{"id":801,"date":"2018-02-11T14:43:05","date_gmt":"2018-02-11T13:43:05","guid":{"rendered":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/?p=801"},"modified":"2018-02-25T23:03:12","modified_gmt":"2018-02-25T22:03:12","slug":"fins-det-liv-pa-mars","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/fins-det-liv-pa-mars\/","title":{"rendered":"Jakten p\u00e5 liv p\u00e5 Mars"},"content":{"rendered":"

Liv p\u00e5 Mars ville v\u00e6re et vitenskapelig gjennombrudd og gi kolonistene uante muligheter<\/strong><\/p>\n

<\/p>\n

Finnes det liv p\u00e5 Mars?<\/h2>\n

Antagelig ikke. Det er aldri funnet noen tegn til liv, og forholdene for liv er d\u00e5rlige. Ekstrem kulde, sterk str\u00e5ling og mangel p\u00e5 vann og n\u00e6ringsstoffer er de viktigste grunnene til at forskere flest tror at Mars er livl\u00f8s idag. Men for fire milliarder \u00e5r siden var Mars mye varmere, hadde en tett atmosf\u00e6re og flytende vann. Derfor tror mange forskere at vi kan finne fossiler etter utd\u00f8dd liv p\u00e5 Mars. En slik oppdagelse vil fremdeles v\u00e6re et stort vitenskapelig gjennombrudd.<\/p>\n

 <\/p>\n

Bakgrunn<\/h2>\n

I mer enn 100 \u00e5r er Mars blitt unders\u00f8kt med instrumenter fra rommet, og deler av den er ogs\u00e5 gransket i detalj av romsonder p\u00e5 overflaten\u00a0uten at det er funnet tegn p\u00e5 n\u00e5levende eller utd\u00f8dd liv<\/a>.\u00a0Et viktig prinsipp i vitenskapen er «absence of evidence is not evidence of absence». Mangel p\u00e5 bevis for liv p\u00e5 Mars er med andre ordikke<\/em>\u00a0et bevis for at Mars er en d\u00f8d planet.<\/p>\n

Uansett hvor lenge vi leter kan vi\u00a0aldri v\u00e6re sikre p\u00e5 at det ikke gjemmer seg en bakteriekoloni under en stein i en fjern avkrok av planeten. Men mangelen p\u00e5 bevis gj\u00f8r at diskusjonen blir mer teoretisk. Idag handler det om hva som kreves for at liv skal finnes, og om Mars har eller har hatt det som trengs.<\/p>\n

<\/h2>\n

Hva er liv?<\/h2>\n

Det finnes ikke noen entydig forklaring p\u00e5 hva som skiller levende og d\u00f8de ting fra hverandre. Basert p\u00e5 det vi har l\u00e6rt om livet p\u00e5 Jorda (som er det eneste livet vi vet om!), har biologer likevel laget noen krav som en ting m\u00e5 oppfylle for \u00e5 regnes som levende. For det f\u00f8rste m\u00e5 tingen ha et stoffskifte, det vil si at den kan bryte molekyler ned til enklere forbindelser og bruke dem til \u00e5 lage energi og nye molekyler.<\/p>\n

For det andre m\u00e5 en levende organisme kunne formere seg, alts\u00e5 lage kopier av seg selv ved hjelp av stoffer den finner i sine omgivelser. Formeringen kan v\u00e6re seksuell, som hos mennesker, eller aseksuell som ved enkel celledeling. Det er ogs\u00e5 vanlig \u00e5 regne tilpasningsevne som et krav, alts\u00e5 evolusjon eller utvikling ved naturlig utvalg.<\/p>\n

\"\"
Skjematisk fremstilling av en bakterie, en av de enkleste og eldste livsformene p\u00e5 Jorda. Fins det liv p\u00e5 Mars, minner det antagelig om bakterier (kilde: Wikipedia\/Ali Zifan)<\/em><\/figcaption><\/figure>\n

