{"id":886,"date":"2018-02-07T11:01:39","date_gmt":"2018-02-07T10:01:39","guid":{"rendered":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/?p=886"},"modified":"2019-07-22T17:46:01","modified_gmt":"2019-07-22T15:46:01","slug":"hva-er-bfr","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/hva-er-bfr\/","title":{"rendered":"Marsraketten BFR skal bli romfartens jumbojet"},"content":{"rendered":"

SpaceX’ Big Falcon Rocket er ment \u00e5 gj\u00f8re Mars-ferder til rutine.<\/strong><\/p>\n

Oppdatering<\/h2>\n

Denne artikkelen beskriver en tidligere versjon av raketten som n\u00e5 kalles Starship. Du kan lese mer om den her. <\/a>\u00a0Hovedtrekkene i beskrivelsen er fremdeles korrekte, men Starship har gjennomg\u00e5tt designendringer og er blitt noe mindre.<\/p>\n

Hva er BFR?<\/h2>\n

BFR (en forkortelse for Big Falcon Rocket) er kodenavnet p\u00e5 et prosjekt under utvikling av romselskapet SpaceX. Den blir like h\u00f8y som m\u00e5neraketten Saturn V og kan l\u00f8fte enda mer last opp i rommet. Men det unike med BFR er at b\u00e5de f\u00f8rstetrinnet og andretrinnet kan lande p\u00e5 Jorda etter en ferd og brukes om igjen. Det vil gj\u00f8re romferder mye billigere enn idag. BFR kan ogs\u00e5 f\u00e5 p\u00e5fyll av brennstoff i rommet og sendes videre til Mars. P\u00e5 Mars kan den fylle opp tanken med brennstoff som er produsert av atmosf\u00e6ren og vannet der. P\u00e5 denne m\u00e5ten tror SpaceX at hundrevis av mennesker kan flytte til Mars innen 10-15 \u00e5r.<\/p>\n

Bakgrunn<\/h2>\n

Fra starten av har SpaceX hatt kolonisering av Mars som ett av sine hovedm\u00e5l. Rakettene som selskapet har bygd s\u00e5 langt – Falcon 1, 9 og Heavy – m\u00e5 ses p\u00e5 som mellomstadier p\u00e5 vei mot en rakett som er kraftig nok til \u00e5 frakte tusener av mennesker til Mars. Ryktene om denne kjemperaketten gikk i \u00e5revis f\u00f8r de f\u00f8rste konkrete planene ble presentert i et foredrag Elon Musk holdt i 2016.<\/p>\n

Her lanserte Musk ITS eller Interplanetary Transport System, en b\u00e6rerakett med mer enn dobbelt s\u00e5 stor l\u00f8ftekapasitet som m\u00e5neraketten Saturn V. I motsetning til Saturn V skulle ITS v\u00e6re fullt gjenbrukbar og dermed radikalt billigere i drift. Begge trinn skulle lande slik f\u00f8rstetrinnet til Falcon 9 lander n\u00e5, med oppbremsing h\u00f8yt over bakken og vertikal landing p\u00e5 rakettmotorene. Musk argumenterte overbevisende for at ITS var teknisk mulig, men ga ikke noe godt svar p\u00e5 hvordan det skulle finansieres.<\/p>\n

\"\"
Elon Musk lanserer BFR i september 2017<\/em><\/figcaption><\/figure>\n

Ett \u00e5r etter presenterte Musk et nytt prosjekt han kalte BFR eller Big Falcon Rocket. De grandiose visjonene om kolonisering av Mars var fremdeles utgangspunktet (foredraget het «Making Life Multiplanetary»), men rakettene var mindre og forretningsmodellen mer realistisk. For f\u00f8rste gang siden Elon Musk begynte \u00e5 snakke om \u00e5 dra til Mars tidlig p\u00e5 2000-tallet, s\u00e5 vi omrisset av en plan for hvordan han ville gj\u00f8re det. Hovedpunktene i den planen f\u00f8lger nedenfor.<\/p>\n

