Schiaparellis feiloversatte kanaler<\/h2>\n
F\u00f8rste gang forskere for alvor trodde det var liv p\u00e5 Mars, skyldtes det en spr\u00e5klig misforst\u00e5else. I 1877, da Jorda og Mars sto uvanlig n\u00e6r hverandre, gransket den italienske astronomen Giovanni Schiaparelli Mars n\u00f8ye i sitt teleskop. Han la merke til uklare linjer p\u00e5 overflaten som han kalte «canali». P\u00e5 italiensk kan ordet beskrive et naturfenomen, som den engelske kanal. Men da det\u00a0 ble oversatt til engelsk brukte man ordet «canal», det vil si en kanal som er kunstig.<\/p>\n
![\"Gionvanni](\"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2018\/01\/Karte_Mars_Schiaparelli_MKL1888.png\")
<\/p>\n
Et tysk Schiaparelli-kart fra slutten av 1800-tallet, med kanalene han trodde han observerte<\/em><\/p>\n Funnet av «kanalene» vakte oppsikt i og utenfor fagmilj\u00f8ene, og mange astronomer rettet kikkertene sine mot Mars. Stort sett uten hell, og etterhvert kom de fleste til at Schiaparelli antagelig var falt som offer for et vanlig synsbedrag. Han hadde sett med bare \u00f8yet i sin kikker og tegnet Mars-kartet for h\u00e5nd, og mest sannsynlig var kanalene et resultat av at Schiaparellis hjerne «trakk streker» mellom kratere og andre landskapstrekk p\u00e5 Mars.<\/p>\n Percival Lowells kart fra 1896 viser kunstige vanningskanaler og knutepunkter p\u00e5 Mars<\/em><\/p>\n Amerkaneren Percival Lowell var uenig. Ikke bare observerte han kanalene, han s\u00e5 ogs\u00e5 tydelige tegn p\u00e5 intelligent design. Lowell trodde kanalene ble bygd for \u00e5 frakte vann fra Mars-polene til en d\u00f8ende siviliasjon ved ekvator, og holdt foredrag og skrev b\u00f8ker til st\u00f8tte for teorien. Etter hans d\u00f8d i 1916 forvitret den vitenskapelige st\u00f8tten, men kanalene levde videre i popul\u00e6rkulturen. S\u00e5 sent som p\u00e5 1950-tallet skrev\u00a0science fiction-forfattere om kanalene i romaner<\/a>.<\/p>\n Romalderen ble det endelige d\u00f8dsst\u00f8tet for troen p\u00e5 liv p\u00e5 overflaten til Mars. Da romsonden Mariner 4 sendte de f\u00f8rste n\u00e6rbildene tilbake til Jorda i 1965, viste de et landskap som minnet mer om M\u00e5nen enn Jorda. Mars var dekket av kratre, viste ingen tegn til vann, hadde en tynn atmosf\u00e6re og manglet et beskyttende magnetfelt. Men viktigst av alt: Det var ikke spor av liv ute i det fri. Om det fantes liv p\u00e5 Mars, var det lite og gjemte seg under overflaten.<\/p>\n Den biologiske instrumentpakka til Viking 1 og 2 er fremdeles v\u00e5rt mest ambisi\u00f8se fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 lete etter liv p\u00e5 en annen planet<\/em><\/p>\n De to Viking-romsondene som ankom planeten i 1976 bidro til \u00e5 gi oss et mer nyansert bilde av planeten. Bilder tatt fra Mars-bane viste utt\u00f8rkede elveleier og tegn til vulkanisme. Det ble tolket som at planeten i en fjern fortid var varmere og mer fuktig enn n\u00e5. Viking sendte ogs\u00e5 to sonder ned p\u00e5 Mars for \u00e5 lete etter liv. Viking 1 og 2 var utstyrt med fire eksperimenter som skulle se etter ulike livstegn.<\/p>\n Det omstridte resultatet fra Labeled Release-eksperimentet. Bl\u00e5tt er sterilisert kontrolljord.\u00a0\u00a0<\/em><\/p>\n Et av dem, kalt «Labeled Release», baserte seg p\u00e5 at Mars-organismer trengte n\u00e6ring. Mars-jord ble hentet med en spade og sluppet ned i et kammer. Her ble jorden tilsatt en n\u00e6ringsl\u00f8sning\u00a0 (popul\u00e6rt kalt «kyllingsuppe») som inneholdt radioaktive karbonatomer. Hvis organismer «spiste» suppa ville de slippe ut karbonholdige gasser som s\u00e5 ville registreres som \u00f8kt radioaktiv str\u00e5ling. Og ganske riktig: Etter at l\u00f8sningen ble spr\u00f8ytet inn s\u00e5 man en kraftig \u00f8kning i str\u00e5lingen, et tegn p\u00e5 at noe<\/em> i jorden hadde reagert p\u00e5 n\u00e6ringen.<\/p>\n Den mest n\u00e6rliggende forklaringen var sultne mikroorganismer, men da senere innspr\u00f8yting av n\u00e6ring ikke ga samme respons konkluderte forskere flest med at m\u00e5lresultatet skyldtes kjemiske reaksjoner i jorden. Gilbert Levin, som hadde laget eksperimentet, var dypt uenig i denne fortolkningen. Han fortsatte \u00e5 publisere artikler der han blant annet p\u00e5pekte at jord som ble varmet opp for \u00e5 drepe organismer ikke viste samme utslag (se figuren over), helt i tr\u00e5d med at man hadde funnet liv.