Andre definisjoner av liv inkluderer evnen til \u00e5 reagere p\u00e5 omgivelsene og v\u00e6re bygd opp av komplekse molekyler som viser en h\u00f8y grad av organisasjon. At dette ikke alltid er like lett \u00e5 definere ute i naturen, viser eksempelet virus. De \u00f8rsm\u00e5 tingene som bl.a. gir deg forkj\u00f8lelse har ikke noe eget stoffskifte, og kan ikke reprodusere seg selv men m\u00e5 isteden f\u00e5 celler de invaderer til \u00e5 gj\u00f8re jobben.<\/p>\n

Men samtidig er virus istand til \u00e5 reagere p\u00e5 sine omgivelser og tilpasse seg milj\u00f8et ved evolusjon.\u00a0 Virus defineres ofte som et slags stadium mellom<\/em> liv og ikke-liv, og er en nyttig p\u00e5minnelse om at vi b\u00f8r ha et \u00e5pent sinn n\u00e5r vi leter etter liv p\u00e5 Mars og andre planeter. Det som ser ut som en stein for en astronaut, kan vise seg \u00e5 v\u00e6re en livsform som er basert p\u00e5 prinsipper vi enn\u00e5 ikke kjenner til.<\/p>\n

 <\/p>\n

Hva trenger levende organismer?<\/h2>\n

Selv om vi ikke finner liv, kan vi gjette oss til hvor sannsynlig det er ved \u00e5 ta utgangspunkt i hva organismer trenger for \u00e5 overleve. Vi vet at jordisk liv er avhengig av flytende vann, tilgang til visse grunnstoffer og en energikilde. Stoffskiftet viser oss hvor viktige disse elementene er. Stoffskifte trenger et medium, noe molekylene som deltar i det kan bevege seg rundt i.<\/p>\n

Vann er et utmerket medium for stoffskiftet. Det er lett tilgjengelig p\u00e5 mange planeter, det er et godt l\u00f8semiddel og det er flytende ved temperaturer som ikke skader de kompliserte molekylene som er s\u00e5 viktige for liv. Det er alts\u00e5 ingen tilfeldighet at mesteparten av kroppsvekten din er vann.<\/p>\n

Stoffskiftet involverer mange grunnstoffer, men noen av dem er viktigere enn andre:\u00a0karbon, hydrogen, nitrogen, oksygen og svovel. Dette er atomer som det finnes mye av p\u00e5 Jorda og som lett inng\u00e5r forbindelser med andre atomer. Karbon er spesielt viktig, det utgj\u00f8r «ryggraden» i DNA-molekylet og andre kompliserte livsmolekyler p\u00e5 Jorda. Det har v\u00e6rt spekulert p\u00e5 om andre atomer kan danne grunnlag for liv. Et eksempel er silisium, som kjemisk sett minner mye om karbon.<\/p>\n

Energi blir ofte beskrevet som «det som f\u00e5r ting til \u00e5 hende» i naturen. Uten energi f\u00e5r vi ingen kjemiske reaksjoner, intet stoffskifte og dermed ikke liv. Den vanligste energikilden p\u00e5 Jorda er sollyset, som utnyttes av tall\u00f8se organismer via fotosyntesen. Men jordiske organismer f\u00e5r ogs\u00e5 energi fra molekyler via stoffskiftet (for eksempel ved \u00e5 spise andre organismer) og varmeenergi fra varme kilder.<\/p>\n

 <\/p>\n

Mars har ikke flytende vann<\/h2>\n

Den lave temperaturen p\u00e5 Mars (-55 \u00b0C i snitt) betyr at det neppe finnes vann i flytende form noe sted n\u00e6r overflaten. Dette st\u00f8ttes av m\u00e5linger av atmosf\u00e6ren, som er hundre ganger tynnere og over tusen ganger t\u00f8rrere enn Jordas. \u00c5pent vann p\u00e5 Mars ville fort koke bort p\u00e5 grunn av det lave trykket. Stoffskifte og andre biologiske prosesser som krever vann kan alts\u00e5 ikke foreg\u00e5 n\u00e6r overflaten til Mars.<\/p>\n