BFRs f\u00f8rstetrinn<\/h2>\n

F\u00f8rstetrinnet til BFR vil fungere etter samme prinsipp som f\u00f8rstetrinnet til Falcon 9, bare i st\u00f8rre skala. 33 Raptor-rakettmotorer vil l\u00f8fte raketten med en skyvkraft p\u00e5 5400 tonn. Rundt 100 km over bakken vil f\u00f8rstetrinnet kobles fra, bremse og falle mot Jorda. Etter f\u00e5 minutter lander trinnet ved hjelp av rakettmotorene. Landingen blir s\u00e5 presis at BFR (i motsetning til Falcon 9) ikke trenger en egen plattform og landingsbein men isteden lander rett p\u00e5 oppskytningsplattformen. Det vil spare vekt og tid, som er (mye) penger i rombransjen.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

H\u00f8yde og vekt er sammenlignbar med Saturn V, s\u00e5 vi vet at raketten vil kunne fly. Prosjektet st\u00e5r og faller med rakettmotoren Raptor, som er under utvikling i 2018. Opprinnelig vurderte Elon Musk \u00e5 kj\u00f8pe rakettmotorer fra Russland, men han kom til at prisen ble for h\u00f8y og satset isteden p\u00e5 \u00e5 bygge sin egen motor. Resultatet ble Merlin, som brukes i Falcon 9 og som skiller seg fra de fleste konkurrentene ved at den er bygd for \u00e5 brukes mange ganger.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Raptor-motoren bygger p\u00e5 erfaringene med Merlin, men representerer en oppgradering p\u00e5 viktige omr\u00e5der. For det f\u00f8rste vil den bli langt kraftigere og mer effektiv. For det andre bruker Raptor flytende metan som brennstoff, der Merlin (og de fleste andre rakettmotorer) bruker parafin. SpaceX gikk for metan fordi brennstoffet kan produseres p\u00e5 overflaten til Mars og andre planeter. En BFR vil faktisk kunne «fylle p\u00e5 tanken» p\u00e5 langtur i Solsystemet. Dette vil redusere kostnadene ved interplanetarisk romfart dramatisk, og muliggj\u00f8re ferder som idag krever urealistisk mye brennstoff fra Jorda.<\/p>\n

BFRs andretrinn: Romskipet BFS<\/h2>\n

N\u00e5r f\u00f8rstetrinnet faller tilbake til Jorda avfyres fire Raptor-motorer p\u00e5 andretrinnet. Motorene har st\u00f8rre rakettdyser som gj\u00f8r dem mer effektive i vakuum, og skyver raketten opp i jordbane og eventuelt videre til Mars. Vanligvis skal andretrinnet lande p\u00e5 Jorda for \u00e5 gjenbrukes, i s\u00e5 fall m\u00e5 det bremse fra full banehastighet. Luftmotstanden vil varme opp deler av skroget til over 1000 grader, s\u00e5 i likhet med romfergen trenger trinnet et varmeskjold. I tillegg har det to styrevinger ved halen og to Raptor-raketter uten vakuum-dyse som skal brukes til selve landingen.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Andretrinnet best\u00e5r av tre komponenter: Motorseksjonen, brennstofftankene og lasterommet. Tankene rommer 240 tonn med flytende metan og 860 tonn med flytende oksygen, alts\u00e5 1100 tonn i alt. Lasterommet kan frakte 150 tonn med last opp i lav jordbane. Det er bygd slik at det kan konverteres til passasjertransport, da har det kapasitet til \u00e5 frakte rundt 100 mennesker til Mars. Hvis m\u00e5let er M\u00e5nen eller et annet sted p\u00e5 Jorda er passasjertallet potensielt mye h\u00f8yere. Gjenbrukbarheten vil ogs\u00e5 redusere kostnadene kraftig. En nyttelast opp i rommet med BFR skal koste rundt 90% mindre per kilo enn med en vanlig rakett.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

En annen nyvinning er muligheten for \u00e5 etterfylle romskipet mens det er i rommet. Musk planlegger \u00e5 bygge et eget tanktrinn som kan dokke med romskipet som g\u00e5r i bane rundt Jorda, og overf\u00f8re brennstoff via en kobling i halen. Det vil se ut som p\u00e5 bildet under. Siden tanktrinnet er gjenbrukbart kan det fly opp og ned flere ganger mens romskipet venter i bane. Det gir helt nye muligheter til \u00e5 sende romskipet ut i Solsystemet.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Ferder til M\u00e5nen og Mars<\/h2>\n

