Historien om Andy som rev ut innmaten i en Mac G5 fordi han egentlig ønsket seg en Dell, gikk sin seiersgang på nettet igår. Andy har forlengst innrømmet at det var en privat spøk som fikk større spredning enn ønsket, med en kommentar det er verdt å merke seg: “So many people were pointing out what a stupid thing to do, so many people were telling me of feeling sick, some even said they cried. […] There are an amazing number of people who are emotionally attached to inanimate objects such as computers.” Om det er én god ting å si om Windows, må det være at brukerne sjelden utvikler de selotiske og hoverende trekkene som er så fremtredende hos endel macbrukere.
01/02/2004 at 13:25
Hehe 🙂 Føler meg truffet og gliser rått!
Men egentlig, det å bli knyttet til ting er vel ikke noe som begrenser seg til datautstyr – smykker, klær, redskaper, hus, ditt barns første tegning av en hodefoting, praktutgaven av yndlingsromanen din… Jeg syns bare det er fint om jeg faktisk LIKER en ting som jeg arbeider med store deler av døgnet 🙂
01/02/2004 at 13:47
Mitt problemet er _graden_ av tilknytning og måten tilknytningen kommer til uttrykk på. Mange av kommentarene i Dagbloggpostingen (for ikke å si postingen i seg) er symptomatiske i så måte. Det er _helt_ OK at man verdsetter noe, men ukritisk tilbedelse av det som til sjuende og sist er et redskap – en spade utstyrt med bjeller og fløyter om man vil – synes jeg lite om. For egen del har jeg problemer med å sidestille individuelle kulturuttrykk (det være seg barnetegninger eller romaner) og masseproduserte industriprodukter utviklet og markedsført av verdens ledende reklamefolk. Men det er kanskje bare meg. 🙂
01/02/2004 at 16:07
Etter mitt syn er det ikke noe unikt i reaksjonene ifra Mac miljøet sammenlignet med andre kulturelle grupperinger. Tror heller det er mere interessant at akkurat slike følelser er så blatte i visse andre mer utbredte miljøer visst vi snur på flisa. 😉
JHH
01/02/2004 at 18:00
Og slik taler et ekte medlem av kulten. 😉
Bare så det er sagt: jeg syns flere av de nye macene er snasne, og absolutt verdt å vurdere neste gang jeg er på markedet. Men jeg vil i så fall kun vurdere dem som det de faktisk er: maskiner av metall, plast og silisium. Bra til visse ting, dårlig til andre ting, som elektronikkprodukt betraktet både kortlivete, skjøre og dyre. At den nesegruse beundringen for et datafirma og dets gründer kan ha sine negative sider viser denne postingen av den ellers svært oppegående Steven Johnson: http://www.stevenberlinjohnson.com/movabletype/archives/000131.html .
Her er poenget at Johnson fikk levert en defekt G5, og tok maskinen med i taxi til sin lokale Apple-leverandør. Johnson er ikke oppgitt over at et så dyrt produkt umiddelbart måtte til reparasjon, ei heller reflekterer han over at han var _heldig_ som slapp unna med å bruke verdifull arbeidstid pluss taxipenger på å få reparert maskinen (alternativet ville tydeligvis vært å returnere maskinen til Apple og vente en uke).
Istedenfor å reagere som en sunn og frisk forbruker, skriver han følgende om produsenten av sin “beautiful new machine”: “But sometimes the measure of a great company lies in how it deals with the inevitable screw-ups that do occur.” Uh-huh. 🙂
02/02/2004 at 05:05
M-m, du har rett i at jeg er “en av dem”. Og vi godtar nok en del med en klump i halsen visst vi må. At det er en viss dyrking her er det heller ikke tvil om. Men det er ikke det samme som at vi har ett ukritisk og u-observant syn på Apple, tvert om. Det var mange Mac brukere som skvatt godt i stolen når førstesiden til Apple ble dekket av Pepsi flasker nå nylig. Sett i perspektiv, er det jo ingen som bryr seg om hvordan første siden til Compaq eller Dell ser ut. Tingene blir gått i sømmene som bare dét i Mac miljøet. Steve Jobs vet veldig godt at vi er til stede å følger med. Hele selskapet er gjennomsyret av en kultur med Steve som smittekilde. Synes personlig det er mye morsommere å være PC (mac altså) bruker på denne måten jeg. Det blir så mye _mér_ på en måte. “Galskap”, ja. “Ukritisk”, ikke sjangs. =)
JHH
05/02/2004 at 07:41
Wired har nå et intervju med den famøse Andy, som raskt fikk innboksen sin sprengt av, mer eller mindre, hatpost:
“For some, their reaction was akin to me butchering their parents or a beloved pet”. Ikke er det alle som nå tror ham på at det var en bløff, heller. Det er de som mener at dette er noe han har sagt seinere for å beskytte seg selv…
05/02/2004 at 09:08
Fant den på http://wired.com/news/mac/0,2125,62157,00.html – jaiks! Intervjuet understreker jo det som var mitt poeng: av og blir overdreven entusiasme bare trist og skremmende, på en fotballpøbelaktig måte. Selv om enkelte av epostene til Andy nok er mest er ment som spøk, kan man ikke bli annet enn forstemt av at noen gidder å skrive slikt: “Turning a perfectly good dual G5 into a crappy PC was the ticket that got you to hell […] And if you were in front of me I’d pop a corn-born Teflon bullet from my Glock in your fucking face.”
05/02/2004 at 11:13
Uvanlig lite serviceminded av meg å glemme å legge inn peker til artikkelen. Takk for assistansen 🙂