\"\"
Wright Valley n\u00e6r McMurdo-sundet, en av de t\u00f8rre og livl\u00f8se dalene i Antarktis (kilde: Wikipedia)<\/em><\/figcaption><\/figure>\n

Lav temperatur i seg selv er ogs\u00e5 et hinder for liv. P\u00e5 Jorda avtar antall arter og biologisk aktivitet p\u00e5 land kraftig jo n\u00e6rmere polene man kommer. Tydeligst ser vi dette i t\u00f8rre dalene n\u00e6r McMurdo-sundet i Antarktis, som ofte brukes som en modell for Mars. Her s\u00f8rger lokalt klima og geografi for at nedb\u00f8r ikke blir liggende, samtidig som temperaturen er sv\u00e6rt lav. De t\u00f8rre dalene er det eneste stedet p\u00e5 kloden der det ikke er funnet aktivt mikroskopisk liv i bakken.<\/p>\n

 <\/p>\n

Den tynne atmosf\u00e6ren gir ingen beskyttelse<\/h2>\n

Atmosf\u00e6ren p\u00e5 Mars har et trykk ved overflaten p\u00e5 under 1% av Jordas, og best\u00e5r i all hovedsak av CO2<\/sub>, med mindre mengder argon og nitrogen og litt oksygen. Sammensetningen er et hint om at det i alle fall ikke foreg\u00e5r fotosyntese p\u00e5 planeten, her er det ingenting som «spiser» CO2<\/sub> og slipper ut oksygen. Oksygenmangelen f\u00f8rer ogs\u00e5 til at Mars ikke har noe ozonlag, og dermed treffer Solas UV-str\u00e5ler bakken med nesten full styrke.<\/p>\n

Energien i UV-str\u00e5lingen er kraftig nok til \u00e5 bryte ned de kompliserte molekylene som trengs for \u00e5 danne liv. S\u00e5 selv om grunnstoffene som trengs for \u00e5 lage liv finnes p\u00e5 overflaten, f\u00e5r de aldri sjansen til \u00e5 sl\u00e5 seg sammen p\u00e5 den riktige m\u00e5ten.\u00a0 Atmosf\u00e6ren er ogs\u00e5 for tynn til \u00e5 bremse kosmisk str\u00e5ling, som n\u00e5r helt ned til bakken. I tillegg mangler Mars det sterke magnetfeltet som beskytter Jorda mot partikkelstr\u00e5ling fra Sola.<\/p>\n

Tilsammen gj\u00f8r dette at bakgrunnstr\u00e5lingen p\u00e5 Mars blir 100 ganger h\u00f8yere enn p\u00e5 Jorda , og enda h\u00f8yere enn dette n\u00e5r Sola har et str\u00e5lingsutbrudd<\/a>. Denne typen str\u00e5ling best\u00e5r av element\u00e6rpartikler som flyr enormt raskt og som kan treffe og skade molekylene i levende organismer. I verste fall er det d\u00f8delig, i mindre alvorlige tilfelle f\u00f8rer det til skadelige mutasjoner og celleforandringer. Det er grunnen til at det er \u00f8kt risiko for kreft p\u00e5 Mars<\/a>.<\/p>\n

 <\/p>\n

Jorda p\u00e5 Mars kan v\u00e6re giftig<\/h2>\n

Jordsmonnet p\u00e5 Mars best\u00e5r stort sett av regolitt, l\u00f8smasser av vulkanstein. Regolitten som dekker det meste av overflaten inneholder ingen kompliserte organiske forbindelser, noe som er en sterk indikator p\u00e5 manglende liv. Slike forbindelser er b\u00e5de en livsn\u00f8dvendighet og et biprodukt av biologisk aktivitet. Det regolitten derimot ser ut til p\u00e5 inneholde er perklorater, en kjemisk forbindelse som vi vet er helseskadelig for mennesker.<\/p>\n

