Fikk nettopp denne meldingen via en epostliste: “It is with deep regret that Gemstar eBook Group Limited must announce that we are scaling back our eBook operations and that we will ultimately be winding them down.” Gemstar er firmaet som har holdt ut lengst i den kriserammede ebokbransjen. Gjennom oppkjøp av to produsenter av dedikerte leseplater (Rocket eBook og Softbook) og samarbeid med nettbokhandlere forsøkte Gemstar å skape et integrert system for leveranse av digitale tekster fra forlag til leser.
Som eier av en Rocket eBook er det med blandete følelser jeg konstaterer at det gikk som det måtte gå med Gemstar. Jeg likte ideen bak leseplaten: skarp skjerm, batterilevetid på 15 timer +, enkelt grensesnitt og raskt og lettvint kjøp av ebøker. Men jeg innser også at man umulig kunne regne med å kapre markedsandeler fra pboka så lenge prisene på ebøkene var omtrent de samme. At Gemstars maskiner ikke kunne brukes til noe annet enn å lese tekst var også en stor ulempe.
Dette betyr på ingen måte kroken på døra for skjermlesingen. Vi leser stadig mer tekst på skjerm, det være seg på PC, mobiltelefon eller smarttelefon. Men skal salg av elektroniske bøker ha en fremtid, må prisen på ebøkene og vekten på selve leseenhetene reduseres kraftig. Arvtakerne til dagens primitive nettplater kan bli morgendagens leseplater, eller kanskje vil tynne, fleksible OLED-skjermer utvikle seg til digitalt papir. Mulighetene er mange i årene fremover.
I mellomtiden fortsetter jeg – i likhet med dere – å lese korte og lange tekster på skjerm. Og digitaliseringen av tekst ruller videre med uforminsket styrke (f.eks. vil så å si alle høstens bokutgivelser være basert på digitale originaler). Den dedikerte leseplaten er død. Leve eboka!
19/06/2003 at 11:32
E-bokas død og oppstandelse
Eirik Newth skriver om e-bokleseplaten Rocketbook og REB1100 som nå har blitt droppet av mediegiganten Gemstar. Synd, men ikke overraskende. Jeg kan bare slutte meg til Eirik og si at leseplata er død, leve e-boken! For oss i bibliotek er…
26/01/2004 at 02:44
Med andre ord så vil disse utgavene av ebøker bli avlegs? I så fall blir de vel billige.
Selv kunne jeg godt tenke meg en slik, eller noen av de første ebøkene som ble laget. Eller ebokLESER om en skal være nøyaktig.
Så langt har jeg ikke funnet noen på ebay.
Jeg har nemlig en svakhet for teknologiske greier som ikke lenger er til nytte. Så langt har jeg ca. 1 i samlingen (et lite håndholdt spill av typen som fantes på begynnelsen av 80-tallet, bare dette kommer fra 90-tallet, men var langt mindre utbredt), ikke så mye å skryte av altså.
Videospiller i Betaversjonen, kassettspillere som bare tok enorme kassetter, analoge billedplater som ble avspilt med stift (de opprinnelige på 70-tallet som aldri tok av, ikke de rådyre moderne versjonene som kalles vinylvideo), laserdisc, datamaskiner som kun kan sende og skrive e-mail osv.
Altså totalt avlegse greier, som de første mobiiltelefonene, og aller helst skal det være rester av mislykkete lanseringer, som nevnte Beta som tapte for VHS.
Når det gjelder skjermer, er vel forhåpentligvis det gamle katoderøret snart historie, dog skulle jeg gjerne hatt et eksemplar av de første mekaniske TVene.
Ser for meg skjermens utvikling på følgende vis, hvorav mye allerede finnes;
Som digitalt papir i en bok med ekte blader man kan bla i, eller leste tegneseirer i, men som altså er elektronisk “papir”. Etter min personlige mening bedre enn å trykke på en knapp for å forandre den eneste siden som finnes i form av en skjerm.
