Rune (som driver med så mye spennende at han burde få seg en blogg 🙂 sendte meg en peker til Guardian Online. Det viser seg at CD-salget i Storbritannia økte med 3 % i 2002, som altså var preget av økonomisk krise og konkurser over en lav sko. Mot denne bakgrunnen blir platebransjens påstand om at filbytting skader platesalget enda mer absurd. (Det hindret ikke BBCs reporter i å gjenta påstanden uten motforestillinger da kanalen dekket samme sak.)

Artikkelforfatter Victor Keegan har et artig poeng når han påpeker at folk faktisk er villige til å betale absurde priser for et produkt de ellers får gratis, bare det markedsføres på riktig måte. Han mener musikkbransjens mektige menn bør ha flasker med kjøpevann stående på skrivebordet for å minne seg selv om dette.