En m\u00e5nelanding vil starte med romskipet i en h\u00f8y bane rundt Jorda, der det f\u00e5r p\u00e5fyll av tankskipet. M\u00e5nen har lav tyngdekraft og ligger n\u00e6r oss, s\u00e5 \u00e9n runde med etterfylling er nok til \u00e5 fly til M\u00e5nen, lande og s\u00e5 fly tilbake til Jorda igjen. Siden BFR-romskipet er bygd for \u00e5 ta av og lande vertikalt, er det ingen forskjell p\u00e5 lande p\u00e5 Jorda, M\u00e5nen eller Mars.\u00a0 Amerikanske myndigheter har gitt uttrykk for at de \u00f8nsker \u00e5 satse p\u00e5 M\u00e5nen igjen, med bl.a. en romstasjon i bane rundt M\u00e5nen om et ti\u00e5r. Elon Musk har tilbudt seg \u00e5 frakte den dit med BFR.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

En ferd til Mars blir mer komplisert p\u00e5 grunn av planetens h\u00f8yere gravitasjon og den mye st\u00f8rre avstanden. Til Mars trenger BFR full tank, s\u00e5 det m\u00e5 etterfylles i fem-seks omganger. N\u00e5r BFR ankommer etter ca seks m\u00e5neder, bruker den Mars’ atmosf\u00e6re til \u00e5 bremse f\u00f8r den lander p\u00e5 rakettflammen. Da vil romskipet ha for lite brennstoff til \u00e5 fly hjem, og vil trenge p\u00e5fyll p\u00e5 Mars. Den kjemiske prosessen for \u00e5 lage oksygen og metan ved hjelp av karbondioksid\u00a0 i atmosf\u00e6ren og lokal is<\/a> er velkjent, og gir godt h\u00e5p om at en automatisk brennstoffabrikk vil fungere.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Under sin presentasjon i 2017 nevnte Elon Musk to \u00e5rstall for BFR-ferder til Mars. Da de dukket opp p\u00e5 skjermen sa han at de ikke var trykkfeil, men snarere «aspirational targets». If\u00f8lge Musk skal SpaceX sende to BFR-raketter til Mars i 2022, et «oppskytningsvindu» da planeten st\u00e5r i en gunstig posisjon i forhold til Jorda<\/a>. Disse romskipene er ubemannede, og vil fungere som testplattformer for ferden og landingen p\u00e5 Mars. Overlever de, vil hovedm\u00e5let deres v\u00e6re \u00e5 finne vann og forberede den neste landingen.<\/p>\n

I nyttelasten vil det finnes solceller, roboter og utstyr til astronautene som kommer etter.\u00a0 Ved neste oppskytningsvindu i 2024 skal det sendes fire BFR-raketter. To er lasteskip med utstyr og forsyninger, og to er passasjerfart\u00f8y med de f\u00f8rste menneskene til Mars. M\u00e5let med denne ferden er \u00e5 komme igang med produksjon av metan og oksygen til hjemferden, og \u00e5 etablere et brohode for den storstilte koloniseringen som er planlagt.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Klarer SpaceX \u00e5 bygge BFR innen 2022?<\/h2>\n

Alle elementene i BFR-systemet er basert p\u00e5 teknologi som allerede finnes eller som kan utvikles p\u00e5 f\u00e5 \u00e5r. Vertikal landing er langt p\u00e5 vei perfeksjonert med SpaceX’ Falcon 9-rakett. Raptor-prosjektet g\u00e5r p\u00e5 skinner. Til ITS-prosjektet bygde SpaceX en brennstofftank i karbonfiber med en diameter p\u00e5 12 meter, og har dermed demonstrert en annen sentral BFR-teknologi. SpaceX er ogs\u00e5 ledende p\u00e5 bruk av dataassistert design og simuleringsmodeller, noe som sparer mye tid og penger. Det var en hoved\u00e5rsak til at Falcon Heavy fungerte n\u00e6r perfekt p\u00e5 f\u00f8rste fors\u00f8k.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Den aller f\u00f8rste testen med Raptor i 2016 (foto: SpaceX)<\/em><\/p>\n

Etter den vellykte oppskytningen av Falcon Heavy<\/a> i februar 2018 var Elon Musk mest opptatt av \u00e5 snakke om BFR. Han understreket at Falcon 9, Falcon Heavy og romkapselen Dragon ikke vil bli oppgradert etter dette. I beste fall ville Falcon Heavy f\u00e5 «point upgrades», som n\u00e5r en app g\u00e5r fra versjon 1.1 til 1.2. Fra n\u00e5 av vil romselskapets ressurser g\u00e5 med til \u00e5 utvikle BFR. Sitat Elon Musk 6. februar 2018:<\/p>\n

