{"id":701,"date":"2018-01-25T11:59:58","date_gmt":"2018-01-25T10:59:58","guid":{"rendered":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/?p=701"},"modified":"2018-02-11T19:48:00","modified_gmt":"2018-02-11T18:48:00","slug":"hvor-lang-tid-tar-det-til-planeten-mars","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/hvor-lang-tid-tar-det-til-planeten-mars\/","title":{"rendered":"Hvor lang tid tar det \u00e5 reise til Mars?"},"content":{"rendered":"

Astronauter m\u00e5 regne med \u00e5 bruke 6-8 m\u00e5neder i vektl\u00f8shet og str\u00e5ling.<\/strong><\/h2>\n

<\/p>\n

Jorda og Mars g\u00e5r i hver sin ellipseformede bane rundt Sola. Jordas bane ligger n\u00e6rmest Sola, med en snittavstand p\u00e5 150 millioner km mot Mars’ 228 millioner km. Jorda bruker 365 dager p\u00e5 et oml\u00f8p, mens Mars bruker 687 dager, det betyr at avstanden til Mars hele tiden forandrer seg.<\/p>\n

Avstand til Jorda<\/h2>\n

N\u00e5r de to planetene st\u00e5r p\u00e5 samme side av Sola og er n\u00e6rmest hverandre (kalles opposisjon<\/em>), kan avstanden v\u00e6re «bare» 55 millioner km. N\u00e5r de er p\u00e5 hver sin side av Sola (konjunksjon<\/em>), er avstanden opptil 401 millioner kilometer.<\/p>\n

Mars og Jorda st\u00e5r i opposisjon rundt hver 25. m\u00e5ned, og da er det ekstra gunstig \u00e5 sende romskip til Mars. Slike «launch windows» eller oppskytningsvinduer forklarer hvorfor NASA sendte romsonder til Mars i 2003, 2005, 2007 og 2011 og ikke i \u00e5rene imellom. Av samme grunn snakker Elon Musk om \u00e5 sende BFR-raketten til Mars i 2022 og 2024.<\/p>\n

Ogs\u00e5 ferder tilbake til Jorda har oppskytningsvinduer, og det avgj\u00f8r hvor lenge astronauter kan utforske Mars f\u00f8r de er n\u00f8dt til \u00e5 reise hjem.<\/p>\n

Den mest effektive m\u00e5ten \u00e5 reise til Mars p\u00e5<\/h2>\n

En annen faktor \u00e5 ta hensyn til, er planetenes fart gjennom verdensrommet. Jordas banehastighet er 30 kilometer i sekundet (over 100 000 km\/t!) mot Mars’ 24 km\/s, s\u00e5 et romskip kan ikke sendes n\u00e5r avstanden mellom planetene er minst. Isteden m\u00e5 romferden starte i god tid f\u00f8r opposisjon, s\u00e5 romskipet (som flyr med Jordas fart pluss sin egen) ikke raser forbi «langsomme» Mars.<\/p>\n

I prinsippet kan Mars n\u00e5s raskere ved \u00e5 bruke mer rakettbrennstoff. Men n\u00e5r vi svir av mer brennstoff ved Jorda, m\u00e5 det ogs\u00e5 brukes mer ved Mars, fordi romskipet har h\u00f8yere fart og m\u00e5 bremse ved ankomst. Det krever st\u00f8rre brennstofftanker, noe som igjen krever enda mer brennstoff. For \u00e5 unng\u00e5 at vekt og kostnader baller p\u00e5 seg, f\u00f8lger romferder til Mars en kurs som regnes som den mest fornuftige avveiningen mellom reisetid og brennstofforbruk.<\/p>\n

Banen kalles for Hohmann-banen, og er oppkalt etter den tyske forskeren Walter Hohmann som f\u00f8rst foreslo den i 1925.\u00a0En Hohmann-bane til Mars er en ellipse med Jorda i det ene ytterpunktet (se figuren nedenfor), Mars i det andre og Sola i et av brennpunktene for ellipsen. Romskipet sendes fra Jorda slik at det n\u00e5r punktet i ellipsebanen som er lengst fra Sola akkurat idet Mars er p\u00e5 samme sted. Da vil romskip og Mars ha samme fart, og det trengs lite brennstoff \u00e5 f\u00e5 romskipet inn i bane og lande det p\u00e5 overflaten.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Skjematisk fremstilling av en Hohmann-bane til Mars.<\/em><\/p>\n

En ferd til Mars (og tilbake til Jorda) langs Hohmann-banen tar mellom seks og \u00e5tte m\u00e5neder, avhengig av hvor Mars st\u00e5r i sin ganske avlange (elliptiske) bane. For en romsonde er et halv\u00e5r i interplanetarisk rom uproblematisk, naturligvis. Romsondene Voyager 1 og 2 har sust gjennom rommet siden 1977 og sender fremdeles signaler tilbake til Jorda! Men for mennesker stiller det seg veldig annerledes.<\/p>\n