<\/p>\n Men Levin og hans meningsfeller ble ikke h\u00f8rt. NASA-ledelsen mente at Viking 1 og 2 ikke hadde funnet tegn til liv p\u00e5 Mars, og at m\u00e5leresultatene for\u00f8vrig gjorde det lite sannsynlig at liv kunne eksistere. Derfor lot man v\u00e6re \u00e5 utstyre senere romsonder med instrumenter av samme type som «Labeled Release», og fokuserte isteden p\u00e5 \u00e5 lete etter tegn p\u00e5 at Mars hadde hatt en varm og fuktig fortid.<\/p>\n If\u00f8lge NASA finnes det over 30 meteoritter p\u00e5 Jorda som vi med stor sikkerhet kan si stammer fra Mars. Disse steinene ble antagelig slynget ut i rommet av store meteorittnedslag p\u00e5 Mars, og har kretset rundt i Solsystemet i \u00e5rtusener f\u00f8r de ved en tilfeldighet befant seg p\u00e5 samme sted som Jorda til samme tidspunkt. En av disse meteorittene, med katalognavnet Allan Hills 84001, ble verdenskjent i 1996 da en gruppe forskere trodde de hadde funnet fossiler av Mars-bakterier i den.<\/p>\n En kjemisk analyse av ALH84001 viser at steinen ble dannet p\u00e5 Mars for 4,1 milliarder \u00e5r siden, mens planeten enn\u00e5 hadde flytende vann og kanskje ogs\u00e5 liv. Ferden mot Jorda startet for 17 millioner \u00e5r siden og endte da den landet p\u00e5 Antarktis-plat\u00e5et for 13 000 \u00e5r siden. Artikkelen med teorien om mikro-fossiler ble publisert i tidsskriftet Science<\/em> i 1996, og mikroskopbildene av tr\u00e5dliknende strukturer som liknet primitive jordiske bakterier ble raskt en verdenssensasjon.<\/p>\n Dette bildet av en mulig fossil bakterie i ALH84001 ble verdenskjent i 1996.\u00a0<\/em><\/p>\n Denne teorien ble kontroversiell, og et flertall av forskere mente at strukturene mer sannsynlig var et resultat av kjemiske eller geologiske prosesser. Bakterien var i virkeligheten en bitte liten steinformasjon.\u00a0Som i tilfellet med Viking-sonden holder forskeren som publiserte den opprinnelige artikkelen, David S. McKay, p\u00e5 sitt.\u00a0Han har publisert artikler der han im\u00f8teg\u00e5r den kjemiske forklaringen og mener \u00e5 ha funnet lignende mikroskopiske strukturer i andre Mars-meteoritter.<\/p>\n I 2014 meldte NASA at marsbilen Curiosity hadde registert en kraftig \u00f8kning av mengden metan i Mars’ atmosf\u00e6re. Denne gassen er interessant fordi den slippes ut av levende organismer (du har antagelig h\u00f8rt om hvordan metan i ku-fjerter er et klimaproblem) eller oppst\u00e5 i forbindelse med geologisk aktivitet. Senere m\u00e5linger tyder p\u00e5 at metan varierer med \u00e5rstidene,\u00a0med en topp n\u00e5r det er sommer p\u00e5 den nordlige halvkulen.<\/p>\n Dermed ser det ut til at metan fra varme kilder under bakken er utelukket som kilde, siden geologi ikke p\u00e5virkes av sollyset p\u00e5 overflaten. Det samme gjelder teorien om at det dreier seg om utslipp fra Curiosity selv (bilen har litt metan ombord); dette skulle heller ikke avhenge av \u00e5rstiden. Det finnes kjemiske reaksjoner som kan skape metan, og som er avhengige av ultrafiolett str\u00e5ling fra Sola. Den er sterkere om sommeren, p\u00e5 Mars som her. Men det ser ut til at variasjonen er for stor til at kjemi alene kan forklare den.<\/p>\n Det kan ogs\u00e5 tenkes at jordiske bakterier ble med p\u00e5 ferden ved en feil, og at det er en bakteriekoloni utenp\u00e5 marsbilen som slipper ut metan. Men det stemmer d\u00e5rlig med observasjoner gjort med teleskop p\u00e5 Jorda som ogs\u00e5 viser periodevis \u00f8kning i Mars-metan. Den mest eksotiske forklaringe\u00a0 er mikrometeoritter. N\u00e5r karbonrike partikler fra rommet kommer inn i den tynne atmosf\u00e6ren, fordamper de og danner metan under p\u00e5virkning av UV-str\u00e5ling fra Sola.\u00a0Det forskes n\u00e5 p\u00e5 \u00e5 se om kjente meteorsvermer utl\u00f8ser en topp i metanproduksjonen.<\/p>\n Bildet over m\u00e5ler et par centimeter tvers over, og ble tatt av Curiosity i januar 2018.\u00a0<\/em><\/p>\n Mars-bilene som har rullet rundt p\u00e5 Mars siden begynnelsen av dette \u00e5rhundret har tatt titusenvis av n\u00e6rbilder av overflaten. Noen f\u00e5 av disse bildene viser strukturer som kan tolkes som fossiler eller andre spor etter biologisk aktivitet. Tidlig i 2018 tok Curiosity-romsonden bilder av millimeterlange steinr\u00f8r som ligner p\u00e5 noe mark p\u00e5 Jorda kan etterlate seg. Mest sannsynlig dreier seg om\u00a0 om d\u00f8de krystallformasjoner, men det har ikke stoppet spekulasjonene p\u00e5 nettet.