I think we might if we get lucky be able to do short hopper flights with the spaceship part of BFR, maybe next year. […] Testing the ship out is the real tricky part. I think we understand reusable boosters. Reusable spaceships that can land propulsively, thats harder. I think it is conceivable that we do our first first orbital test flight in three or four years.<\/p><\/blockquote>\n

V\u00e5ren 2018 ble det kjent at SpaceX har kj\u00f8pt eiendom ved havna i Los Angeles, og at midlertidige fabrikkbygninger er satt opp. If\u00f8lge selskapet skal BFR produseres her, for s\u00e5 \u00e5 fraktes med lekter til oppskytningsstedet i Florida (Falcon 9 er akkurat liten nok til \u00e5 kj\u00f8res landeveien over USA).<\/p>\n

Andretrinnet skal bremses ned fra en hastighet p\u00e5 nesten 30 000 km\/t, og vil som romfergen trenge et stort varmeskjold og deltavinger \u00e5 styre med. SpaceX utviklet varmeskjold til sin gjenbrukbare Dragon-romkapsel, men har aldri laget noe i denne skalaen. BFR er en krysning mellom en romferge og en rakett, en hybridteknologi som ganske sikkert vil gi SpaceX overraskelser underveis.<\/p>\n

\"\"<\/a>
I april 2018 offentliggjorde Elon Musk dette bildet av et 9 meter bredt verkt\u00f8y som skal brukes til \u00e5 forme karbonfiber-skroget til BFRs andretrinn, alts\u00e5 selve romskipet (kilde: SpaceX)<\/em><\/figcaption><\/figure>\n

Det vil ogs\u00e5 ta tid \u00e5 teste ut overf\u00f8ring av brennstoff i rommet, og ikke minst bygge utstyret som skal bli med p\u00e5 ferdene. Idag finnes det ikke noe fungerende anlegg for metan- og oksygenproduksjon, og ingen boligmoduler eller kj\u00f8ret\u00f8y som kan brukes av astronautene. Falcon Heavy ble forsinket med seks \u00e5r, og det er liten grunn til \u00e5 tro at det blir annerledes med SpaceX. S\u00e5 nei, BFR kommer neppe til Mars i 2024 og definitivt ikke i 2022. Men 2030? Det lar seg gj\u00f8re, s\u00e5sant SpaceX har penger nok.<\/p>\n

Hvordan skal SpaceX skaffe penger til BFR?<\/h2>\n

Ser man gjennom Elon Musks foredrag (lenker nederst p\u00e5 siden) er det \u00e9n ting som glimrer med sitt frav\u00e6r: En b\u00f8nn til Kongressen om penger til prosjektet. Hittil har SpaceX bygd raketter med egne midler, og man regner med \u00e5 utvikle BFR p\u00e5 samme m\u00e5te. BFR er mye st\u00f8rre enn Falcon 9, men det er ogs\u00e5 potensialet for inntjening. M\u00e5let er \u00e5 skape et «iPhone moment» i romfarten, \u00e5 velte etablerte forretningsmodeller med et unikt produkt.<\/p>\n

Planen om \u00e5 fase ut markedslederen Falcon 9 om fem \u00e5r virker absurd, men vil gi SpaceX en effektiviseringsgevinst lik den flyselskap f\u00e5r n\u00e5r de standardiserer p\u00e5 Boeing eller Airbus. I 2018 skal SpaceX etter planen skyte opp 30 satellitter med like mange Falcon 9-raketter. Flere Falcon Heavy-oppskytninger er ogs\u00e5 planlagt. I 2022 kan \u00e9n eneste BFR gj\u00f8re den samme jobben med fem-seks turer. Det globale satellittmarkedet representerer en verdi p\u00e5 rundt 200 milliarder dollar i \u00e5ret, og planen er at inntekter herfra skal dekke deler av kostnadene ved Mars-ferdene.<\/p>\n