\"\"
Enkelte forskere mener at dette bildet, tatt av Phoenix-sonden i 2008, viser vanndr\u00e5per p\u00e5 et stag p\u00e5 sonden. For at vann skal v\u00e6re flytende ved s\u00e5 lave temperaturer inneholder det antagelig perklorater og andre salter som senker frysepunktet. Dr\u00e5pene fordamper fort i den tynne luften.<\/em><\/figcaption><\/figure>\n

Perklorater ble f\u00f8rste gang oppdaget av Phoenix-sonden som landet i 2008, men er siden funnet mange steder p\u00e5 kloden. Idag tror man at stoffet blir til n\u00e5r UV-str\u00e5ling fra Sola treffer klorholdige mineraler p\u00e5 Mars. Kombinasjonen av perklorat, hydrogenperoksid (som ogs\u00e5 er funnet p\u00e5 Mars) og jernoksyder (rust) blir en cocktail som effektiv dreper bakterier. Den vil ogs\u00e5 skape vansker for eventuelle kolonister fra Jorda som \u00f8nsker \u00e5 dyrke mat i regolitt<\/a>.<\/p>\n

<\/h2>\n

Kan livet p\u00e5 Mars gjemme seg under bakken?<\/h2>\n

Vi vet etterhvert sv\u00e6rt mye om forholdene p\u00e5 overflaten til Mars, og det vi har funnet taler imot liv. Men p\u00e5 Jorda finnes det ogs\u00e5 mye liv under bakken, en del av det under forhold som tidligere ble sett p\u00e5 som direkte livsfiendtlige. Ekstremofile bakterier<\/em> kan leve langt inne i steiner, i kokende vann, stummende m\u00f8rke og til og med i kj\u00f8levannet tett innp\u00e5 atomreaktorer. Rundt varme kilder p\u00e5 store havdyp finnes det blomstrende kolonier av liv som aldri har sett sollys, og det har f\u00e5tt biologer til \u00e5 utvide leteomr\u00e5det for liv utenfor Jorda.<\/p>\n

\"\"
P\u00e5 store havdyp p\u00e5 Jorda gir varme kilder n\u00e6ring og energi til store kolonier av organismer. Dette viser at livet kan klare seg uten sollys og under ekstreme forhold (kilde: Wikipedia)<\/em><\/figcaption><\/figure>\n

Ekstremofile organismer kan kanskje finnes under isen p\u00e5 Jupiter-m\u00e5nen Europa, eller under bakken p\u00e5 Mars. Mange meter under regolitten vil marsianske mikroorganismer v\u00e6re godt beskyttet mot str\u00e5lingen som steriliserer overflaten, men det er fremdeles for kaldt til at vann er flytende. Det er funnet spor etter eldgamle varme kilder, men man regner med at all vulkansk aktivitet p\u00e5 Mars stanset for titalls millioner av \u00e5r siden. Sjansene for \u00e5 finne en «varm flekk» n\u00e6r overflaten er ganske liten, med andre ord.<\/p>\n

Helt utenkelig er det likevel ikke at organismer som levde n\u00e6r vulkanene mens de var aktive, kan ha klart seg til v\u00e5re dager. Vi vet at jordiske bakterier kan ligge i «dvale» i hundretusener av \u00e5r, og forholdene p\u00e5 Mars kan ha favorisert organismer med slike egenskaper. Dette er en av grunnene til at lavatunneler p\u00e5 Mars har f\u00e5tt endel oppmerksomhet fra forskere. Slike tunneler oppst\u00e5r ved vulkaner og danner naturlige huleformasjoner som ogs\u00e5 beskytter mot str\u00e5ling. Av denne og andre grunner er de et naturlig m\u00e5l for astronauter p\u00e5 Mars<\/a>.<\/p>\n

