på Harry Potter-fenomenet presenteres i artikkelen Harry Potter and the Meaning of Life (via Arts & Letters). Artikkelforfatter Jennie Bristow tar utgangspunkt i noe jeg uten videre kan slutte meg til – at dette er reinspikka underholdning – og undrer seg så over de mange forsøkene på å gjøre serien til betydningsfull litteratur (jamfør sammenlikninger med Dickens). Hun kaller voksnes forsøk på å rettferdiggjøre egen lesing av bøkene for “kulturell infantilisme”, en generell trend som handler om at grensen mellom barns og voksnes verden også viskes ut ovenfra, dvs ved at voksne blir forbrukere av barnekultur (som glødende tilhenger av produktene til Matt Groening, Aardman Animantions og Pixar m.fl. føler jeg meg svært truffet…)
Jeg har selv aldri vært noen varm tilhenger av lærer- og bibliotekartesen om at “det er det samme hva de leser, bare de leser”, og har sansen for en uttalelse som dette: Okay, so it’s good that children read books – and we can assume, for the sake of argument, that they could do with reading more of them. But the excitement surrounding Potter indicated just how far our expectations have fallen. Not so very long ago, it was not considered enough for children just to read books – they had to be good books.
27/06/2003 at 08:52
Tatt i betraktning at jeg tilhører de bibliotekarene som sier “det er det samme hva de leser, bare de leser” så vil jeg gjerne påpeke at Harry Potterbøkene har mange funksjoner. De er absolutt underholdning, faktisk ganske god underholdning, men de er også barriærebrytere for det å lese bøker, tjukke bøker!, og deltakelse i en litterær diskusjon, et samfunnsfenomen som får oppmerksomhet fra voksne og ikke minst gjenreiser de boken som et aktuellt medium. Jeg tror ikke jeg er den eneste bibliotekaren som har hatt barn og ungdom som spør etter bøker som “ligner på Harry Potter-bøkene” og som kommer gledesstrålende tilbake etter å ha lest alt fra Maria Gripe og Margaret Mahy til J.R.R. Tolkien.
Du, og Jennie Bristow, har virkelig provosert meg med å kalle det at voksne leser bøkene og finner betydning i de for “kulturell infantilisme”. Jeg kaller det du og Jennie gjør for akademisk/intelektuell arroganse! Hvorfor kan ikke god underholdning gi mer enn bare tidtrøyte, hvorfor kan ikke leseren tolke inn eget verdensbilde og få en større opplevelse? En god litterær opplevelse blir skapt like mye av leseren som forfatteren, da blir det å henge ut voksne som leser barnelitteratur (etter så mange år med neglisjering og klaging over å ikke bli anerkjent og verdsatt, så blir altså det barnelitterære felt faktisk sett, diskutert og vurdert, og nå synes de det er fælt på grunn av den kommersielle suksessen til Rowling!???)ALDER SKULLE DA IKKE HA NOE Å SI FOR LESEOPPLEVELSE! Vi har jo alltid vært imponert over barn og unge som går i voksenavdelingen for å låne bøker når de slipper opp for gode bøker i barne- og ungdomsavdelingen på biblioteket. Da burde vi vel tillate det omvendte! SLUTT Å VÆRE SÅ J**** ARROGANT EIRIK!
27/06/2003 at 09:21
Thomas: jeg syns din posting er et godt eksempel på at man av og til bør tenke seg om før man poster på nettet. Når du har roet deg ned tar jeg gjerne en diskusjon om det jeg oppfatter som hovedpoenget i artikkelen: er lesing i seg selv så viktig at det ikke skal stilles krav til hva som leses?
