Det lett surrealistiske motivet over er et ultraskarpt nærbilde av en solflekk (det er bare å godta at stjerna som gir deg lys og varme faktisk ser slik ut på kloss hold), tatt med det aller siste innen avansert, adaptiv optikk. Det enestående bildet er faktisk tatt fra bakken, ikke med et rådyrt, fancy-schmanzy romteleskop. Bakkeobservatorier kan fremdeles rule OK. Så det så!
12/10/2005 at 19:08
Det er vel ikke akkurat slik det ser ut?
Jeg lurte litt på hvorfor det ikke var noen farger. Sitat: The image was taken in G-band, a blue part of the spectrum (430.5 nm) where magnetic features stand out in high contrast.
Uansett er herlig bilde; takk!
12/10/2005 at 19:38
> Det er vel ikke akkurat slik det ser ut?
Close enough for jazz, man. 😉 Eller for å si det slik: øynene dine er mer enn sensitive nok i den blå delen av spekteret til at dette er en grei approksimasjon.
13/10/2005 at 08:20
Og jeg kan få den enda skarpere med unsharp mask i Picture Publisher, http://styrheim.com/images/sunspot.jpeg. Hvilket vil si at jeg ikke nødvendigvis stoler på fiksfakserier for å få skarpere bilder, et skarpere bilde gir ikke nødvendigvis er riktigere bilde.
13/10/2005 at 09:39
Sant nok, men her er det viktig å skille mellom datainnsamling og bildebehandling. Det er førstnevnte vi snakker om her: bruk av adaptiv optikk i et smalt spektralområde er standard astronomisk prosedyre, og grundig vitenskapelig dokumentert. Uklarheten skyldes min påstand om at Sola faktisk ser slik ut med det blotte øye, og _det_ kan i høyeste grad diskuteres. 🙂
14/10/2005 at 07:01
Minner meg om det spørsmålet jeg aldri fikk svar på under skoletiden. Vi fikk vite at alle syrer smakte surt. Men jeg klarte ikke helt å svelge (!) at konsentrert svovelsyre smakte surt. Hvordan kunne man vite det?
PS: Ekstra punktum på slutten av adressen fra Jan. Kanskje han bør legge ut en kopi med tilsvarende navn?