Dette blogges fra Live-CD-versjonen av Ubuntu 5.04, AKA “Hoary the Hedgehog”, på en Thinkpad T40. Det tøysete og nerdete navnet skjuler en distro som for alvor begynner å leve opp til slagordet “Linux for Human Beings”. På maskinvarefronten ser det ut til at det meste nå fungerer som det skal (tidligere har det vært tralete å få det innebygde wifikortet til å fungere, nå ble det gjenkjent, konfigurert og koblet til nærmeste trådløse nettverk av seg selv). Ubuntu baserer seg på Gnome versjon 2.10, et ukomplisert og minimalistisk grensesnitt (den som ønsker seg det mer fargerike og lettere konfigurerbare KDE-grensesnittet, har selvsagt et alternativ i Kubuntu).
Ordet ubuntu er afrikansk og betyr bl.a. “menneskelighet til andre”. Prosjektet, som tar utgangspunkt i Debian, ble startet av den sørafrikanske datagründeren og romturisten Mark Shuttleworth. Han har lagt stor vekt på hvor viktig åpen kildekode kan bli for hjemkontinentet hans, og i dette intervjuet snakker han om veien videre. At Shuttleworth er en vellykket forretningsmann, merkes blant annet på fokuset på konkrete brukerrettede forbedringer (ofte mangelvare i åpne programvareprosjekter). I oktober lanseres neste Ubuntu, og om den sier Shuttleworth: “We want to make it almost guaranteed that if you buy a laptop in the store, it will just work with Ubuntu.”
Til hvilket det bare er å applaudere. Støtten for bærbare har lenge vært et smertensbarn i Linux-sammenheng, og det er ikke en situasjon vi kan leve med i et marked hvor det nettopp er bærbar-segmentet som vokser raskest. I juni er det på tide å oppgradere systemet på den stasjonære her i huset, og da står valget mellom Fedora Core 4 og Ubuntu. Mye tyder på at det er sistnevnte som stikker av med diskplassen og lojaliteten min denne gangen. 🙂