Det er selvsagt ikke overraskende når en 96-åring går bort, men dagens nyhet om Katharine Hepburn var likevel vemodig. Hun var den siste gjenlevende av en skuespillergenerasjon som inkluderte Clark Gable, Greta Garbo, Humphrey Bogart, James Stewart og Cary Grant. I minneordene legger mange vekt på de fire Oscar-statuettene hun vant og filmer som Guess Who’s Coming to Dinner og African Queen, men for egen del syns jeg hun er på sitt beste i den herlige Howard Hawks-komedien Bringing up Baby fra 1938, hvor hun spiller mot Cary Grant.

Det kan godt tenkes at noen av filmene hennes dukker opp på TV i nær fremtid (spesielt hos SVT finnes det folk med filmkunnskap), og i så fall kan noen timer i selskap med ekte filmstjerner (i motsetning til dagens svulmende muskelberg som trenger avansert datagrafikk for å trekke oppmerksomheten bort fra den tjukke østerrikske aksenten) anbefales. Det er forøvrig ikke helt sant at alle heltene er døde – Jack Nicholoson kan når han vil, for eksempel. About Schmidt er et oppløftende eksempel på at nyanserik skuespillerkunst ikke helt har måttet vike for tanketomt effektmakeri i kristtornskogen.