27/06/2003 at 10:24
Unnskyld, jeg var litt for kjapp der. Problemet med nettet i et nøtteskall. Hadde jeg måttet skrive, putte i konvolutt, finne frimerke og gå til postkassa så hadde jeg vel kanskje roet meg ned litt. På den annen side, det er ganske provoserende uttalelser, men jeg skal prøve å være provosert på en litt mer tilgjengelig måte:-)
Ja, jeg mener nok at hovedpoenget er at kvalitet ikke nødvendigvis er et krav. Nå blir jeg sannsynligvis dradd ut av kontoret av en gjeng rasende bibliotekarer med fakler og høygafler før jeg blir brent på et eller annet bål. Tatt i betraktning at funksjonell anafalbetisme er et økende problem, spesielt i forhold til at vi beveger oss inn i en verden der Norge og andre vestlige land snart kun produserer kompetanse, ikke varer, så blir det særdeles viktig at lesing som aktivitet blir oppmuntret. Theodore Sturgeon har visstnok sagt “90% of everything is crap”. I såfall må de fleste av oss vasse gjennom mye dritt for å finne den gode kvaliteten. Men er ikke vassingen i seg selv verdifull? Jeg hadde ikke vært den leseren jeg er i dag om jeg ikke hadde pløyet igjennom Bobsey-barna, Frøken Detektiv og Morgan Kane bøkene i den spede barndom. Andre ting ble også lest, Heggland, Tolkien osv, men lesehastighet og evenen til å bare kaste seg over en bok kommer mer fra tilgangen på kvantitet enn kvalitet. Nok en gang, unnskyld tonen i den forrige kommentaren, det var tåpelig å bli så opphisset, men engasjement er ikke alltid like lett å kontrollere. Jeg mener dessuten fortsatt at voksne som leser Harry P. må få like mye respekt som barn.
27/06/2003 at 11:18
Det er et velkjent argument du kommer med, Thomas, men jeg skulle gjerne se det belagt med noe mer håndfast enn personlige opplevelser (mine egne barndomserfaringer skiller seg fra dine, så dermed er vi like langt). Eksisterer det studier som viser at “vassing gjennom dritt” påviselig styrker voksenlesingen, ville jeg ha satt pris på en referanse.
Hva angår betydningen for verdiskapningen i landet, er argumentet ditt problematisk. Ja, det er en viss sammenheng mellom alfabetisme og velstand ( jamfør http://hdr.undp.org/reports/global/2002/en/indicator/indicator.cfm?File=indic_277_1_1.html ). Men sammenhengen mellom lesing av barnebøker og velstand er ikke like tydelig. I USA er produksjonen og dagliglesingen av barnelitteratur lavere enn i Norge, men samtidig ligger landet langt foran oss hva angår innovasjon og forskning. Singapore knuser forøvrig både Norge og USA som eksportør av høyteknologi, men har også langt høyere analfabetisme.
Dermed er det ikke sagt at ikke lesning kan spille en positiv rolle for samfunnsutviklingen, bare at argumentet om at Harry Potter er bra for landets økonomi sannsynligvis ikke holder vann.
27/06/2003 at 11:31
Pottesur
Eirik har bitt seg merke i Jennie Bristows artikkel Harry Potter and The Meaning of Life, hvor hun går til
27/06/2003 at 13:59
Vassing gjennom dritt er ikke nødvendigvis bra for voksenlesningen, men for å sette pris på kvalitet når man møter den.
Jeg ser ikke produksjon, men konsumpsjon, som et viktig argument for alfabetisme. Man blir temmelig utafor i et samfunn om man ikke behersker de kulturelle arenaene i en viss grad. Man havner utenfor i jobbmarkedet, i utdanningsmarkedet og i kompetansekonkurransen. Om HP-bøkene kan motvirke dette, om ikke for alle, så for noen, så tror jeg det er av stor verdi.
Du har trekker mine efaringer i tvil som grunnlag for konklusjonene mine. Ja, de har ikke stor vekt som grunnlag for altomfattende generaliseringer, men det motsatte er vel kanskje like vanskelig å bevise?
