Okei, så klarte jeg ikke å la tastaturet være i fred. 😉 Men jeg syns altså dette stamtreet over programmeringsspråk er såpass interessant at jeg måtte poste pekeren (via Robot Wisdom). Jeg ante ikke at det finnes over 2300 programmeringsspråk i verden, at storparten av dem er i ferd med å gå i glemmeboken, og at forskere nå forsøker å redde de døende språkene.
Det er tolv år siden jeg gjorde seriøs programmering, noe som viser seg ved at språkene jeg har brukt/prøvd ligger skremmende langt til venstre på figuren. Mitt første programmeringsspråk var (kanskje underlig nok) ikke BASIC, men Simula (på listen over utrydningstruete språk). Jeg hadde ingen hjemmemaskin i 1984, og ble først kjent med programmering i forbindelse med informatikkstudiet på Blindern. På Astrofysisk institutt var Fortran fremdeles vanlig på slutten av 80-tallet, så derfor ble hovedoppgaven min skrevet i dette språket.
På min første hjemmemaskin brukte jeg Pascal og Logo (en slektning av Lisp). Rundt 1991 regnet jeg fremdeles meg selv som en habil programmerer, men paradoksalt nok var det BASIC som ble brukt til min siste seriøse programmeringsjobb: et program som beregnet stjerneposisjoner, som så ble brukt til å plotte stjernekartene i min første bok.
Siden har jeg tatt en titt på C og blitt behørig avskrekket, jeg har sett på Java og blitt forvirret, og jeg har lastet ned Delphi og Kylix uten å gjøre annet enn å leke. Siden jeg nå bruker Linux, AKA programmererens våte drøm, burde jeg nok lytte til kamerater som tidvis tipser meg om språk jeg burde se på. Bjørn er f.eks. Python-fantast, mens Rune er Javamann (ordspillet er helt utilsiktet :-).
Hvorom alt er: stamtreet fikk det til å rykke litt i programmerermusklene. Jeg husket med ett hvor morsomt det var å få datamaskinen til å gjøre nøyaktig det jeg ba den om. Men om det er nok til at jeg skaffer meg boka som trengs, se det tviler jeg på. “Men jeg orker ikke det, jeg orker det simpelthen ikke…”
04/07/2003 at 10:01
Nydelig diagram; takk!
Selv inbiller jeg meg at jeg var blant de siste i Norge som brukte Simula i faglig sammenheng, og blant de første med Java. Men jeg påstår _ikke_ at jeg var hverken den første eller siste! (Simula: SimTech AS, konkurs våren 1988. Java: Gataway til MobilInfo for Telenor Mobil, 1997.)
Derfor er det gøy å se at Java bokstavelig talt ble plassert på samme linje som Java. Etter noen års mellomspill med C++, var Java på mange måter en retur til det gode og enkle i Simula.
Jeg har også prøvde meg med Python, men kom aldri skikkelig inn i det. For en med bakgrunn i Simula, tror jeg nok at Java vil være enklere, tryggere og bedre!
04/07/2003 at 10:10
Hvorfor er jeg _så_ lite overrasket over at det kommer fra deg? 😉
Men jeg ser poenget ditt. Det at Java tydeligvis blir standarden på mobiltelefoner og PDAer fremover, er jo et tungtveiende argument. Har tidligere omtalt astronomiprogrammet Solun – http://www.newth.net/eirik/archives/000055.html. Det viser jo hvordan Java kan brukes til å lage noe som funker på de fleste plattformer.
05/07/2003 at 18:31
Flott blogg, hr. Newth. Ikke så mye fluff som vanlig er andre steder 🙂
Uansett, fint diagram (synd det ikke var oppdatert, mye spennende har skjedd de siste årene). Ang. Python vil jeg anbefale deg: Ikke kjøp noen bok! Python er i mine øyne et av de mest og best dokumenterte språkene som finnes. Start med innførings-essayene på Python-siten (www.python.org). Du vil erfare at Python er et no-nonsense språk med verdens mest lettleste syntaks. I tillegg har python et tvers gjennom vakkert design. Det er i sannhet programmeringens svar på esperanto. Det er veldig anvendelig, både for begynnere og avanserte brukere.
Etter denne reklamen skylder jeg å påpeke at mange finner høy-nivå syntaksen noe uvant, men det venner man seg alltids til.
05/07/2003 at 20:48
Takker for rosen! I bunn og grunn er det to ting som holder meg unna programmeringen: mangel på tid til å gjøre det skikkelig, og et prosjekt som engasjerer meg nok til at jeg er villig til å sette av tid. Har noen ideer til programmer, og kjenner av og til at det klør, men ikke nok. I alle fall ikke foreløpig.
Min Python-brukende kompis Bjørn kommer forresten til byen i slutten av måneden, så da regner jeg med å bli utsatt for mer reklame/press/forsiktig mobbing… 🙂
13/07/2003 at 02:50
Registrerer at det stakkbaserte FORTH regnes som utdødd på herværende stamtre, selv om det har fått æren av å betraktes som forløperen til det alt-annet-enn-utdødde sidebeskrivelsesspråket for laserskrivere (PostScript). FORTH selv rakk imidlertid såvidt å bli med på mikrodata-“revolusjonen”, i den forstand at det ble ROM-basert “OS-språk” (vs M$ BASIC i bortimot alle 80-talls 8-bitsmaskiner) i maskinen Jupiter ACE, http://www.old-computers.com/museum/computer.asp?c=147, utviklet/produsert av nå forlengst forsvunne Jupiter Cantab.
Selv har jeg gleden av å kunne knotte litt på en slik maskin, som jeg nettopp “vant” på eBay (“vant” = “bød høyest for og således fikk æren av å betale dyrt for :-] ). Artig liten dings, som minner meg på hvor stor variasjon det i og for seg var blant hjemmedatatilbudene på tidlig 80-tall. Den store ulempen, inkompatibiliteten, skal dog ikke glemmes, men slik har jo alle bransjer vært i sin spede barndom (til og med den nå litt mer modne bilbransjen — det var ingen selvfølge å finne pedalene der man var vant til det i bilene på begynnelsen av forrige århundre).