reddes med FrPs hjelp (et parti som ellers ikke har kviet seg for å uttale seg krasst om fremmede religioner). Synd for de av oss som er enig med rettshistoriker Jørn Øyrehagen Sunde i at blasfemiparagrafen ikke hører hjemme i et moderne samfunn. Paragrafens ordlyd er forøvrig: “Den som i ord eller handling offentlig forhåner eller på en krenkende eller sårende måte viser ringeakt for nogen trosbekjennelse hvis utøvelse her i riket er tillatt eller noget lovlig her bestående religionssamfunds troslærdommer eller gudsdyrkelse, eller som medvirker hertil, straffes med bøter eller med hefte eller fengsel inntil 6 måneder. Påtale finner bare sted når allmenne hensyn krever det.”
Ganske ullent, med andre ord. Selv har jeg ved flere anledninger sagt og skrevet ting i offentlighet som kan oppfattes som ringeakt for andres trosbekjennelse. Blant annet omtalte jeg kristendommen som en “religion av og for geitegjetere” i et radiointervju (det hørtes mye morsommere ut da jeg sa det, OK? 😉 I lovens strenge forstand kunne jeg nok ha blitt anmeldt, men i og med at paragrafen er “sovende” ville sjansene for tiltale ha vært ørsmå. Blasfemiparagrafen er altså ikke bare en anakronisme, den bidrar også til å styrke inntrykket av politikere som holder liv i meningsløse lover for lovenes egen skyld. Dobbelt ironisk at det kommer fra FrP, med andre ord.