Et menneske som delvis er robot, kalles for en kybernetisk organisme, eller en kyborg. I boka “Fremtiden – hva skjer etter 2000?” skriver jeg følgende om hvordan de første kyborgene vil dukke opp:

I dag er det kostbart å lage mekaniske armer, og de er tungvinte å bruke. Her kan legevitenskapen nyte godt av forskningen på roboter. Hvis vi klarer å bygge menneskelignende roboter, kan mennesker utstyres med robotarmer og robotbein. Funksjonshemmede vil kunne bevege seg like lett som funksjonsfriske. Siden lemmer laget av plast og metall er sterkere enn menneskenes naturlige lemmer, blir det kanskje slik at et menneske med robotbein løper fortere enn et menneske med naturlige bein. Og robotarmer kan bli mange ganger sterkere enn naturlige armer.
[…] Nå er det vanlig med kosmetisk kirurgi, der man kan få forandret utseendet ved hjelp av operasjoner. I fremtiden kan dette gå mye lenger. Da kan kirurger bytte ut store deler av kroppen til et friskt menneske fordi vedkommende ønsker seg en raskere og sterkere kropp. Kanskje vil vi kalle det for kroppsforbedrende kirurgi.

10. januar 2008 skrev New York Times om Oscar Pistorius, den sørafrikanske sprinteren med to beinproteser som har satt flere paralympics-rekorder, og som nå vil satse på olympiaden for funksjonsfriske i Beijing senere i år. Det har ført til protester fra andre idrettsutøvere, fordi det viser seg at Pistorius’ proteser er langt mer energieffektive enn menneskelige knokler, sener og muskler. Protesene, som har form som to bøyde blader, kan allerede ha bidratt til at Pistorius løper fortere enn funksjonsfriske kvinner på samme nivå, mens avstanden til mannlige løpere stadig knappes inn. Eller om man vil: Oscar Pistorius’ mekaniske bein er i denne situasjonen bedre enn naturlige bein.
Trenden jeg nevner i boka mi er i grunnen ganske lett å se for seg. Utviklingen av proteser drives ikke bare av medisinsk forskning og materialvitenskap, men også av elektronikk og robotikk. Samtidig har vi de siste tiårene sett en eksplosiv økning i viljen til å gjøre varige inngrep i kroppen, det være seg piercing og tatovering eller kosmetisk kirurgi. For førti år siden var det utenkelig at norske kvinner skulle betale i dyre dommer for brystimplantater, om førti år kan “kroppsforbedring” ha gjort sitt inntog for alvor. Det er neppe en konvensjonell idrettsutøver som blir den første til å velge erstatte egne bein eller armer med noe langt mer effektivt i metall og plast. Tenk heller i retning av ekstremsportutøvere.