Når det gjelder USAs anafabetisme og innovasjon, tror jeg at man bør ta en titt på de som står for innovasjonen og forskningen, og se hvordan det står til med lesningen der. USA har svært store grupper som står fullstendig utenfor både når det gjelder lesing av barnelitteratur og innovasjon og forskning. (Måles forskning og innovasjon pr. kapita også?)
Jeg er ikke ute etter å påstå at HP er god for landets økonomi (annet enn økt salg i bokhandler), men derimot for den personlige lesing og leseopplevelse. Om Harry Potter ikke er Stor Litteratur, så vil mange mennesker mene at bøkene gir Store Leseopplevelser, og hva er best? Jeg er spent på om HP-bøkene overlever denne generasjonen med barn og unge og om de blir lest av HP-generasjonens barn. For den store testen er vel egentlig hvor lenge HP-bøkene overlever som litteratur lest av mange, og om de har en like banebrytende funksjon for motvillige lesere som de har i dag.
27/06/2003 at 14:13
Bare for sikkerhets skyld. Vi diskuterer vel egentlig kvalitet kontra kvantitet som virkemiddel for å øke barns lesing? Lesing som økonomisk faktor etc. er egentlig langt utenfor det jeg ville diskutere selv om jeg ser at jeg falt inn i den diskusjonen. Altså, barns lesing er bra, uansett formål og grunn. Er vi enige om det? Så kan vi diskutere om det er bra for barn å lese mye uansett kvalitet, eller om man først og fremst skal presentere kvalitet (hvem definerer det forresten?) Så kan vi diskutere om voksne som leser Harry Potter og har glede av det er infantile eller ikke… Det slår meg at det er fare for at man grupperer mennesker med vidt forskjellige grunner til å lese HP-bøkene sammen.
27/06/2003 at 19:43
Mye å gripe fatt i, Thomas, så jeg får konsentrere meg om noen få punkter. Nøyaktig hva som er årsaken til at USA (og rundt 30 andre land) ligger foran Norge i eksport av forskningsrelaterte produkter per capita (ifølge HDR 2001) kan man sikkert diskutere til kuene kommer hjem, men noen enkel sammenheng med lesing av barnelitteratur er vanskelig å påvise. Ellers var det faktisk du som trakk inn sammenhengen med kompetanseutvikling, og dermed påligger det vel strengt deg å begrunne din påstand og ikke omvendt?
Så til “Altså, barns lesing er bra, uansett formål og grunn. Er vi enige om det?” Tja, det kommer an på om vi mener det samme. For meg virker det igjen som om du ikke vil ta i betraktning kvaliteten på det som leses. Et kulturrelativistisk ståsted innebærer i praksis en underkjennelse av barnelitteraturens krav på å bli vurdert etter kvalitet. Ikke nok med det: det du ser ut til å si, er at barnelitteratur heller ikke har stor innflytelse på sine lesere. Om du virkelig mener at litteraturen er med på å forme lesernes sinn (som barnebokforfatter er jeg nødt til å tro det), kan du umulig ha et nonchalant forhold til hva slags bøker som leses.
27/06/2003 at 22:31
Jeg har to poeng her, tror jeg.
1. BARN TRENGER LESETRENING
Datteren min er akkurat ferdig med første klasse og har lært seg å lese – men det krever MYE arbeid og innsats! Hun kan lese nesten hva som helst men bruker mye tid på det og dersom det ikke er veldig spennende blir det for slitsomt for henne etter en setning eller to.
For henne (og jeg antar for andre barn som lærer å lese) er det helt opplagt lesetrening som trengs for at de skal kunne lese raskt. Aurora kan umulig lese Harry Potter – eller noe annet mer høyverdig (hva er mer høyverdig barnelitteratur da?) selv nå, selv om hun kanskje kan dekode hvert enkelt ord. Hun vil måtte øve seg i mange, mange, mange timer på enklere tekster før hun er i stand til å lese så mye.