En l\u00f8ftekapasitet p\u00e5 150 tonn til rommet er mye mer enn hva dagens kunder ettersp\u00f8r, men n\u00e5r kapasiteten f\u00f8rst finnes til lav pris kan konsepter som n\u00e5 er for dyre bli aktuelle. Tenk turisme og romhoteller, produksjon og kanskje ogs\u00e5 helsetjenester i vektl\u00f8shet. SpaceX \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 levere bredb\u00e5nd via satellitt. Det arbeides for tiden med et system kalt Starlink<\/a>, som etter planen skal skaffe selskapet faste inntekter ved \u00e5 levere raskt bredb\u00e5nd til hele kloden fra en sverm p\u00e5 over 4000 satelliter. I mars 2018 fikk SpaceX klarsignal fra USAs kommunikasjonsmyndigheter, FCC, til \u00e5 starte prosessen.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

SpaceX vil tilby NASA transporttjenester til spottpris, og her kan politikk bli viktig. Fremdeles bevilger kongressen milliarder til NASAs nye b\u00e6rerakett SLS. Musk mener at dette er bortkastede penger og feilsl\u00e5tt politikk. USAs myndigheter b\u00f8r gj\u00f8re med romskip som med fly, og leie eller kj\u00f8pe fra kommersielle produsenter istedenfor \u00e5 bygge selv. Slik kan man ogs\u00e5 bidra til \u00e5 stimulere den kommersielle rombransjen, som best\u00e5r av langt flere akt\u00f8rer enn SpaceX.<\/p>\n

BFR kan ikke bare gi SpaceX dominans i satellittmarkedet, det vil ogs\u00e5 gi USA overherred\u00f8mme i rommet. Ingen andre land er i n\u00e6rheten av \u00e5 ha teknologien som n\u00e5 brukes i Falcon 9, og dette er Kina og Russland smertelig klar over. Den st\u00f8rste enkeltkunden i rombransjen er USAs forsvarsdepartement, som kan komme til \u00e5 se p\u00e5 BFR som s\u00e5 strategisk viktig at prosjektet f\u00e5r utviklingsst\u00f8tte og kontrakter som er med p\u00e5 \u00e5 betale for Mars-ferden.<\/p>\n

Sist men ikke minst skal vi ikke glemme det personlige aspektet. Elon Musk har gjentatte ganger sagt at han selv vil dra til Mars. Han har allerede brukt mye av sin tid og personlige formue p\u00e5 Mars-prosjektet, og vil antagelig fortsette med det. Nylig ble Musk forespeilet en enorm bonuspakke dersom han lykkes med \u00e5 f\u00e5 Tesla til \u00e5 levere \u00f8konomisk de neste \u00e5rene. I s\u00e5 fall blir han en av verdens rikeste menn, og kan som Amazon–gr\u00fcnder Jeff Bezos betale for sitt eget private romprogram.<\/p>\n

Fakta om BFR<\/h2>\n

H\u00f8yde<\/strong>: 106\u00a0 meter<\/p>\n

Diameter<\/strong>: 9 meter<\/p>\n

Vekt<\/strong>: 4400 tonn (inklusive brennstoff)<\/p>\n

L\u00f8ftekapasitet<\/strong>: Opptil 250 tonn kg til lav jordbane, normalt 150 tonn<\/p>\n

Passasjerkapasitet:<\/strong> Opptil 100 til Mars, langt flere til jordbane eller M\u00e5nen<\/p>\n

Motorer 1. trinn<\/strong>:\u00a0 33 SpaceX Raptor-motorer, brenner oksygen og flytende metan<\/p>\n

Motorer 2. trinn<\/strong>: 6 SpaceX Raptor-motorer, 4 av dem vakuumtilpasset<\/p>\n

Eksterne kilder<\/h2>\n

En artikkel jeg skrev om ITS-raketten i 2016<\/a>
\nWikipedia om BFR<\/a>
\nElon Musk presenterer ITS-romskipet i 2016 (YouTube)<\/a>
\nElon Musk presenterer BFR-romskipet i 2017 (YouTube)<\/a>
\nPlanetary Society om BFR og koloniseringsplanene<\/a>
\nIntervju med Elon Musk om bl.a. BFR-planene<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

SpaceX’ Big Falcon Rocket er ment \u00e5 gj\u00f8re Mars-ferder til rutine.<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":901,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[23,46,48,25,22],"tags":[],"class_list":["post-886","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-baererakett","category-okonomi","category-politikk-samfunn","category-rakettmotor","category-teknologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/886","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=886"}],"version-history":[{"count":10,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/886\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2628,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/886\/revisions\/2628"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/media\/901"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=886"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=886"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/mars\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=886"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}