I form av tradisjonell kino (riktignok snakker vi her om lerret og ikke skjerm, men de er utfører samme oppgave), som vel kommer til å bli værende en god stund ennå.
I form av hjemmekinoer, hvor man oppretter miniatyrkinoer hjemme, med en diger skjerm eller et lerret på veggen. Hva løsningen blir, er vel for tidlig å si, selv om en modell etter kinometoden vel er mest utbredt så langt.
Ekte 3-D TV, men det er nok en stund til.
Ekte toveisskjerm, som erstatter webkamera. Å se hverandre inn i øynene er ikke mulig med det tradisjonelle kameraet. En skjem som på samme tid fungerer som et kamera uten at det går ut over skjermbildets kvalitet, skulle ikke være noen umulighet.
Da skulle man være litt nærmere Tor Nørretranders drøm om såkalt “fjernvær”, som beskrevet i hans bok “Stedet som ikke er”.
Flatskjermer:
Skjermer man benytter til kontorarbeid, som benytter samme teknologi som ved elektronisk papir. Er det så og si utelukkende tekst og tall en arbeider med, vil det være langt heldigere for øynene med en skjerm som hverken lyser, flimrer eller på noen måte skiller seg fra noe som var trykket på vanlig papir.
Flatsjermer man investerer i, som er laget for kvalitet og holdbarhet. Altså som vanlig TV som har et fast sted i huset, og med tiden å finne på radioer mm. Er egentlig litt skeptisk til å være omgitt av skjermer overalt, men det er ikke alltid det går som det blir spådd, med den opprinnelige billedtelefonen som et godt eksempel.
Hvilken teknikk som vinner her, er ikke godt å si. Har en følelse av at plasmaskjermer og LCD bare er forstadiet.
Bruk-og-kast skjermer (uansett hvor lite tiltalende dette virker for alle som bryr seg om miljøet).
Mest lovende er LEP- og OLED-plastskjermene som etter ryktet er så lette å produsere skal kunne printes ut på en spesiell form for printer, og som er så tøyelig og bøyelig at man kan sy den på klærne om så skal være. Lette å lage og billige, vil de få mange anvendelser, da en kan klistre dem opp hvor som helst og når som helst. Men sannsynligvis ikke som permanente erstattere for vanlig TV, pga at de nettopp betrakes som et bruk-og-kast produkt, som skjemer på mobiltelefoner og i reklamesammenheng.
Når man nå har både plastskjermer, strømførende plast og etterhvert holografiske lagrinsmedier i plast, skulle det vel være mulig å lage en computer nesten utelukkende av dette materialet? En fargerik og gjennomsiktig (og lydløs) ville
nok blitt ettertraktet.
Eller en såpass myk skjerm av ved å klistre den på fremsiden av to lag gummi, kan lage en oppblåsbar skjerm hendig ved reiser?
Mulig vil alle husstander hver få sitt eget intranett, med hjernen i form at et slags sikringsskap i veggen, og resten av computeren innebygget i ryggen på skjermen?
Et annet forslag, er å lage skjermer som gir fra seg sterkt lys, designet for å kjøre programmer som avspiller spesielle glimt og mønstre av lys i ulike farger. Dette skal visst hjelpe for å få hjernen nærmere et meditativt stadie.
Blant de mer spesielle utgavene, finnes den lenge omtalte men lite sette “brillen”, som vha laserlys bruker selve øyet som lerret. Og andre briller som kun gir utsyn til hver sin miniatyrskjerm på innsiden, for å gi brukeren en 3-D opplevelse av helt privat karakter.
Siste nytt er som du sikkert har hørt, levende bilder som projiseres på et “lerret” av flyktig tåke, og som derfor aldri trenger å tørkes støv av.
Sannsynligvis er dette bare noe av hva utvikingen av formidling av levende bilder vil bringe i fremtiden.
Uansett vil det komme en tid da det å vokse opp uten skjermer av noe slag i hjemmet, bli en umulighet.