Rent bortsett fra spørsmål om kvalitet er vel dette gjengs for barn som lærer å lese? Aurora er relativt tidlig ute som har knekket lesekoden før hun er syv. Jeg antar at det fins mye eldre barn som fortsatt ikke orker å lese en hel bok, ikke fordi de ikke vil kunne forstå innholdet, men rett og slett fordi det er for krevende, for slitsomt, å LESE? Jeg vet at jeg selv hadde glemt hvor mye ARBEID det er å lese inntil jeg så Aurora slite med det.
Jeg tror at det er det at jeg som barn leste hundrevis av Enid Blyton og Nancy Drew og Bobsybarna bøker som gjør at jeg nå leser smertefritt og automatisk.
2. ER DET SÅ ILLE MED UNDERHOLDNING DA?
Jeg leser fortsatt skvip, jeg, og elsker det. Jeg leser de rosa bestselgerne de selger på flyplasser – ikke Margit Sandemose (foreløpig) men Marian Keyes og sånt no, sånne bøker som fyker fort av gårde og ikke alltid har helt sammenhengende språk og det er VIDUNDERLIG å lese en 600-siders bok på en dag av og til.
Harry Potter liker jeg også godt. Jeg syns det er bra litteratur, jeg. Det er godt skrevet, syns jeg, i hvertfall i original, jeg har ikke lest oversettelsen. Plottet er både spennende og sammensatt. Store temaer diskuteres på måter som fungerer for barn – for eksempel er Dementorene en fantastisk metafor for depresjon, akkurat som de derre hva de heter, bømenn tenker jeg på dem som, som du kun kan trylle bort ved å latterliggjøre dem, det er en flott metafor for mye annet som plager både barn og voksne i hverdagen.
Og jeg er litteraturviter så det så! 😉
3. INFANTILISERING?
Jeg liker godt å lese barnelitteratur – men jeg gjorde det neste aldri før jeg selv fikk barn og det ble legitimt sånn sett. Nå leser jeg også ung voksen litteratur bare for meg selv i tillegg til å lese høyt for Aurora, og det er en sann nytelse.
Jeg syns vi skal ha like stor respekt for barnelitteratur som for voksenlitteratur – i hvert fall i utgangspunktet. Å kalle det infantiliserende å lese barnelitteratur i tillegg til voksenlitteratur er jo som å erklære barndommen vår som irrelevant. Det er den ikke!
27/06/2003 at 23:17
Du har sikkert rett i at din lesning av Frøken Detektiv m.fl. la grunnlaget for din nåværende boklesing. Problemet er at vi nok en gang har med enkelttilfeller å gjøre, og som forsker (hey, du nevnte det først! 🙂 burde du vite at det ikke er nok. Med bakgrunn i min egen leseerfaring kunne jeg å argumentere med at lesing av denne typen bøker gir manglende trening i håndtering av mer komplekse tekster som fungerer på flere plan (det er disse tekstene som representerer den virkelige utfordringen i voksenlivet) eller – som artikkelforfatteren er inne på – danner et overfladisk bilde av virkeligheten. Men jeg vil altså ikke påstå det, bare gjenta mitt spørsmål: finnes det studier som klart bekrefter at lese-bøker-hypotesen holder vann?
Jeg ville aldri drømme om å si at HP-bøkene var skadelige, og jeg liker dem som sagt selv. Det jeg reagerer på, er dels et ubegrunnet syn på lesing av tjukke bøker som _godt i seg selv_, og dels smaks- og kulturrelativismen som ligger implisitt i denne holdningen. Det underlige er at voksne ikke nøler med å stille kvalitetskrav til tv-programmer, videospill eller maten unger skal konsumere, mens det tydeligvis gjelder andre regler for bøker. Det sier seg selv at en bokforfatter reagerer på slikt!
30/06/2003 at 13:15
Hva angår bare-de-leser-debatten
Denne helga har stort sett gått med til tre ting – å være totalt oppslukt av Harry Potter 5, sniffing