Jeg kunne ikke si meg mer enig med Elin Sjursen når hun kommenterer et utspill fra Torill Mortensen i Aftenposten. Det er forbløffende at en oppegående databruker – enn si forsker – kan få seg til å si at “Vi har utviklet en kultur hvor vi kan ha fysisk kontroll over barna. Da er det ikke lett for barna å skape sine egne rom å leke i. Dataspill er det perfekte svaret på overvåking: barna er stille og på plass. Det er de voksne som har skapt et samfunn hvor dette er det beste alternativet.”
I tillegg til Elins utmerkede motsvar, slår det meg at Mortensen neppe kan ha lagt merke til at tantefløyen av norsk politikk (anført av det tidligere barneombudet og Laila Dåvøy) bruker store ressurser på å fortelle hvor skummel datateknologien er. Den blir ikke sett på som et velegnet middel til kontroll og overvåking. Og min (ikke ubetydelige) erfaring med læreres og foreldres forhold til barns databruk tyder absolutt på det samme: å gi barn tilgang til spill og nettjenester er for mange i praksis det samme som å slippe taket i dem. Og nei, de vet ikke nødvendigvis hvor barna sitter/ligger og spiller. Dagens spillmaskiner er i høyeste grad bærbare, og fraktes rundt etter behov.
10/06/2004 at 14:13
Hei Erik! Takk for trackBack’en:-) Jeg skulle onske Torill hadde giddet a svare pa dette, men stillhet er jo ogsa ett slags svar.
Noe som bekymrer meg ganske mye er hvordan spill forskere ofte lager avtaler med spill industrien (Jenkins fra MIT f.eks, fikk penger fra EA) slik at de ofte blir veldig ukritiske i sin spill forskning. Man slar ikke den handen som gir en mat. Jeg mener absolutt ikke at ALLE spill er “farlig” for barn, heller at vi voksne trenger a sette grenser rundt spilling og sette oss inn i hva som skjer i spillene de tar del i. Mange spill pavirker barn i stor grad, og forskningen rundt dette er veldig ny og slettes ikke omfattende, slik at nar Toril gjentatte ganger gar ut i media og repeterer at “spill er ikke farlige” med en slik flasete begrunnelse som hun har, da ma man jo bli litt bekymret. Kanskje hun ikke er klar over det ansvaret hun har.
10/06/2004 at 14:25
Jeg har forsøkt å diskutere med Torill Mortensen før – http://www.newth.net/eirik/archives/000171.htm – men opplevde ikke annet enn at hun angrep mine synspunkter (på feil premisser, i mine øyne) uten å ville ta en diskusjon. En påfallende arbeidsmetode for en forsker, spesielt for en som jobber med medier som i ordets alle betydninger er åpne for debatt.
13/06/2004 at 21:46
Torills kommentar om å ha fysisk kontroll over barna når de sitter og spiller dataspill betyr vel nettop det. Da vet vi at de ikke er utendørs og kan bli overkjørt, falle ned i et hull eller treffe på en sint mann med øks. Hun sier jo ikke noe om at man *mentalt* kontrollerer barna. Deres indre verden er vel like privat som vår. Og det er jo bra.
14/06/2004 at 08:42
Akademikere som blogger med kommentarfunksjonen skrudd av er noe for seg selv. Likevel, jeg vil ikke legge for mye analyse i et intervju ettersom det mellomleddet journalister er kan endre på mange viktige nyanser.
Likevel, den beskrivelse av fysisk kontroll som brukes i artikkelen kjenner jeg godt fra bruk av VHS som barnevakt. Det kan sikkert argumenteres med at gode dataspill gir mer rom for lek enn video, og spill kan også få barna til å sitte foran skjermen i lengre perioder enn video.
Bruken av ordet “perfekt” er jeg litt tvilende til. At det ikke er lett form barna å skape sine egne rom å leke i avhenger nok litt av barnas alder og individuelle behov, men det er noe som skurrer litt her også. Ta f.eks. ordet barn. Det er et begrep som spenner over en veldig bred gruppe. Dermed er mitt inntrykk at dette antagelig ikke er noe utspill, det er heler et intervju som er mislykket fra et faglig synspunkt.
14/06/2004 at 15:27
Problemet med kontroll-formeleringen er altså at Torill Mortensen helt overser det faktum at dataspill (i likhet med så mange andre spill) ikke lenger behøver å spilles på et sted som gir foreldrene kontroll. Noen stikkord er nettspill, Gameboy Advance og spilling hos venner. Ellers tror jeg du har rett, Håkon: det er nok intervjuet i seg som er dårlig. Da er det desto viktigere at en forsker retter opp eventuelle misforståelser, dog…
16/06/2004 at 21:50
Hei
ante ikke at dere hadde diskutert dette i det hele tatt. Men enig, når dere sier det slik ser det rart ut. Poenget mitt er som Ulla Rahbek sier: at dataspillene gjør at vi vet hvor barna er.
“perfekt” skriftlig kommuniserer ironi dårlig. Personlig er jeg sterkt kritisk til en kultur som gjør at barn blir kontrollert strengere og strengere fysisk. Jeg synes det er et problem at vi lever i et samfunn hvor det blir mindre og mindre plass for den frie utfoldelsen. Jeg tror ikke dataspill er den beste løsningen for barna. Jeg tror dataspillene er løsningen på de voksnes behov for kontroll over barna. Derfor mener jeg at det ikke er teknologien som passifiserer, men kulturen og samfunnet.
Jeg håper det oppklarte noen av spørsmålene?
Og Håkon Styri – Jeg liker friheten til å blogge som jeg vil, nettopp at jeg selv kan velge hvordan min blogg skal være, er viktig for meg. Jeg vet at andre ikke liker min stil, det har vært sagt høyt og tydelig av andre norske bloggere, og de har selvsagt full frihet til å mislike den.
16/06/2004 at 23:38
For ordens skyld bør jeg vel påpeke at min bemerkning om blogger uten kommentarer ikke er et uttrykk for at jeg misliker slike blogger. (I enkelte sammenhenger har jeg faktisk fått litt mer sans for tilbaketråkk enn kommentarer.)
16/06/2004 at 23:50
Vel, nei, jeg syns ikke egentlig det ble så veldig mye klarere. Men la nå det ligge. 🙂 Ad kommentarer i blogger: jeg har tidligere sagt mitt om den saken, men vil bare påpeke at denne bloggen akkurat nå demonstrerer et interessant poeng med kommentarer. I løpet av denne dagen har fire mennesker jeg aldri tidligere har kommunisert med, lagt inn kommentarer her. De sier ikke nødvendigvis ting er enig i, men de er alle på sitt vis med på å berike denne bloggen. Det verdsetter jeg, og det håper og tror jeg leserne er enige med meg i.
Ellers finnes det en kommentarfri måte å holde seg underrettet på, og det er å åpne for tilbaketråkk. Jeg passer alltid på å pinge blogger jeg omtaler, såsant det er teknisk mulig.