Jeg er for tiden i ferd med å planlegge PC-kjøp. Og for en heltidsskribent er det ett stk. datatilbehør som vies sørgelig liten oppmerksomhet i alle annonsene. Et godt tastatur er like viktig for forfatteren som gode sko er for menneskeheten i sin alminnelighet. Velger man feil merkes det fort i fingertupper, håndledd og skuldre, og derfor betaler jeg gjerne noen hundrelapper ekstra for et av de bedre merkene på markedet, (til dømes Logitech eller * korser meg raskt * Microsoft).

Men ingen av dem kan i mine øyne måle seg med tastaturenes Rolls-Royce, IBMs 101-knotters tastatur fra 1980-tallet. Dette handler dels om nostalgi – en av mine første sommerjobber besto i å taste inn data på en original IBM-PC – men først og fremst handler det om tastemotstand. Jeg liker et tastatur med stålkarosseri som tåler at jeg dæljer løs på det i inspirasjonens hete. Den kraftige klikkelyden – et produkt av den solide fjæringsmekanismen under hver tast – er bekreftelsen på at jeg faktisk gjør noe.

Det høres kanskje trivielt ut, men er altså ingen uviktig sak for en frilanser som sitter hele dagen foran tastene. Tastaturets betydning viser seg hver gang jeg må jobbe ved en fremmed maskin, eller når jeg skriver på min bærbare. Det slarkete, pinglete laptoptastaturet fører til flere feiltastinger og lavere arbeidseffektivitet. Jeg syns til og med det går ut over inspirasjonen. Men det kan selvsagt ha mer med flyttingen å gjøre…

Jeg ble minnet om min gamle favoritt da jeg kom over en artikkel på MSNBC (via Gizmodo). Her fikk artikkelforfatteren reparert sitt gamle IBM-tastatur hos PCkeyboard.com, og det viser seg at firmaet også har nygamle tastaturer på lager (dvs gammelt tastatur med moderne kabel og plugg). $ 49 er ikke allverden, selv etter at frakt, toll, moms og grums er lagt til. Hmmm…