

Motorer 1. trinn<\/strong>:\u00a0 27 SpaceX Merlin-motorer, brenner oksygen og parafin<\/p>\n

Motor 2. trinn<\/strong>: 1 SpaceX Merlin-motor, brenner oksygen og parafin<\/p>\n

Antall oppskytninger<\/strong>: 1 (pr\u00f8veoppskytning)<\/p>\n

Navnets opprinnelse:\u00a0<\/strong>Falcon kommer fra Star Wars’ «Millenium Falcon». Naturligvis.<\/p>\n

Eksterne kilder<\/strong><\/h2>\n

Wikipedia om Falcon Heavy<\/a>
\nPlanetary Society om hvorfor Falcon Heavy blir viktig<\/a>
\nSpaceX om Falcon Heavy<\/a>
\nGod analyse av Falcon\u00a0 Heavy og hvorfor den neppe blir mer enn et mellomstadium<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Den st\u00f8rste raketten siden Saturn V og Energia er likevel for liten for SpaceX<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":1132,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[23,21,22],"tags":[],"class_list":["post-583","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-baererakett","category-historie","category-teknologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/583","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=583"}],"version-history":[{"count":10,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/583\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1975,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/583\/revisions\/1975"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1132"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=583"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=583"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=583"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}