Jeg regner meg som en god bekjent av Jostein Gaarder. Jeg har hatt flere interessante diskusjonskvelder med ham, har lest mye av det han har skrevet og er ikke et øyeblikk i tvil: vi snakker om en mer enn normalt oppegående, belest og tolerant mann. En mann det utvilsomt smerter å måtte si:

Jeg skrev krasst om staten Israel og forestillingen om å være Guds utvalgte folk. Med hånden på hjertet kan jeg si at jeg er lei meg på vegne av alle enkeltpersoner og jøder jeg har såret.

Nei, Gaarder er verken antisemitt, uvitende om Holocaust eller for den saks skyld en nyttig idiot. Men han er en dårlig kronikkskribent. Han burde ha skjønt at Midtøstenspørsmålet engasjerer folk for sterkt til å egne seg som utgangspunkt for litterære eksperimenter. Tonen i kronikken var ikke så mye krass som overspent, krydret med setninger som: “I to tusen år har vi terpet humanismens pensum, men Israel hører ikke.”
Journalist og forfatterkollega Mona Levin kommer ikke stort bedre ut av debatten når hun sier at innlegget er det styggeste hun har lest siden “Mein Kampf”. Det kan ikke bety annet enn at hun har levd en meget beskyttet tilværelse som leser, og blant annet unnlatt å lese de mange genuint antisemittiske kommentarene som med jevne mellomrom dukker opp i kommentarer til bl.a. Aftenpostens artikler.
Og når Roy Jacobsen avviser Gaarders kronikk med at “dette er en forsvarskrig” og “alle land ville ha gjort det samme”, har han plassert seg grundig på siden av et verdenssamfunn som (med unntak av USA) har kritisert Israel for overvold og uproporsjonalitet. Mange av de øvrige forfatterkommentarene (Erik Fosnes Hansen: “Dette handler ikke om religion, men om politikk”) bekrefter inntrykket av en stand som blunker forvirret mot det offentlige søkelyset, når det kommer fra et annet hold enn det normale.
Det er slikt som får en til å lure på om det ikke også hadde vært på sin plass med litt kronikktrening på de mange skrivekursene man starter rundt om i landet. Et bloggekurs hadde heller ikke vært å forakte. For samtidig med Gaarderstriden, et ganske annet sted, har Anne B. Ragde sagt hva hun mener om Midtøsten-konflikten:

La oss innse følgende: Israel er et 58 år gammelt MISLYKKET AMERIKANSK EKSPERIMENT. På tide å ta følgene av det, kanskje..? [] Nevada-ørkenen er romslig og grei, plass til mange Israel der. Bare å fikse litt vanntilførsel etc. Kanskje USA burde ta the ultimate responsibility for hele greia??

Rene ord for pengene, men såvidt jeg kan se ennå ikke omtalt av norske massemedier. Derimot brukte “Dagsnytt 18” i kveld mye tid på et par bloggpostinger av Andrew Sullivan for time.com (basert på en høyst uautorisert oversettelse), hvor han kaller Gaarder for antisemitt. Nåvel. Profet i eget land og alt det der. Egentlig en ganske passende metafor, Gaarders kronikk tatt i betraktning.