 <\/p>\n

Fantes det liv p\u00e5 Mars i fortiden?<\/h2>\n

Mars viser mange tegn til \u00e5 ha v\u00e6rt varmere og v\u00e5tere i fortiden. Mest kjent er de utt\u00f8rkede elveleiene som er observert av satellitter i bane, men marsbilene Spirit, Opportunity og Curiosity har ogs\u00e5 funnet mineraler som vanligvis dannes i forbindelse med vann. For fire milliarder \u00e5r siden hadde Mars mange aktive vulkaner, og som p\u00e5 Jorda ville det ha f\u00f8rt til massive utslipp av gasser som dannet en\u00a0 tykk atmosf\u00e6re.<\/p>\n

\"\"
Denne NASA-tegningen viser hvordan man tenker seg at Mars kan ha sett ut for mer enn 3 milliarder \u00e5r siden. Under slike forhold burde livet hatt gode muligheter for \u00e5 utvikle seg.<\/em><\/figcaption><\/figure>\n

Planeten hadde et sterkere magnetfelt som skjermet overflaten mot str\u00e5ling og hindret at atmosf\u00e6ren forsvant ut i rommet. Det store sp\u00f8rsm\u00e5let er hvor varm planeten var, og hvor lenge den varme fasen varte. Her varierer anslagene mye. Men funn av sediment\u00e6re (lagdelte) bergarter og steiner som ser ut til \u00e5 v\u00e6re rundslipt av vann tyder p\u00e5 at den vannrike perioden kan ha vart i mange hundre millioner \u00e5r. Hvis det stemmer, ville liv p\u00e5 Mars hatt god tid til \u00e5 oppst\u00e5 og utvikle seg.<\/p>\n

Men dette er bare vitenskapelige spekulasjoner. Det vi trenger n\u00e5 er bevis i form av fossiler. Forel\u00f8pig har ikke rombilene som kj\u00f8rer rundt p\u00e5 planeten funnet noe som ligner p\u00e5 spor etter utd\u00f8dd liv, men med tanke p\u00e5 hvor lite av overflaten de har rukket \u00e5 utforske er dette ikke uventet. Tilsammen har Spirit, Opportunity og Curiosity kj\u00f8rt ca 66 km p\u00e5 Mars. Det har gjort det mulig for dem \u00e5 ta n\u00e6rbilder av rundt 10-20 kvadratkilometer av overflaten. Mars har et areal p\u00e5 144,8\u00a0million\u00a0km\u00b2, vi har med andre ord vi unders\u00f8kt en titusendels prosent av den synlige overflaten. Hva som skjuler seg noen centimeter\u00a0under\u00a0<\/em>bakken aner vi ingenting om.<\/p>\n

\"\"
Utt\u00f8rket elveleie p\u00e5 Arabia-sletta. For milliarder av \u00e5r siden kan vann ha rent her p\u00e5 vei til en innsj\u00f8 i et krater.<\/em><\/figcaption><\/figure>\n

Forh\u00e5pentligvis vet vi mer etter at\u00a0ExoMars<\/em>-bilen lander i 2021. Den skal lete etter tegn p\u00e5 tidligere liv p\u00e5 Mars, blant annet ved \u00e5 borre dypt ned i bakken og hente opp pr\u00f8ver fra soner som er mindre p\u00e5virket av str\u00e5ling. Regolittpr\u00f8vene skal analyseres for spor etter organiske molekyler, og man skal ogs\u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 f\u00e5 et klarere bilde av hvordan geologisk aktivitet og klimaendringer har p\u00e5virket forholdene for liv. NASA-rombilen Mars 2020\u00a0\u00a0<\/em>kommer frem omtrent samtidig, den skal ogs\u00e5 ta kjernepr\u00f8ver fra bakken og lete etter tidligere mikroskopisk liv med mange ulike instrumenter.<\/p>\n

