At åpne lisenser som Creative Commons egner seg godt til spredning og deling av faktatekster, er etterhvert svært godt etablert. Men hvordan forholder det seg med skjønnlitteratur? I flere år har science fiction-forfatteren Cory Doctorow vært frontfiguren for en praksis med å gi bort bøker på nettet, i håp om at det skal drive salg av papirutgaven. Doctorow selv mener at den ukonvensjonelle modellen fungerer godt, og det er det ingen grunn til å betvile at det gjør. Men spørsmålet er om ikke Doctorow, som også var tidlig ute med å blogge i stor skala, nyter pionérens privilegier. Med andre ord: hvor lett er det å være nummer to, tre eller fem hundre som gjør det samme?
Bloggasm har snakket med Peter Watts, som slapp romanen Blindsight på nettet for noen måneder siden, og Nick Mamatas, som gjorde det samme med Move Under Ground. I begge tilfelle var motivasjonen å skape oppmerksomhet om bøker som hadde solgt dårlig, men erfaringene var ganske ulike. Mens Watts oppnådde å få Blindsight trykt i et nytt opplag, registrerte Mamatas’ forlag knapt noen respons i det hele tatt. Mamatas selv er ikke i tvil om årsaken: i motsetning til Blindsight ble hans bok aldri pekt til av den svært populære bloggen Boingboing, som har ovennevnte Doctorow som en viktig bidragsyter. Slik bekrefter Move Under Ground at bloggosfæren ikke har avskaffet massemedier eller markedsføring som fag. Watts selv mener at det å bruke Creative Commons-lisensiering for å markedsføre verk har begrenset verdi:

What happens when everybody releases their work through a Creative Commons licence? Then it’s no longer newsworthy, and while it will certainly continue to make my work more accessible to people who already know of my existence, it certainly won’t lure in any new readers the way the Blindsight campaign has done. It’s a niche strategy, in other words. It only works as long as most artists aren’t doing it– and as long as that’s the case, I’d certainly consider releasing my future books under a CC license.”