Selv om jeg altså liker HP-bøkene, -filmene og sausen, og endatil hadde stor sans for DWW (tross Kevin Costner), hender det jeg beveger meg utenfor allfarvei smaksmessig. Gårsdagens DVD-opplevelse er et godt døme: vi så A Simple plan (Bill Paxton, Bridget Fonda, Billy Bob Thornton), som ifølge Rotten Tomatoes fikk en drøss med gode anmeldelser. En av mine favorittanmeldere, Roger Ebert, karakteriserte den som en av årets beste filmer.

For en som leste boka, og som likte den krypende uhyggen som bygget seg opp etter at de tre kumpanene bestemmer seg for å gjennomføre sin enkle plan (ikke helt ulik The Secret History), var filmen en gedigen nedtur. Den overdrevne voldsbruken, det slappe skuespilleriet (Billy Bob i nok en sinkerolle) og den manglende evnen til å få meg til å tro på hovedpersonenes valg, var bare noen av faktorene som gjorde dette til den største bomturen tiden Matrix 2. Vel, om ikke annet var sistnevnte behagelig søvndyssende i all sin repetisjon av effektmakeri.