 <\/p>\n

Hvorfor er det viktig \u00e5 finne (eller ikke finne) liv p\u00e5 Mars?<\/h2>\n

Eksisterende eller utd\u00f8dd liv p\u00e5 Mars vil v\u00e6re en av de viktigste vitenskapelige oppdagelsene i historien. Vi vil f\u00e5 et nytt perspektiv p\u00e5 hvordan livet oppsto p\u00e5 v\u00e5r egen planet og hvor vanlig det er i universet. Kanskje bruker Mars-organismer andre typer molekyler til \u00e5 reprodusere seg og lage energi. Eller kanskje minner arvestoffet og stoffskiftet deres om jordiske organismers, det st\u00f8tter i s\u00e5 fall\u00a0 teorier om at bakterier kan ha blitt fraktet rundt i Solsystemet p\u00e5 meteoritter som ble slengt ut i rommet etter store nedslag.<\/p>\n

Oppdagelsen f\u00e5r ogs\u00e5 konsekvenser for en koloni p\u00e5 Mars<\/a>. FNs romtraktat, som definerer lov og rett i verdensrommet<\/a>, har en artikkel som forplikter land som utforsker Mars til \u00e5 ikke forurense Mars med jordiske bakterier. Bosetter vi oss p\u00e5 Mars er det ikke til \u00e5 unng\u00e5 at tall\u00f8se andre organismer f\u00f8lger med.\u00a0Milj\u00f8et rundt en Mars-koloni vil raskt bli kontaminert av jordiske bakterier og andre mikroorganismer.<\/p>\n

Finner vi liv kan det gi Mars-kolonien kj\u00e6rkommen inntekt, fordi informasjonen i arvestoffet til en marsiansk organisme vil ha stor verdi for bioteknologiselskaper. Selv fossilfunn kan bli viktig i s\u00e5 m\u00e5te. Mars-fossiler kan f\u00e5 s\u00e5 stor verdi for jordiske museer og samlere at det blir det eneste fysiske produktet det vil l\u00f8nne seg \u00e5 eksportere tilbake til Jorda.<\/p>\n

Dersom vi med stor sikkerhet kan si at liv ikke finnes p\u00e5 Mars, blir det lettere \u00e5 bygge opp en koloni p\u00e5 Mars. Kolonistene kan gj\u00f8re st\u00f8rre inngrep i naturen, som \u00e5 sette ut genmodifiserte organismer under \u00e5pen himmel. Man kan ogs\u00e5 begynne p\u00e5 den omfattende og langsomme prosessen som kalles terraforming<\/a>.<\/p>\n

<\/h2>\n

Eksterne kilder<\/h2>\n

Store Norske Leksikon om definisjonen av liv<\/a>
\nWikipedia-artikkel om liv p\u00e5 Mars<\/a>
\nSpace.com sin artikkel om liv p\u00e5 Mars<\/a>
\nWikipedia-artikkel om metabolisme (stoffskifte)<\/a>
\nDet russisk\/europeiske samarbeidsprosjektet ExoMars skal lete etter tegn p\u00e5 at liv har eksistert p\u00e5 Mars<\/a>
\nNASA-sponden Mars 2020 skal ogs\u00e5 lete etter tegn p\u00e5 tidligere liv<\/a>
\nAstroMaria har en bra posting om hvor langt vi har kj\u00f8rt p\u00e5 ulike kloder<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Liv p\u00e5 Mars ville v\u00e6re et vitenskapelig gjennombrudd og gi kolonistene uante muligheter<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":1262,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[28,29,12,5,27],"tags":[],"class_list":["post-801","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-lavatunneler","category-liv","category-straling","category-vann-ressurser","category-vulkanisme"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/801","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=801"}],"version-history":[{"count":10,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/801\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1652,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/801\/revisions\/1652"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1262"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=801"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=801"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=801"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}