Vektl\u00f8shet og str\u00e5ling truer astronautenes helse<\/h2>\n

Ti\u00e5rs erfaring med romstasjoner viser at langvarig opphold i vektl\u00f8shet skade astronauters helse p\u00e5 ulike m\u00e5ter. Det st\u00f8rste problemet er muskelsvekkelse og skjelettproblemer p\u00e5 grunn av manglende belastning. Selv om Mars-astronautene trener underveis, vil de slite med tyngdekraften n\u00e5r de kommer frem. Det hjelper at tyngdekraften p\u00e5 Mars bare er en tredel av Jordas, men siden astronautene m\u00e5 igang med krevende arbeid fra dag \u00e9n er det likevel et stort problem.<\/p>\n

Det er mulig \u00e5 skape kunstig gravitasjon med rotasjon, men slike romskip er kompliserte og kostbare, og inng\u00e5r ikke i f.eks. SpaceX’ planer.<\/p>\n

\"Astronaut<\/p>\n

Astronaut b\u00e6res bort fra Sojuz-kapsel etter landing p\u00e5 grunn av muskelsvekkelse etter langvarig opphold i vektl\u00f8shet. P\u00e5 Mars st\u00e5r det ingen kraftige russere klar til \u00e5 l\u00f8fte (kilde: NASA)<\/em><\/p>\n

Str\u00e5ling i rommet utgj\u00f8r b\u00e5de en \u00f8kt risiko for kreft p\u00e5 sikt, og en umiddelbar trussel under str\u00e5lingsutbrudd fra Sola (solstormer). Det er vanskelig \u00e5 skjerme astronautene mot kosmisk bakgrunnsstr\u00e5ling uten \u00e5 gj\u00f8re veggene i romskipet urealistisk tykke, men under solstormer skjule seg i et eget tilfluktsrom i romskipet. Dette rommet vil antagelig v\u00e6re plassert midt i skipets vanntank, fordi vann stanser energirike partikler. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 lage en mini-utgave av Jordas beskyttende magnetfelt som innhyller romskipet og holder sol-partikler unna, men\u00a0 her vil kostnad m\u00e5tte veies opp mot risiko.<\/p>\n

Hvordan flyr man raskere til Mars?<\/h2>\n

Vurderingene over gjelder for konvensjonelle kjemiske raketter, der drivkraften skapes av en rakettflamme som oppst\u00e5r n\u00e5r brennstoff tilf\u00f8res oksygen og antennes.<\/p>\n

Siden 1950-tallet har det v\u00e6rt forsket p\u00e5 mer effektive raketter, blant annet med kjernekraft som utgangspunkt. NASAs atomdrevne NERVA-motor var langt p\u00e5 vei klar til Mars-ferder, og var med i\u00a0\u00a0planer for \u00e5 f\u00f8lge opp Apollo-programmet i 1969<\/a>. Men etter at amerikanerne vant romkappl\u00f8pet ved \u00e5 komme f\u00f8rst til M\u00e5nen, forsvant den politiske st\u00f8tten til et storstilt romprogram, og NERVA ble kansellert.<\/p>\n

\"Den<\/p>\n

NASA-tegning av NERVA-rakettmotoren, som bruker varmen fra reaktorkjernen til \u00e5 skape drivkraft. Det trengs kun drivgass, oksygen er un\u00f8dvendig fordi det ikke skjer noen forbrenning.<\/em><\/p>\n

Et annet alternativ er ioneraketter, der en str\u00f8m av raske elektriske partikler eller ioner skaper drivkraften. Ioneraketter har v\u00e6rt testet i rommet med hell, blant annet i romsonden Dawn som utforsket asteroiden Vesta og dvergplaneten Ceres. Dagens ioneraketter er mest effektive p\u00e5 sm\u00e5 romsonder, men det utvikles ogs\u00e5 elektromagnetiske rakettmotorer som kan drive st\u00f8rre romskip. Et eksempel er VASIMR-motoren, som for \u00f8yeblikket utvikles med st\u00f8tte fra NASA og som potensielt kan korte reisetiden til Mars ned til 39 dager.<\/p>\n

Men inntil videre er det likevel kjemiske raketter som gjelder, og planene til b\u00e5de NASA og SpaceX baserer seg p\u00e5 det.<\/p>\n

Eksterne kilder<\/strong><\/h2>\n

Wikipedia om rakettmotorer<\/a>
\nWikipedia om VASIMR-motoren<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Astronauter m\u00e5 regne med \u00e5 bruke 6-8 m\u00e5neder i vektl\u00f8shet og str\u00e5ling.<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":733,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[23,12],"tags":[],"class_list":["post-701","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-baererakett","category-straling"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/701","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=701"}],"version-history":[{"count":10,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/701\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1237,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/701\/revisions\/1237"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/media\/733"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=701"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=701"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=701"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}