Gode nyheter fra Twitter-land idag: Forfatter Tom Egeland melder at hans forlag, Aschehoug, lar forfatteren velge hva slags kopibeskyttelse (DRM) som skal brukes. I en pressemelding skriver Aschehoug at man for å møte kritikken etter Bokskya-lanseringen vil «endre kopibeskyttelsen på sine e-bøker fra teknisk DRM til vannmerking. Forlaget sender nå ut brev til forfattere og oversettere for å få godkjent endring til vannmerking for utgitte e-bøker». Egeland går inn for å bruke digital vannmerking, også kjent som «sosial DRM», på sine bøker.

Jeg har tatt til orde for vannmerking fremfor streng kopibeskyttelse i årevis (her er et par relevante bloggpostinger), og er selvsagt glad for at flere slutter seg til mitt syn. Men først og fremst er jeg glad på kundenes vegne. Med en vannmerket fil får brukeren langt større kontroll over fila hun har kjøpt. Den kan leses på alle slags dingser (også Kindle, ved å overføre via et program som Calibre), og leses av alle i familien og vennekretsen uten å måtte dele brukerkonto med andre. Den vannmerkede eboka har dermed tatt vare på papirbokas beste sosiale egenskaper.
Ved å overlate beslutningen til sine forfattere (noe ikke konkurrent Gyldendal gjør, ifølge den kontrakten jeg har sett) har Aschehoug også – bevisst eller ubevisst – anerkjent at forholdet til leseren er langt viktigere for forfatteren enn for forlaget. Folk kjøper ikke Tom Egelands bøker fordi de er utgitt på Aschehoug, men fordi de er skrevet av Tom Egeland. Forlag kan komme og gå i en forfatters liv (jeg er på mitt sjette nå), men leserkretsen består.
På vei inn i ebokas tidsalder blir det viktigere enn noensinne å dyrke forholdet til leserne på alle arenaer, noe Egeland allerede gjør på en forbilledlig måte via Twitter og blogg. Her griper han anledningen til vise sine lesere tilliten det er å selge dem en fil som det vil være lett å spre ulovlig, sammenlignet med en konvensjonell kryptert fil. Samtidig øker han markedsgrunnlaget sitt ved å inkludere Kindle-eiere, og kan skaffer seg nettkredd som også kan lokke til seg en og annen ekstra leser. At det gjør produksjon og forvaltning av bøkene hans enklere og dermed billigere, er også en bonus å ta med seg.
Og fordi Egeland er en bestselger, gir dette oss også en utmerket anledning til å se hvor stort omfanget av ulovlig kopiering vil vise seg å være. Jeg har lenge hevdet at demografien blant boklesere er slik at ulovlig fildeling av bøker for godt voksne vil være av mindre omfang enn musikk, film og dataspill. Men sikre tall fra vårt eget marked har man jo ikke hatt. Så påstand har stått mot påstand.
Nå kan vi altså få tallene på bordet, om noen er interessert i å følge opp dette på en forskningsmessig forsvarlig måte (dette er et felt der for mange aktører har interesse av å over- og underdrive statistikken, dessverre). Uansett: Aschehoug og Tom Egeland FTW. Måtte mange følge dere i dagene og ukene som kommer.
Oppdatering: Forfatter Vidar Kvalshaug har nå twitret at også han ønsker seg vannmerking av sine ebøker, og Gyldendal har respondert på hans forespørsel ved å gjøre dem vannmerkede til uka. Forfatterforeningsleder Anne Oterholm har hatt vannmerkede ebøker fra dag én, kan hun fortelle. Spennende: her er det faktisk skjedd et stemningsskifte siden sist vi gikk runder om denne saken.