Jeg mener å huske at det en gang fantes en serie med kort med påskriften “Lykken er…”. Fortsettelsen var gjerne “…en varm hundevalp”, “…kakao en tidlig vintermorgen” osv. For en forfatter er fortsettelsen: “…å åpne et eksemplar av sin siste bok og kjenne duften av fersk trykksverte slå opp fra sidene.” Igår ble Liv i universet levert fra trykkeriet, og jeg fikk ta med meg et forfattereksemplar.
De neste par ukene skal boka sendes ut til aviser og andre medier, og så lanseres den den 1. september. For en gangs skyld er jeg veldig fornøyd med resultatet. Ikke minst har illustratør Ann Avranden gjort en kjempejobb. Klikk på ikonet til høyre for å se en forstørret utgave av forsiden. Det mystiske dyret nederst på siden er en “rotoklo”, et tenkt romvesen vi utviklet i felleskap over en clafoutis i fjor sommer.
20/08/2003 at 14:12
Gratulerer!
20/08/2003 at 14:23
Tackar, tackar… 🙂
20/08/2003 at 20:17
Stiligste rotokloen jeg har sett på lenge….
20/08/2003 at 21:18
Ja gratulerer!
Tøft dyr!
20/08/2003 at 21:33
Og jeg kan love at dyra inni boka (produkter av en liten hobbyvitenskap jeg kaller “spekulativ biologi” 🙂 er vel så kule. Selv om rotokloen (en predator som jakter på rotokveg) er en favoritt…
21/08/2003 at 07:59
Herlig & gratulerer!
Dette må da være den perfekte gave til alle jenter/damer som heter Liv!?
PS: Trist faktum; CD-er lukter ikke slik som Vinyl 🙁
21/08/2003 at 09:21
Vel, du skal jo (som vanlig) få et forfattereksemplar, Rune! Forøvrig er du ikke den første som har konstatert at det er et ordspill i tittelen. Svigermor heter nemlig Liv. 🙂