Burde egentlig være travelt opptatt med å forberede flytting (flyttedato er 28. april, så det begynner å nærme seg!), men prokrastinerer som alltid. Kan vanskelig tenke meg noe bedre tidsfordriv enn blogger, og jommen kom jeg ikke over noen bra i dag også.

Ved siden av den ensidige og sløve dekningen av Irakkrigen er norske mediers behandling av utbruddet av SARS-viruset det som har irritert meg mest den siste tiden. Les bloggen til Big White Guy, så forstår du hva jeg mener. Bloggnavnet kan høres litt suspekt ut, men det dreier seg om en amerikaner bosatt i Hong Kong, byen som er hardest rammet av viruset. Selv om innbyggerne tar utbruddet alvorlig nok (bildene av bloggeren med ansiktsmaske à la Hello Kitty bør du få med deg), er det også åpenbart at SARS ikke kommer til å bli den nye Svartedauen.

I den australske bloggen G’Day cobbers (med mottoet “Allan Moult takes an eclectic look at life with an Australian twist”) fant jeg en peker til Human Rights Watch sin oversikt over menneskerettighetssituasjonen i USA i 2003. Det er jo velkjent at grunnleggende menneskerettigheter har fått enda trangere kår i USA etter 11. september 2001, men påminnelsen om fangene i Guantanamo Bay, de hemmelige militærdomstolene og de utvidete fullmaktene til FBI og CIA er nedslående nok. Statistikken som viser at én av ti svarte menn mellom 25 og 35 nå sitter fengslet i USA blir nærmest grotesk, med tanke på at tusener av amerikanere med samme hudfarge nå er i Irak for å “kjempe for frihet og demokrati”.

Et sitat av Martin Luther King fra 4. april 1967 viser hvor lite som egentlig har skjedd i USA de siste 40 åra: “We were taking the black young men who had been crippled by our society and sending them eight thousand miles away to guarantee liberties in Southeast Asia which they had not found in southwest Georgia and East Harlem.” (Via Burningbird).