<\/p>\n Viking-bilde av Cydonia-regionen\u00a0 p\u00e5 Mars, juli 1976<\/em><\/p>\n Vi vil s\u00e5 gjerne tro og har lett for \u00e5 se\u00a0 mening og m\u00f8nstre ogs\u00e5 der det ikke finnes noe \u00e5 se. Et notorisk eksempel er «The Face on Mars». Mars-fjeset ble opprinnelig funnet p\u00e5 et bilde tatt av Viking 1-romsonden i juli 1976. Selv om NASA p\u00e5pekte at «ansiktet» skyldtes lav bildeoppl\u00f8sning og Solas posisjon p\u00e5 det aktuelle tidspunktet, utl\u00f8ste det konspirasjonsteorier om en hemmeligholdt sivilisasjon. De fikk fornyet kraft og styrke da internett ble vanlig p\u00e5 1990-tallet.<\/p>\n Mer detaljerte bilder av Mars-fjeset viser at det er en ganske vanlig geologisk formasjon\u00a0<\/em><\/p>\n NASA tok dette alvorlig nok til \u00e5 rette kameraet p\u00e5 romsonden Mars Global Surveyor mot Cydonia-regionen i 2001. Dette var ikke et spesielt interessant m\u00e5l vitenskapelig sett, og bildet ble hovedsaklig tatt for \u00e5 dokumentere hva man hadde sagt siden 1976: Ansiktet p\u00e5 Mars var et synsbedrag, skapt av \u00f8nsketekning og optiske forhold. Ikke overraskende viser bildet akkurat dette. Spekulasjonene om Mars-sivilisasjoner dempet seg noe, men det er fremdeles lett \u00e5 finne bilder som hevder \u00e5 bevise eksistensen av byer, veier og skulpturer p\u00e5 Mars p\u00e5 nettet.<\/p>\n Wikipedia om liv p\u00e5 Mars\u00a0<\/a> <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Vi har lett etter Mars-liv i 140 \u00e5r uten hell, men gir ikke opp.<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":816,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[26,21,29,5],"tags":[],"class_list":["post-759","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-geologi","category-historie","category-liv","category-vann-ressurser"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/759","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=759"}],"version-history":[{"count":10,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/759\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1212,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/759\/revisions\/1212"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/media\/816"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=759"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=759"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=759"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}![\"Percival](\"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2018\/01\/Lowell_Mars_Map_1.gif\")
<\/p>\nFant Viking-sondene tegn p\u00e5 liv?<\/h2>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2018\/01\/Viking_Biological_package.I.png\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2018\/01\/1-viking.jpg\")
<\/p>\nTegn til mulig liv i en Mars-meteoritt<\/h2>\n
![\"ALH840001,](\"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2018\/01\/ALH84001-1024x700.jpg\")
<\/p>\nMetan i atmosf\u00e6ren<\/h2>\n
![\"Curiosity](\"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2018\/01\/PIA19087-MarsCuriosityRover-GaleCrater-MethaneChart-20141216.png\")
<\/p>\nGeologiske formasjoner<\/h2>\n
![\"R\u00f8rformet](\"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2018\/01\/schowek06-1024x766.jpg\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2018\/01\/Martian_face_viking.jpg\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-content\/uploads\/2018\/01\/Face_on_Mars_with_Inset-1024x723.jpg\")
<\/p>\nEksterne kilder<\/strong><\/h2>\n
\nWikipedia om Viking-sondenes biologiske instrumentpakke<\/a>
\nEn 17 minutter lang video om hvordan skuffen til Viking-landeren ble rekonstruert<\/a>
\nGod artikkel om striden rundt Levin-eksperimentet<\/a>
\nWikipedia om Allen Hills 84001-meteoritten<\/a>
\nNASA-artikkel om ALH84001<\/a>
\nScience Magazine om metan p\u00e5 Mars<\/a>
\nArtikkel om r\u00f8r-bildene tatt av Curiosity<\/a>
\nWikipedia om «Face on Mars»<\/a>
\nNASA-artikkel om hvordan man tok det nye bildet av «Face on Mars»<\/a><\/p>\n